Frivannsliv.no - Dykkerutstyr

Til fridykking og undervannsjakt året rundt i våre farvann anbefaler vi våtdrakter i neopren av OPEN CELL-kvalitet rundt 6mm tykkelse. Disse draktene er smidige og påføres med varmt vann (ta med thermos) tilsatt litt mild såpe(anbefaler Dr.Greves Intimvask uten parfyme og lav ph). Disse draktene holder veldig godt på varmen og er helt suverene.

Noen drakter (f.eks. Sporasub Diablo) leveres med et såkalt Metalite-belegg på innsiden. Dette skal i følge produsenten gi en ekstra varemgevinst, men gjennom vår omfattende kursvirksomhet har vi ikke kunne oppdage noen effekt ut av dette.

Når draktene har vært brukt endel ganger slites uansett belegget bort og har ingen effekt i forhold til enkel påføring.

OPEN CELL-kvalitet er det som fremdeles viser seg å være beste løsning på sikt, blant annet fordi at de "suger" seg fast til kroppen og isolerer bedre av denne grunn.

Hvor lett vi holder varmen er veldig individuelt, både kroppsbygning og stoffskifte virker inn. Har man et isolerende spekklag rundt kroppen holder man lettere på varmen, og kan gå ned i drakttykkelse, og noen greier seg med 5 mm drakter hele året (men da er man skikkelig rund og trivelig).

Folk som er slanke (skinn og bein) eller har lite fett på kroppen, fryser lettere, og det er desto viktigere for dem at drakten sitter tett mot kroppen.

Noen drakter har skulderseler på buksedelen (long john), mens andre har bukse som stopper over navle-nivå. Første alternativ foretrekkes av noen, men her er ulempen at du må ta av hele overdelen, dersom du må på toalettet under dykket. Sistnevnte alternativ er derfor ofte å foretrekke når en skal oppholde seg i timevis i sjøen.

De fleste dykkeforretninger selger drakter av SEMI DRY-kvalitet, men disse er stive og du blir fort kald. De kjennetegnes som regel med at det er glidelås i overdelen, samt på armer og bein. På innsiden har disse draktene oftest nylon eller plush som trekker vann og gjør at du fortere blir kald. Disse draktene er kun egnet for apparatdykking, siden de er stivere og blir mindre komprimert på større dyp.

De fleste draktene i Open cell-kvalitet har for stor hetteåpning. Disse er ikke gode nok for kalde nordiske forhold. Av de få draktene som dekker pannen og haken godt nok er for tiden enkelte modeller fra Sporasub, Omer og Elios (vi har testet alle draktmerkene som selges i Norge. Med disse draktene unngår du bihulebetennelse, og du er bedre skjermet mot brennemaneter. Har man kort hals, er det flere draktmodeller som kan passe godt.

Ellers er det veldig jevn og god kvalitet på de vanligste open-cell draktene på markedet. Jo tykkere en drakt er, jo høyere blir prisen, og jo mer bly trenger du for å kompensere for den økte oppdriften.

Det er de fleste steder umulig å oppdrive open-cell drakter for barn (størrelser mindre enn nr.46 eller nr.2) Vi har fått spesialprodusert slike drakter i størrelse 1 jr (120-140 cm) str.2 jr. (130-150 cm) og str.3 (140-160 cm).

Dersom du har drakt med for stor hetteåpning, kan du bruke Kaldtvannshette utenom sommeren. Kaldtvannshetter er dessverre dyre og upraktiske. I disse hører du dårlig,det føles klaustrofobisk og det er vanskelig å snakke. Et bedre alternativ er å bygge på hettekanten med 3mm neopren.

Dersom du bruker 5 mm drakt om vinteren bør du ha en såkalt body (3mm drakt uten glidelås,armer og ben) i tillegg.

Dette gjelder også, dersom du merker at du ikke holder varmene med tykkere drakter heller.

Ulempen med for tykke drakter er at disse blir mere stive å bevege seg i, samt at du får mere oppdrift og da behøver mere bly.

Kraftige folk holder lettere på varmen enn slanke (her spiller stoffskiftet også inn) og dette blir et individuelt valg. Draktene må ikke være for store, og vi tilbyr innbytteordning for ungdommer fra 13 år til 18 år.

De beste fridykkerdraktene har ikke nylon ytterst, men består kun av neopren. Disse omtales som type "Smothskin". Dette gir en bedre passform og mykhet. Å svømme med slike drakter føles som å være naken i vannet (bortsett fra at du holder varmen).

Ulempen er at disse draktene må tas på og av med større forsiktighet, og anbefales derfor bare til erfarne fridykkere som har god teknikk med å ta av og på våtdrakter. En slik drakt er f.eks. Elios Frivannsliv Smoothskin som du finner på nettbutikken vår.

Etter at du har brukt våtdrakten skyller du den godt i ferskvann og tørker den med innsiden ut. Dette for å unngå bakterievekst. Det beste er å vrenge den etter at den er helt tørr på innsiden, slik at drakten også tørker på utsiden (gjelder ikke smoothskin-drakter).

Her følger en veiledende tabell for voksne(som vi har laget) der du kan finne ut hvilken draktstørrelse som passer best i forhold til din høyde og vekt:

Størrelsene som er merket L er for nordiske forhold, og det er disse vi fører. Unntaket er for str 2, som ikke finnes i L (long), men den har vi altså i vanlig str 2.

Dette er for tiden SPORASUB INSTINCT CELL. Juniordraktene i str. 1,2 og 3 har barneproporsjoner, men er ellers identisk til voksenmodellene av drakt med samme navn.

Her er en veilende tabell der man i utgangspunktet tar hensyn til høyden. Denne kan man følge om barna er slanke eller middels bygd. Er barna runde og gode, må man gå opp i størrelse.

Hansker og sokker

5 mm neopren holder for mange hele året, så lenge de er lite slitt. På det kaldeste om vinteren kan du gå opp i 6 mm trefinger-votter og 6-7 mm sokker. Hansker og sokker er utsatt for slitasje, men kan limes med neoprenlim etterhvert. For å unngå slitasje bør du trakke minst mulig på land med sokkene, og unngå skarpe kanter med hanskene. Å bruke tykke raggsokker eller sandaler vil skåne neopren-sokkene når du ferdes på land.

Grunnen til at vi bruker sokker og ikke "sko" (boots), er at man blir mye mer bevegelig i ankelen og kan strekke ut vristen skikkelig.

Sokkene kan en med fordel forsterke med sliteduk på undersiden, og evt.lime inn "innlegg-såle" i 2-3 mm neopren på innsiden.

For å unngå å skli inni sokkene, eller at sokken krøller seg opp når du trakker ned i finnene, vil vi anbefale sokker med nylon på innsiden.

Dersom du har sokker med open-cell eller metalite innvendig, kan du oppleve å skli inni sokkene. Du bør derfor tørke bort evt. såpevann fra beina før du tar disse på. En annen løsning er å vrenge sokkene slik at du får nylon innerst. Du kan også lime tynn neopren med nylon på innsiden av sokkene for å løse dette problemet.

Finner

Svømmeføtter/finner bør være lange for å få god fart med rolige bevegelser. For UV-jakt er det greiest med myke eller middels stive blader, siden vi gjerne skal svømme i timevis. Komposittfiber-/Carbonfinner er en drøm å svømme med (med rask aksjon og asymetrisk finne-kurve), men prisen tilsier at dette er bare for dem som dykker mye og/eller har god råd.

Fotdelen bør være lukket (ikke åpen hæl med stropp) for å gi maksimal stytte til foten.

I tillegg gjør kombinasjonen med neoprensokker (ikke boots) og finner med lukket hæl at du kan strekke foten bedre ut og få best mulig fremdrift.

Hvis du bestiller finner uten å ha prøvd dem på forhånd, må du huske å beregne plass til 5 mm eller 7 mm neoprensokker.

Gå opp to-tre nummer i finner. Dvs. at hvis du bruker nr.42 i sko, må du ha finner i str. 44-46. etc.

Det er viktig at finnene ikke sitter stramt rundt foten. Da blir du fort kald eller får vondt. De skal være romslige, men selvsagt ikke henge å dingle rundt foten.

Har du finner som du føler er litt for store, kan du bruke halvtykke ullsokker utenpå neoprensokkene for å fylle ut finnene.

Barn under 12-14 år bør bruke korte finner, og gå over til lange finner i ungdommen når styrken og teknikken er bedre.

Blybelte

Her bør en absolutt bruke gummibelte, og ikke nylon. Gummibelte sitter som et strikk og forskyver seg ikke under neddykking, eller blir for romslig på store dyp.

Gummibelte skal sitte rundt hoftene og ikke rundt magen. Blyet må fordeles jevnt hele veien rundt. Det er forskjellige kvalitet på gummibeltene, der noen morkner fort, mens andre er tilnærmet evigvarende. Beltespennen skal være enkel å benytte (kunne løse hurtig av). Beltet skal festes samme vei hver gang og beltereimen som er til overs skal henge fritt, slik at du kan ta det av raskt i en kjent håndevending.

Dersom beltet er unødvendig langt, kappes det til så det harmonerer med livmålet.

Bly

Det er individuelt hvor mye bly en trenger, men på en 6 mm drakt er det oftest for voksne og unge mellom 8 og 12 kg.

Du bør ikke ta mere bly enn at du er vektløs på rundt 5 meter dyp med fulle lunger. Det er også en fordel å benytte en blyvest og ankel-lodd for bedre vektfordeling på kroppen, i tillegg til blybeltet, men dette er selvsagt en dyrere løsning.

I tillegg er det mer komplisert å få av i forhold til en evt. nødoppstigning.

Maske og snorkel

Masken skal ha lite volum og lett å komme til nesen for utligning av ørene. De bør være av svart silikon (klar silikon slipper inn for mye sollys og blender øynene ved snorkling),og ha temperert glass. Temperert glass er sterkere, riper ikke så lett og dugger ikke så lett.

Silikon holder på fasongen, har lengre holdbarhet og er også myk ved lave temperaturer.

Glassene bør være størst mulig samtidig som volumet på masken må være minst mulig, ettersom vi vil se i størst mulig sektor, samtidig som vi bruker minst mulig luft til å utligne masketrykket. Det er derfor en fordel at maskeglassene kommer nært inntil øynene.

En vanlig nybegynnerfeil er å stramme maskereimen for mye. Da oppstår lettere lekkasje. Maskereimen skal bare holde masken i riktig posisjon, og gå rundt bakhodet der du har størst omkrets. Den skal ikke plasseres rundt nakken, noe som vil trekke masken ned mot munnen, men høyt opp på bakhodet.

Svømmebriller bør ikke brukes siden en ikke får utlignet trykket i luftrommet her. (I masken slipper man ut luft med nesen etterhvert som en dykker, slik at en unngår "maske-skvis").

Nye masker bør først poleres med tannkrem (glassene) og deretter vaskes med oppvaskemiddel på innsiden av glasset for å motvirke dogging. Ved normalt bruk spytter du i masken og gnir godt før du skyller den delvis ren.

Du kan også benytte antiduggmiddel, og la stoffet sitte igjen på glasset under dykking.

En bedre metode er dette: Smør på et tynt lag med zalo eller såpe og skyll bort. Men skyll ikke alt bort! La det ligge igjen en tynn film. På denne måten får du en duggfri maske.

Den beste metoden er å ta på zalo/antidugg/såpe og gni det tørt med en klut/håndkle. Ikke skyll!

Når det gjelder snorkel skal den ha bestemte mål som alle de største og kjente utstyrs-produsenter følger. Barn skal ikke dykke med voksen-snorkel. Det er forskjellige størrelser av barnesnorkler. Spør fagfolk dersom du er usikker.

Det er to hovedtyper av snorkler; med el.uten ventil i bunn. Noen sverger til en av delene... (smak og behag) Forskjellen er ikke stor.

Snorkelen bør uansett tømmes før du bryter overflaten, og da spiller dette mindre rolle (se Dykketeknikk).

En enkel snorkel uten ventil er mindre klumpete, og er derfor mer behagelig under strømdykk. Det er viktig at bitestykket er behagelig. Dårlig form på bitestykket gir gnagsår når man dykker mye.

Kniv

Kniven kan være en vanlig rustfri variant plassert festet i gummibeltet, eller en dykkerkniv plassert på armen. Dersom du vil ha den på foten bør den festes på innsiden av leggen så ikke sliren henger seg opp i bøyelinen.

Knivbladet bør jevnlig settes inn med vaselin/fett, for å unngå rust. Kniven må være lett å frigjøre og enkel å få på plass igjen.

Bøye med line

Vi bruker en kombinert varsel og fangstbøye som vi er forbundet via en line på 5 til 30 meter. Tilpass linelengden til maksimalt ønsket dykkedybde. Bøyen som er orange,rød el.gul med dykkeflagg har følgende funksjoner:

Det finnes også små dykkeflåter å få kjøpt,som man kan feste harpuner til, samt plass til fangst, mat og drikke osv.

Disse er foreløpig lite brukt her i Norge, men er populære i store deler av utlandet.

Enden av linen (fra bøyen/flåten) festes enten til harpunen eller til gummibeltet. Når vi får fisk tres den inn på linen og samler seg fint under bøyen. Dersom du fester linen til harpunen, bør linen være tredd inn (løpende) på karabinkroken i blybeltet.

Se forøvrig beskrivelse under Dykke og Fangstteknikk. Fangstnett kan henges til bøyen med en karabinkrok.

Linen som følger med de fleste dykkebøyene er bare å kaste i bosset. De er er for svake, floker seg lett og er generelt ubrukelige.

Et bedre alternativ er å benytte 6mm flytetau, helst flettet tau eller plastbelagt line som har en glatt overflate. En solid klessnor er også et greit valg, bortsett fra at disse synker.

Ikke velg klessnor med metall-kjerne; de knekker fort av materialtretthet og korroderer i endene i tillegg.

Harpun

En strikkharpun er absolutt å foretrekke. Den er presis og oppladbar i det uendelige.

Det er få uv-jegere internasjonalt som bruker trykkluftharpuner. Dette skyldes dårligere presisjon, tyngre lading og kortere levetid for mekaniske deler/større krav for godt vedlikehold.

Harpunen bør være så kraftig som en klarer å lade. Da får den en mest presis bane,hurtighet,rekkevidde og kraft.

Samtidig vil vi unngå "å skyte spurv med kanon", så harpunen kan med fordel tilpasses fiske-slag og -størrelse som vi forventer å finne.

Dersom en ønsker en ekstra kraftig harpun, bør en satse på en med flere strikk (2-3). Mange foretrekker allikevel en enkel harpun med 1 strikk, og med en rørlengde på harpunen på 75-110cm.

Vanligvis leveres harpuner med enten 16 eller 20 mm strikk. Korte strikk er tunge å spenne opp og gir stor kraft ved utskyting.

Harpunene lages i mange varianter; plast, aluminium,stål,carbon og tre. De fleste foretrekker en harpun som er noenlunde nøytral i vannet. Når gjelder råd om harpuner, er det dessverre mange "bedre-vitere" ute å går. Det er lett å bli forvirret som førstegangs-kunde.

I utgangspunktet vil vi ikke anbefale å bruke snelle på harpunen her i Nordiske forhold (les mer om dette under Jakt-og dykketeknikk). Bruk av snelle er beregnet på dykking uten fangstbøye og line, noe som er svært upraktisk og sikkerhetsmessig betenkelig.

Prisen er selvsagt viktig for mange, og det finnes gode og rimelige alternativer. Det kan være greit å begynne med en rimelig harpun. Dersom interessen vedvarer foretrekker mange å gå over til en mere forseggjort og kraftigere kvalitets-harpun. Lytt først til råd fra erfarne UV-jegere. Senere gjør du dine egne erfaringer.

Dersom en utelukkende er på jakt etter bunnfisk som steinbit,breiflabb og flyndrer er det tilstrekkelig å bruke enten en liten strikkharpun eller en liten trykkluftharpun. Her behøves nemlig ikke lang rekkevidde!

På strikkharpunen kan man med fordel montere skulderstropp, slik at man kan ha den på ryggen når man skal svømme langt, plukke skjell, eller generelt å kunne ha armene frie innimellom.

Plasser håndtaket i magen, og trekk strikket bak til det første hakket i pilen.

Deretter fører du håndtaket opp på brystkassen (midt mellom brystvortene) og spenner opp strikket til det andre hakket.

Harpunen må behandles som det den er; et våpen. Her gjelder egne sikkerhetsregler:

Det er 18 års aldersgrense på kjøp av harpun. Dersom en er mellom 15 og 18 år, må foreldrene godkjenne kjøpet og ta ansvar for bruk og oppbevaring.

Er man yngre enn dette kan man bruke harpungevær i opplæringsøyemed sammen med voksne.

Plasser håndtaket i magen, og trekk strikket bak til det første hakket i pilen (A).

Deretter fører du håndtaket opp på brystkassen (midt mellom brystvortene) og spenner opp strikket til det andre hakket (B).

Pilen er forbundet til harpunen via en harpunline. Denne kan enten være av flettet nylon med kevlar-kjerne eller nylon (gøtt). Diameteren bør være mellom 1,6 og 2,0 mm.

Er linen for tykk får pilen mye motstand ved utskyting, og rekkevidden/gjennomslagskraft blir dårligere.

De fleste piler har en litt for skarp kant i pilhullet der linen skal festes. Dette sliter mye på linen, og man kan med fordel file ned og runde av dette hullet (se vedlikehold av utstyr).

Det er viktig å følge med slitasjen som uansett vil oppstå der pilen er festet. Slurver du, mister du både fisk og pil.

En rykkdemper er lurt å montere i enden av harpunlinen der den festes til harpunen. Da fjærer linen når du har harpunert en fisk, akkurat som en på en fiskestang.

I tillegg får man et mindre rykk i linen dersom du har kort line på en kraftig harpun.

På kraftige harpuner med tykt strikk (20 mm) kan du tre linen to runder. Harpuner med 16 mm strikk er det nok med en runde ned mot lineutløseren.

Endel harpuner leveres umonterte. Se lenger ned på siden under Vedlikehold/Reparasjon hvordan man rigger en harpun.

Alternativ til harpun, er det greit for spesielt barn og unge å bruke en lyster. Lyster er det norske navnet og har vært brukt siden steinalderen.

Disse er helt greie til å ta enkle fiskeslag som: Flyndrer, Breiflabb og Steinbit (pass fingrene).

Hodelykt

Klokke, dykkecomputer

For å følge med dyp,dykketider og gjøre avtaler med meddykkere. Et kompass er også fint å montere på klokkereimen, hvis du kommer ut for tette snøbyger eller skodde, eller for nattdykk.

Fangstnett

For krabber,skjell, mat og drikke. Denne fester du under fangstbøyen. Dersom du har den hengende i blybeltet, vil du fort merke at du blir hemmet under dykkingen.

Mange foretrekker å bruke en type fangstnett som man fester med reim rundt livet.

Da er det enklere å plukke skjell og krabber direkte på kroppen. Når det blir for tungt å dykke, tømmer man fangstnettet på land (f.eks. i baljer) eller i andre fangstnett som man kan feste på bøyen.

Kaldtvannshette, pannebånd

Mot brennemaneter og "isvann" i pannen. Enkelte få typer drakter (Bl.a. Sporasub og Elios) har så liten hetteåpning, at Kaldtvannshette blir overflødig!

Å bruke slike kaldtvannshetter er en klaustrofobisk opplevelse. I tillegg er det vanskelig å få vann inn i øregangene med slike hetter. Vann i det ytre øret er gunstig for trykkutligningen under fridykking (se "Dykke-og fangstteknikk").

Et bedre alternativ er å skaffe seg et pannebånd i 3mm neopren. Kaldt vann rundt munnen er verken skadelig eller særlig ubehagelig. Å bli kald i pannen (og dermed bihulene) er adskillig verre. Bihulebetennelse kan lett bli resultatet av en bar panne.

Bag eller ryggsekk

Her kan du samle mesteparten av utstyret,og oppbevare klær når du er i sjøen. Kan med fordel være vanntette. Alternativt tar du med en tom boss- (søppel)sekk. slik at du finner tørre klær når du kommer på land. Det er kjekt å kunne ta på tørre klær etter en tur i sjøen, og samtidig kunne oppbevare vått dykkeutstyr i bilen, uten at det lekker sjøvann ut som ødelegger bilen på 1-2-3!

Dette er en liten nett-pose som du henger i blybeltet. Etter at du har skutt den første fisken, samler du sloet (innvollene) oppi denne posen. Spesielt leveren skaper sterk lukt i sjøen og lokker til deg fisken. Alternativt kan man kutte opp, og feste en liten fisk i blybelte.

Når dykketuren er over, skal alt utstyret spyles i ferskvann. Deretter må alt som er laget i neopren dvs. drakt, sokker og hansker, henges til avrenning og tørk. Dersom en ikke spyler utstyret i ferskvann vil saltet krystalliseres i neoprenet og skjære i stykker stoffet innifra. Dersom en er på telt/båttur og ikke har tilgang til store mengder ferskvann, er det best å oppbevare neopren-utstyret vått.

Tørk ikke utstyret i direkte sollys. UV-strålene tærer på gummi/neopren og forkorter levetiden.

Man kan tilpasse drakten i forhold til egne kroppsmål. Metoden er enkel; klipp og lim!

Er drakten for kort noen steder? Kjøp neopren i tilsvarende tykkelse og lim på.

Når du kutter en søm, kan du med fordel påføre noen dråper lim, slik at det ikke rakner der.

Dersom drakten er for vid, kan du skjære bort overflødig neopren på følgende måte:

3. Klipp ut overflødig neopren, lim sammen flatene og lim på skjøte stykke på innsiden:

4. Drakten er ferdig tilpasset for slanke personer. Bildet viser drakten på vrangsiden, utvendig vises svært lite etter operasjonen:

Du kan også forlenge draktene med neopren i armer og bein dersom drakten er for kort. Vi selger neopren i ulike tykkelser og typer (se under tilbehør i nettbutikken).

Det er vanlig at det blir rifter og skader i drakten. Dette er lett å lime med neopren-lim. Påfør lim på begge flatene, la tørke i ca. 10 min. og klem deretter sammen.

Hettetrix:

Dersom du får glipe mellom hetten og masken bør du fixe dette problemet før du får bihulebetennelse gjennom vinterens dykking.

1.Ta på hetten og legg inni neopren, med passe stramming rundt pannen. Merk av hvor den skal limes.

2.Klipp av passe stort stykke og påfør rikelig med neoprenlim på både hette og neoprenbit. Vent 10-15 min og press deretter flatene mot hverandre.

3.Nyt den gode følelsen av varm panne i kald sjø.

Her er en genial løsning for kalde vinterdager, og som god beskyttelse mot brennmaneter om sommeren.
Innretningen er like genial som enkel. En lager bare et "pannebånd" med hull til snorkel. Dette brukes for og dekke kinn og munn. Samtidig tetter dette rundt nakke/hals.

Tipset er innsendt av Ørjan Dyrnes

Knebeskyttere

- lager du enkelt av nylonbelagt eller gummibelagt neopren. Det finnes også et spesial-tekstil som man kan påføre med strykejern. Dette er nok det beste.

Knebeskyttere kan også lages løse, slik at du tar dem på utenpå drakten, eller lime dem fast på drakten. Når de er utslitt, river du dem av og limer på nye. Enkelte forhandlere (f.eks. Frivannsliv) som selger våtdrakter har slik neopren til salgs.

For sokkene derimot kan du forlenge levetiden på drastisk. Når de begynner å bli slitt i sålen, limer du neopren på innsiden og dermed har du et isolerende slitelag som varer en god stund.

Slik neopren som du limer på innsiden bør ha nylon på den siden som vender mot fotsålen. Da får foten godt feste, og du inngår å skli inni den ellers så glatte sokken.

En ekstra beskyttelse kan også gjøres utvendig ved å stryke på såkalt sliteduk med strykejern.

Det er uansett lurest å gå minst mulig på land med sokkene. Mange bruker sandaler, plastklogger eller overtrekks-sko for å skåne de sårbare neopren-sokkene.

Kniv

Kniven holder du best vedlike ved å smøre den inn med fett, vaselin, smør etc.

Etter dykketuren spyler du den (som med alt utstyret) i ferskvann og legger den til tørk.

Selv om dykkekniver er rustfrie/syrefast, vil de ruste dersom de blir liggende fuktig (og iallefall med sjøvann på). For å slippe dinglende reimer som strammer og er mer eller mindre i veien, kan du med fordel lime selve knivsliren fast på drakten, med neopren slik som dette bildet viser:

Demonter masken, og smør på et tynt lag med flytende silikon (tube) rundt silkonkanten der glasset skal klemme mot. Deretter legger du på glasset og monterer sammen masken igjen. Og vips- så har du en tett maske!

For å unngå dogging: Smør på litt zalo (oppvaskemiddel) og skyll mesteparten bort (ikke alt!)

Er du lei av maskereimer som løser seg ut, eller henger og dingler? Det er det ingen grunn til når du har din egen maske som er innstilt etter ditt hjernevolum.

Bruk elektrotape og forsegl både koblingen og reimene!

Harpun

Slik rigger du en harpun:

	1. Harpunen ligger klar med line, tang og klemmer.		2. Enden av harpunlinen festes til pilen med en metallklemme.
	3. Bruk en egnet tang til å feste klemmen.		4. Pil og harpunline tres inn gjennom harpunhodet.
	5. og deretter inn i avtrekker mekanismen til den fester seg.		6. Linen som kommer ut av hodet trekkes bakover...
	7. og tres rundt lineutløseren		8. deretter rundt sporet eller en tapp ved harpunhodet
	9. så en runde til rundt lineutløseren		10. I passe avstand fra harpunhodet, kuttes linen og man lager en løkke som låses med en metallklemme.
	11. Deretter er det lurt å montere på en rykkdemper som er festet til en flettet nylonline. Ikke alle harpuner leveres med slike rykkdempere.		12 Linen bør være litt ekstra lang (med mange knuter) slik at du kan slakke den ut når du må korte inn linen ved pilfestet der slitasjen er størst.

Pilen holder du skarp med en metallfil, vinkelsliper eller smergelskive. Dersom den er blitt skjev, kan du rette den forsiktig i en skrustikke eller med hendene. Hvis du ikke får den helt bein, er det best å kjøpe ny slik at du unngår bom eller skadeskyting.

Er pilen bein?

Når du skal sjekke pilen, er det best å sette spissen mot gulvet og rotere den mens du sikter langs
pilen.

Riktig:

Feil:

Deretter kan du vanligvis bøye ut eventuelle skjevheter ved hjelp av hendene. Ute på tur kan du bruke bergsprekker som skrustikke. Dersom pilen er kraftig bøyd kan det være vanskelig å rette den uten å svekke stålet for mye. Da kan det lønne seg å skifte hele pilen så du ikke knekker den på godfisken!

Unngå den vanlige feilen mange gjør med å sikte langs pilen mens den holdes vannrett. Da bøyer pilen seg hele tiden nedover pga. tyngdekraften.

Når en plukker krabbe eller skjell, er det greit å ha begge hendene frie. En løsning er å hekte harpunen i karabinkroken i beltet, men der er den ofte i veien når du svømmer. Et bedre alternativ er å montere på en skulder-rem av taustrikk som vist på bildene.

Mange har opplevd å skyte vekk pilen under sine jaktturer. Dette skyldes at en slurver med å passe på slitasjen som skjer på tau/gøtt der pilen er festet.

Dersom en vil unngå mindre slitasje her, kan en kjøpe seg en liten roterende fil som festes på en boremaskin (høyt turtall) og file av gradene inne i pil-hullet. Sammenrullet smergelpapir etc. kan

også benyttes.

Pil ut av fisk!

Når man skal trekke ut pilen av fisken, er den vanligste teknikken å vri/skru pilen ut samtidig som man trekker i den, slik at ikke mothaken fester seg.

Dersom dette er vanskelig kan man føre hele pilen gjennom fisken, og "sy" den tilbake i samme hullet. En tredje mulighet er å koble på en liten krok mellom harpun og harpunline som vist på bildet.

Koble av linen og dra harpunline og krok gjennom fisken! Denne metoden fungerer svært bra, spesielt på stor fisk.

Ta godt vare på utstyret, da varer det lengre og du sparer penger. Husk å skylle alt utstyret i ferskvann etter bruk i sjøen.

Gummibelte

Det er unødvendig å svømme rundt med et gummibelte som er alt for langt. Det er også lettere å frigjøre dersom du kapper av slik at det blir en fornuftig lengde. Husk at beltefliken skal henge løst og ikke stappes inn under beltet. Det skal være lett å frigjøre i en fart!

Så altså; er beltet for langt så KAPP DET AV!

Når vi skifter:

Når det er kaldt og surt, er det greit å bruke liggeunderlag til å skifte på.
Det er lunt å trå på. Samtidig skåner man drakten og sokkene. Klippet opp i passelig størrelse er det greit å brette sammen og få i sekken.

(tipset er sendt inn fra Helge Nistad)

Kamerafeste til harpun:

I disse vintertider er det greit å mekke litt.

Har laget et kamerafeste til frivannslivharpun

for digital kompaktkamera som jeg kan ta videosnutter med.

Enkelt og greit, man kjøper for 100-150 kroner i smådeler hos jernvare.

Viktig at alle deler er rustfrie. Det må være mutre med låsepakning (låsemutre), som skrues godt til. Ting har lett for å løsne i sjøen viss det ikke sitter godt.

Så er det bare og komme seg ut å filme.

Kjempegøy å se videosnuttene etterpå.

Se videosnutt her!

(tipset er innsendt av Helge Nistad)

Ekstra Belteholder

Er du plaget med at beltet seiler opp på magen under dykking, selv om det er stramt og festet langt ned på hoftene?

Da kan løsningen være å installere en ekstra belteholder i form av en bred nylonreim. Pass på at det er festet fast bak, men med en romslig løkke foran, i den løse enden av beltet. Dette er viktig for at hele sulamitten løsner ved et blybeltedropp. Sjekk at det fungerer greit å løse av seg beltet!

Tipset er sendt inn av Andre Dale.

Fast innstilling av masken

Dersom du er plaget av at maskereimen løser seg ut, er det best å gjøre en permanent innstilling. Du låser reimen fast ved å bruke elektrotape på denne måten: