Adrian Dacosta Aase
Bosted: Åsane i Bergen kommune
Går på Nordhordland videregående skole
Dette intervjuet ble foretatt i 2014.
Når ble du et undervannsmenneske, Adrian?
Jeg har alltid likt meg i vannet, og startet med flaskedykking i basseng i 12 års alderen, og så tok jeg apparatdykkersertifikat da jeg var 15. Etter en tid med apparatdykking gikk jeg over til fridykking.
Hvorfor det?
Muligheten for å dykke uten flasker oppdaget jeg på en tur som jeg og min far hadde. Da var nemlig min svoger også med på turen, og han fridykket. Dette så veldig interessant ut, og jeg bestemte meg for å prøve.
Jeg syntes det var genialt å kunne dykke uten å dra på alt det tunge utstyret, og da jeg selv prøvde dette for første gang oppdaget jeg at det var enda gøyere med fridykking! Og helt annerledes.
Det var fantastisk å kunne være helt stille under vann, og komme så mye nærmere fisk som tidligere bare ble skremt av bobler og bråk.
Jeg hadde nok ikke spesielt god teknikk i begynnelsen, men de neste månedene gjorde jeg store forbedringer der jeg raskt kom dypere ned og gradvis kunne holde pusten lengre.
Å være rolig og spare energi er jo helt vesentlig for å oppnå gode dykk.
Det er sjelden jeg dykker med flasker nå, men det hender innimellom. Det er ihvertfall fridykking som uten tvil fenger meg mest.
Og det er undervannsjakt det går i?
For det meste dykker jeg med harpun for å finne fisk. Og det har etterhvert blitt endel torsk,lyr og sei. Jeg liker også veldig godt å sanke kamskjell.
På landstedet vårt i Gulen er det mye skate, men de pleier jeg ikke å harpunere. Det er liksom litt for lett. Men jeg synes nå de er god å spise, så lenge de er tilberedt på den rette måten.
Jeg har forresten filmet endel skater når jeg dykker, og som de fleste andre fisker så forholder de seg mye roligere når man nærmer seg dem under fridykking.
Så da legger du bort harpunen når du filmer?
Nei harpunen er alltid med, og kamera er montert på selve harpunen. Så da blir det jo endel jaktscener også. Endel av disse klippene har jeg lagt ut på Youtube under Addi457.
Det snakkes om at du liker å være lenge i sjøen?
Ja det stemmer. De lengste dykkene har vel vart i 6-7 timer, men da trenger jeg også spisepause.Og hvilken mat har du med deg i nettet?He he, jeg har ikke noe med. Jeg spiser rå kamskjell som jeg finner underveis.
Hvem dykker du med?
Jeg fridykker endel alene, men også sammen med 3-4 kamerater av meg. Jeg har også fått med meg endel nye kamerater som prøver dette for første gang og som har fått lånt utstyr av meg.
Hva tenker du omkring sikkerhet og det å fridykke alene?
Vel, jeg hadde aldri villet apparatdykke alene. Men for fridykking mener jeg at det er atskillig tryggere så lenge man vet hva man driver med.
Og det vil si...?
Man må bruke helt trygge og enkle pusteteknikker, holde seg godt innenfor sine egne grenser og ikke presser seg utover komfortabel dykking.
Det viktigste for en fridykker er etter mitt syn å dykke på en sikker måte slik at man ikke kan besvime. Da må man aldri pushe grensene eller drive med «hardcore» fridykking.
Hvis ikke man klarer det, bør man dra med seg i sjøen en hel bøling med sikkerhetsdykkere og buddys for hver meter man dykker.
Fordelen å være alene er å kun ha seg selv å konsentrere seg om, og ingen som skremmer bort fangsten du kan få. Du kan også være uti sjøen så lenge du selv vil. Ulempen er selfølgelig at dersom du skulle få problemer av noe slag, så er det ingen andre som kan hjelpe deg.
Er du bevisst på hva du fanger i sjøen?
Ja jeg plukker ut bare det som jeg vil ha med hjem, og tar hensyn til minstemålsbestemmelsene.Det er vel verre med endel båteiere kanskje? I vår så vi en krabbeteine med en gigantisk hummer i. Vi begynte å hale opp teinen for å slippe ut hummeren, men da kom det en båt i god fart på vei mot oss. Vi bare trakk oss litt unna, og kikket på han mens han dro opp teinen som tydeligvis var hans.Han slapp ikke hummeren uti, men kjørte bare avgårde til neste teine.Da ble vi litt matte og irriterte.
Og nå skal vi ut på nattdykk etter krabbe?
Ja det har jeg faktisk aldri prøvd før, så det skal bli moro! Sunniva og Jens blir med, og vi kjører ut i Fosnstraumen seint på kveld. Etter en time i sjøen, har vi nok krabbe for flere måltider de neste dagene.
Forsatt god høst, Adrian, og takk for praten!
