Tekst: Ida Strand
Foto: Elisabeth Tønnessen (private bilder)
Ivrig fridykker og undervannsjeger som har mekket sin egen harpun. Fotograf, leder for Rogaland undervannsjakt- og fridykkerklubb, med mange jern i ilden. Elisabeth Tønnessen har blikk for de små detaljene, iver etter å skyte den største fisken og et hjerte for havet og for å la folk i alle aldre få oppleve det fridykking har å by på.
Vi har fått dele bilder fra Elisabeths egen bildesamling til denne artikkelen.
Kjærligheten til havet startet på barneskolen. -Vi var på en klassetur til Kvitsøy, en øy som ligger utenfor Stavanger. Da var det noen som heiv på oss dykkemasker, sa "ta en kikk på dette", og fra da av var jeg fascinert. Fins dette her i Norge! tenkte jeg, forteller Elisabeth om sitt første møte med livet under vann. Fridykking startet hun med i 2007.
- Jeg holdt på mye alene i begynnelsen, så begynte jeg å bli kjent med flere. Vi startet klubben i 2015, og det har blitt et kjempegodt miljø. Nå teller vi omtrent 250 medlemmer. Vi ønsker at dette skal være for alle og ikke et prestasjonsbasert opplegg. Det skal være et inkluderende og trygt miljø.
Det er tydelig at Elisabeth har hjertet med i klubbarbeidet. Som leder er det mye administrativt å holde styr på, men det er miljøet de er med å skape som motiverer.
-Det jeg synes har vært det fineste med å starte denne klubben, og som jeg ikke hadde tenkt så mye på før vi satte i gang, er at folk har funnet venner, og blitt skikkelig gode venner. Det å få være med å bidra til vennskap det er utrolig gøy. Og alle turene og treffene vi har er utrolig kjekke. Det er en veldig, veldig fin gjeng.
Klubben har holdt årlige barnekurs, voksenkurs og de siste årene har de hatt kurs for turistforeningens ungdomsgruppe og for 4H. Og på Elisabeths ønskeliste står det å få med flere som brenner for å være med å lede og organisere barnekurs. Klubben engasjerer seg også i ryddeaksjoner i havet og har et godt samarbeid med de andre dykkeklubbene i området, hvor klubbene et par ganger i året treffes og fjerner store mengder søppel blant annet utenfor kaiområder og moloer. Tønnessen trekker også frem det gode samarbeidet med Kersti Kesper og Ryflylke friluftsråd, som bistår med å heise opp og fjerne store vaskemaskiner og bildekk og mengder av det fridykkerne finner. Klubben har også egne aksjoner der de fjerner gamle spøkelsesteiner, som forårsaker mye lidelse for fisk og skalldyr i sjøen.
Men Elisabeth er mer enn bare en inkluderende ildsjel, hun er også et råskinn med harpun. En gang i året går turen til Nord-Norge, på en ren jakttur, med gode venner fra klubben. Da fylles dagene med to dykkeøkter, og ettermiddagene med sløying av fisk og hyttekos. Når turen er over er fryseren fylt med fisk. Fjordårets tur til Hamarøy endte med innkjøp av en ekstra fryser da hun kom hjem. Og Elisabeth skjøt sin første Kveite.
-På den første dagen så jeg min første Kveite, og jeg fikk skikkelig harahjerte. Du veit, alle tankene som går gjennom hodet: jeg må få et perfekt skudd, for den er stor, jeg er ikke godt nok rigga. Og så stakk Kveita, sekundet før jeg skjøt. Men noen dager etterpå fant jeg igjen ei Kveite, ikke den største, men da var jeg klar.
Elisabeth snakker med mye begeistring, og har en herlig humor. Hvordan er den jaktfølelsen, lurer vi på.
-Når du ligger i strømmen og ser de store torskene komme opp, det er ingen bedre følelse enn det. Det er sånn at man kan drømme om det om natta... Å jakte gir en total tilstedeværelse. For ikke å skremme fisken må du være veldig vár. Du kommer inn i et fokus som gjør at du glemmer alt annet, du er bare i det.
Svein Erik Ørstavik med sin første kveite, tatt på Hamarøy.
- Dykking for meg gir mosjon, en naturopplevelse, men det som jeg føler gir meg mest er at jeg får en tett kontakt med naturen. Du har muligheten til å observere så mange arter på ett dykk. På en tur i skogen ser man gjerne ikke så mange dyr, men her får du muligheten til å komme tett på og observere mange arter. Det føles som man er i et uberørt og uoppdaget landskap, sier Elisabeth Tønnessen.
Når vi ber Elisabeth trekke frem noen turhøydepunkter fra 2020 nevner hun også en familietur, med 6-7 familer, og til sammen 15 barn i alderen 3 til 15 år. De sov i telt og lavvo, barna fikk dykke og kose seg, og om kvelden var det bålkos og pølsegrilling. Plassen de valgte for familieturen var godt gjennomtenkt. -Vi valgte et sted der det var langgrunt for å gi barna en trygg tilkomst til sjøen, men også et sted med et variert miljø under vann. Vi sørget for at de fleste voksne fikk seg et eget dykk i løpet av turen, men på slike turer dreier fokuset mer over på barna enn jakt, og man gjør det mer på barnas premisser.
Andre dykkehøydepunkter det siste året har vært de mange vinterdykkene. Tønnessen har vært i sjøen en til to ganger hver uke vinteren igjennom. -Jeg og ei som heter Celiné Bjerga har hatt en fast dykketur fredagsmorgener gjennom vinteren. Vi dro ut tidlig om morgenen og det var mørkt og typisk blåste og høljet det, men det ble alltid fint og det er jo så god sikt om vinteren, sier Tønnessen. Det er åpenbart at de to dykkebuddyene har kost seg sammen på turer med høy trivselsfaktor, og Elisabeth forteller om alt fra turer med fokus på testing av dykketider og dybder, til turer på fotojakt etter ulike arter.
Og for de som følger med på det Elisabeth deler i sosiale medier ser vi at det stadig dukker opp bilder av et merkelig lite dyr. Hva er greia med nakensnegl?
-Nei, jeg er jo blitt hekta da, ler Elisabeth. Jeg har jo bare svømt over dem i mange år, før jeg har lagt merke til dem. Jeg tror det var i fjor jeg først oppdaget dem. Men de er jo så fine! Det var sneglene som gjorde at jeg begynte med undervannsfoto. Jeg prøvde jo å ta bilde av dem med GoPro’en, men det ble ikke bra, så da kjøpte jeg et nytt kamera, for å dokumentere litt, forteller Elisabeth. Med reklamefoto som fulltidsjobb forsøkte Tønnessen i det lengste å skille jobb og hobby. Men så har det ballet på seg med undervannsfoto også.
-Spesielt nå på vinteren er det fint å ta bilder når du ikke kan jakte så mye fisk. Det gir litt den samme følelsen å ta bilder som å jakte fisk. Samtidig er det fint å formidle andre gleder ved havet og det å dykke, du kan obeservere så mye fint. Men det er det jeg liker litt med foto også, du jakter og leter etter noe, gjerne en bestemt art. Men så vet du aldri hva som vil dukke opp. Du kan finne en ny art med snegler, eller det kan dukke opp en sel eller en delfin.
Elisabeth og samboeren René Sethereng er også glad i å teste ut nye oppskrifter med maten de sanker fra havet. Det siste sjømatprosjektet paret hadde var å teste ut ulike oppskrifter laget på kamskjell. Favoritten ble rognsuppe. Som prikken over ién, toppen av kransekaka eller rogna i kamskjellene - Elisabeth deler oppskriften med dere!
Rognsuppe à la Elisabeth
Rens kamskjellene og beregn 2 kamskjell pr person. Spar på rognen fra skjellene.
ROGNSUPPE
Rogn fra 3 kamskjell
2 dl hummerkraft
3 ss smør
1/2 dl vann
1/2 dl fiskekraft
½ sjalottløk
1 dl fløte
salt, pepper og sukker etter smak
Reduser hummerkraft, smør, vann, fiskekraft, sjalottløk, og fløte til 2/3, ha oppi rognen de siste ti minuttene. Smak til med salt, pepper og sukker og kjør suppen opp med en stavmikser rett før servering. Server gjerne med kamskjellmuskel, kreps, søtpotetchips og urter som tilbehør.