Undervannsjakt er kunsten å jakte på fisk med harpun og bruke lungene som eneste luftreserve...

Utstyret består av:

1. Maske
2. Snorkel
3. Finner
4. Våtdrakt
5. Kniv
6. Blybelte
7. Fangst og varselbøye
8. Harpun-gevær

Aktiviteten krever få forkunnskaper, bare man følger noen enkle sikkerhetsregler, bruker fornuften og kjenner sine egne begrensinger.

Erfarne og godt trente fridykkere jakter helt ned mot 20 meters dyp men man kan få solide fangster bare få meter under overflaten. Relativ grunne steder med strøm og kaldt klart havvann er de beste fiskeplassene.

Her på Vestlandet i ytre kyststrøk er forholdene svært gode, med tareskoger og skjellsandbunn.

Fangst

En god regel er å ta vare på det en fanger/plukker, samt å avlive og bløgge fisken med en gang.

De vanligste fiskeslag man får under UV jakt er:

• Torsk
• Lyr
• Berggylte
• Pale (Småsei)
• Breiflabb
• Steinbit
• Rødspette

I tillegg får vi innimellom makrell, sild, ål, lomre, skrubbe, m.fl. Laks og sjøørret ser vi innimellom, men disse er fredet for UV-jakt. 

Vi bruker stort sett bare strikkharpun på jakt etter fisk. Et slikt harpungevær finnes i flere størrelser, og må behandles med stor respekt. Lyster (noen sier "Hawaislynge") er greit hvis en utelukkende går etter bunnfisk. Når vi har funnet en fiskestim siger vi rolig gjennom den, med håp om å finne de store beistene som går på rov under dem. For å lure deg inn på stortorsken, må du bevege deg rolig og stille i vannet, uten luftbobler.

Flyndrer, breiflabb og steinbit er bare til å plukke, men skyt direkte i hjernen (på kort avstand) på de to sistnevnte. Vi tar også mye krabbe, spesielt under nattdykk om høsten (hodelykt), samt blåskjell, o-skjell, kamskjell og østers. Blåskjell og østers er sikrest å sanke i vinterhalvåret når det er liten risiko for at de er giftige. Sjekk oppdatert varsel påwww.snt.no

Fisken vi får trer vi inn på linen til fangstbøyen, og skalldyr samles i fangstnett som henger i en krok under bøyen, slik at vi ikke er hemmet under svømming. 

Begrensninger

Det er forbudt å ta hummer ved dykking. Dette er altså det eneste krepsdyret vi ikke har lov til å ta i sjøen.

I Lov om Laksefisk og innlandsfiske står dette:

§ 37. Forbudte tiltak og fiske- og avlivingsmetoder.

       Tiltak av enhver art som ikke har annet formål enn å skremme fisken eller hindre dens frie gang er forbudt.

       Så vel i sjøen som i vassdrag er det til fangst, avliving eller skade av fisk forbudt å bruke:

1. Stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning.
2. Sprengstoff
3. Skytevåpen unntattt for fangst av gjedde
4. Elektrisk strøm
5. Kunstig endring av vannførsel
6. Lyster eller liknende redskap med spiss eller krok som ikke er beregnet på å slukes av fisken. Det er likevel tillatt å bruke slikt redskap som hjelperedskap for å ta opp fisk som er fanget med annet lovlig redskap.
7. Kunstig lys, unntatt for åle- og krepsefangst
8. 
   

Vi har ikke per dags dato ikke lov å stikke anadrome laksefisk i sjøen.       Departementet kan forby andre fangst- og avlivingsmetoder.

       Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet og tredje ledd.

Etter å ha rådført oss med fiskeforvalter, samt jurist i sakens anledning, viser det seg følgende:

Loven om Lakse og innlandsfiske paragraf 37, sier at det ikke er lov til å lystre eller bruke lignende redskap for å avlive fisk.

Derimot er harpun definert som et skytevåpen, og derfor har vi lov til å skyte gjedde med harpungevær i ferskvann så lenge det ikke er et lakseførende vassdrag (her kan man allikevel søke om tillatelse i forbindelse med kultiveringstiltak) og man har grunneiers tillatelse.

Fra 1.januar 2010 kom det minstemålsbestemmelser for fritidsfiske (og dermed uv-jakt også). Her finner du dem:

http://www.lovdata.no/for/sf/fi/ti-20041222-1878-009.html

Disse begrensningenen kan derfor være en fin rettesnor til fornuftig og etisk fangst, også for oss som utgjør et "musepiss i havet" i forhold til yrkesfiske.