Vi ser ofte at det er de samme uv-jegerne som finner fisk og får gode fangster, gjentatte ganger.

Dette er nok ikke tilfeldig, og vi skal se litt nærmere på hva som kjennetegner en god uv-jeger:

UV-JEGERENS 7 BUD:

 

1. INNSTILLING OG FOKUS

Er man inspirert og gleder seg til å gå i sjøen, har man overskudd til å stå på. Har man en sterk og konsentrert vilje om å finne storfisken, øker sannsynligheten for at nettopp dette vil skje. Et sterkt og godt ønske mobiliserer gode krefter.

2. HARMONI OG RO

Er man psykisk avbalansert flyter man lettere inn i miljøet under vann. Hjerteslagene er rolige, stresset er fraværende og man er 100 % tilstede "her og nå"! Man samarbeider med sine dykkevenner for å avklare hvor man skal fordele seg i sjøen, slik at man unngår å "trakke i hverandres bed".

Man unngår også å hive på seg utstyret med instillingen "førstemann til mølla"!

En god uv-jeger har sterk psyke, er trygg og holder hjerteslagene rolige i spente situasjoner. Han er det motsatte av en "adrenaline-junkie"!

3.GOD FYSIKK

En seriøs uv-jeger tar godt vare på kroppen sin. Han dykker så ofte han har anledning, spiser sunn mat og trener regelmessig. Han unngår rusmidler i dagene før dykking, og er forsiktig med å slite ned kroppen med destruktive giftstoffer.

De som er så uheldig å sitte mye "på ræven" i arbeids- og skoledagen (de fleste av oss), har mye å kompensere. Kroppen vår er skapt for bevegelse!

Musklene til godt trente fridykkere arbeider godt anaerobt, dvs. uten oksygen men på melkesyre. Hjerteslagene senkes, for enkelte helt ned mot 20 slag i minuttet (!) under dykket.

4.PLANLEGGING OG ORDEN

Dykkestedet er utvalgt etter hva man forventer å finne i forhold til årstid, vær og tidevann. Utstyret er godt vedlikeholdt. Svake punkt på harpunliner etc. er utbedret, harpun-pilen er spiss og bein, og ingenting er glemt igjen hjemme.

Han roter ikke på land, men har orden "i sine sysaker", og når dykket er avsluttet venter tørre klær, mye vann og god mat.

5. GOD TEKNIKK

Under jakten er hodet i konstant rolig "scanne-modus".  Blikket sveiper over bunn og tarestilker. Man slutter å "tenke", bare har full fokus på å se etter fisk. Dette gjør at selve jakten foregår i en meditiativ tilstand. Rekreasjonsverdien er derfor svært stor for de som jakter på en slik måte.

En god uv-jeger er stille, han unngår å klaske finnene mot hverandre. Utligning av ører og maske gjøres tidlig nok,kontinuerlig og rolig. Neddykkingen foregår med minst mulig anstrengelser og oksygenforbruk. Bevegelsene under dykket er rolige. Han kommer inn fra strategiske vinkler mot sky fisk, og sløyer gjerne fangsten i sjøen for å lage luktspor som tiltrekker seg mer fisk.

6. GOD INTUISJON (den 6.sans)

Har du noengang følt sterkt på deg at noe snart vil skje, og sekunder etterpå har du drømmefisken foran deg?

Dersom dette skjer såpass ofte at du kan utelukke tilfeldigheter, har du en sjelden god jakt-intuisjon.

Dette er bare de dyktigste og mest harmoniske uv-jegere som opplever.

7. TÅLMODIGHET

Tåler du å skifte ute når det hagler og snør vannrett, eller når det regner trollkjerringer og blåser smådjevler?

Kan du ligge timevis i sjøen, og ikke kjede deg?

Takler du bomturer med dårlig sikt og elendig fangst?

Kan du holde på i åresvis uten å gå lei?

Er du målrettet i forhold til hva du ønsker å finne under overflaten?

Har du teft og nyskjerrighet for å finne nye jaktsteder?

Svarer du ja på disse spørsmålene, har du et svært godt grunnlag for å bli en dyktig norsk uv-jeger.

 

      Skuddet

• Vær stille og ha rolige bevegelser. Finnene skal ikke klaske mot hverandre.
  
• Prøv å komme rett over fisken du har plukket deg ut.
  
• Bruk strikk-harpun. Lyster (noen sier slynge) er for apparatdykkere eller barn/unge. Med harpungevær har du bedre rekkevidde og presisjon i forhold til svømmende fisk. Harpunen skal behandles som det den er; et våpen! Her gjelder egne sikkerhetsregler (se Harpun under Dykkeutstyr i menyen)
  
• På frittsvømmende fisk, er det viktig å få inn gode skudd i fiskens kjøttfulle deler slik at pilen får godt feste.

•  Gå så tett innpå fisken som mulig, spesielt Breiflabb og Steinbit. I tilfeller der du kommer tett innpå fisken; skyt i hjernen/nakke, ikke midt mellom øynene (da er den like levende, siden hjernen ikke er plassert der) 
• 
  Hold i pilen med hånden helt inntil hodet. Andre hånd griper du om "strupen", da blir den rolig. Deretter avliver du den med kniven i hjernen dersom ikke pilen traff der, bløgger fisken og trer den inn på linen til bøyen. På flyndrer er det en utfordring å treffe hjernen som sitter helt i kanten av hodet).
  
  I tillegg til at dette er en human måte å jakte på (siden fisken da dør momentant), har du også bedre kontroll på fisken og minsker farene for skadeskyting og tapt fangst. 
  
• Steinbit, flyndrer og breiflabb kan du ta med kniv, men det er ikke alle som får inn presise hugg. Derfor bør en unngå dette. Hvis man synes det er tøft og ikke klarer å la være, må du huske å sikre fangsten med mothold av andre hånd slik at den ikke svømmer av kniven. Ta tak under gjellelokkene(i strupen), da blir den roligere og du får kontroll over fisken. Dersom en vil fange steinbiten levende, er det best å bruke håv. Det kan være risikabelt å fange den med bare hendene.
  
• Når du har skutt første fisk, kan du sløye den og oppbevare sloet i en liten nett-pose i blybelte. Da lager du et luktespor som gjør at fisken oppsøker deg. De fleste erfarne UV-jegere har opplevd at det ofte samler seg fisk rundt en, etter skuddet. Dette skyldes blod og lever-lukt i sjøen.
  
• Dersom du har skremt fisken og den er på vei bort fra deg, er det ofte lurt å stoppe helt opp. Da stopper ofte fisken også, kommer tilbake og lurer på hvor du ble av. Da stiller den seg i en mye bedre skudd-posisjon. Dette gjelder spesielt lyren som er en nyskjerrig fisk!
  
• Dersom du har skadeskutt og fått inn et dårlig treff, bør du svømme tett innpå og ta den med hendene eller kniven (dette er ikke alltid lurt med steinbit, breiflabb og havål, og avhenger helt av situasjonen) for å sikre fangsten og unngå at den vrir seg av pilen. Noen pilspisser på amerikanske harpuner som JBL og Riffe kan frigjøre seg pilen (30cm wire) og er fin på den måten at ikke fisken bruker pilen som vektstang for å komme seg løs.
  
• Behandle fisken med respekt, og ta vare på fangsten.

Avstand og størrelse under vann

På grunn av lysbrytningen vil man av og til bli lurt i forhold til bedømming av avstand og størrelser under vann.

De fleste nybegynnere opplever fisk som de ser som større enn de virkelig er. Etterhvert vil hjernen kalibrere dette, og man bedømmer riktig fiskestørrelse og avstander under vann.

Dette er bare nesten helt sant, for det viser seg at sikten i sjøen kan påvirke denne vurderingsevnen ganske mye.

I grove trekk kan vi derfor slå fast:

Ved dårlig sikt, ser fisk større ut og lengre borte enn de er.

Ved god sikt, ser fisk mindre ut og nærmere enn de er.

 

Jaktstedene

Generelt kan man si at de gode fiskeplassene også er gode steder å drive uv-jakt. Dette er ofte i strømrike områder, der fiskestimer av pale (småsei),sild og lyr i perioder står tett. Her jakter jo ofte stor lyr, torsk og tildels kveite nær disse stimene.

Slike strømrike steder finner vi ofte i sund, smale fjordmunninger og ved nes som stikker frem. Ved strømdykk er uv-jegeren mye tryggere enn apparatdykkere. UV-jegeren kan lettere klare å svømme i mot tildels kraftig strøm, og svømme rett opp så fort han vil, i situasjoner der strømmen er nedgående.

Det tar ikke lang tid før man forstår strøm-mønsteret der man dykker, og klarer å samarbeide med bakevjer inne ved land, bak holmer og nes, der strømmen går motsatt vei. Ved å dykke gjentatte ganger på de samme stedene blir man etterhvert lommekjent i undervanns-topografien, vet hvordan strømmen går i forhold til flo og fjære, og hvor den fisken står.

 

I våre kraftigste tidevannsstrømmer som vi finner i Nordnorge (f.eks.Saltstraumen), må man utvise stor forsiktighet og planlegge godt. Dette er kun for erfarne uv-jegere siden det er direkte farlig dersom man er på feil tid til feil sted.

Når man dykker i tidevannstrømmer og kraftige strømsund, bør man planlegge dette både i forhold til tidevanns-tabellen, og svømme-rute. Det er cirka 6 timer mellom flo og fjære, og i de fleste sund er strømmen svakest med gunstige dykkeforhold  i tiden rundt flo og fjære når strømmen snur.

Bunnfisken finner man stor sett spredt over stein- og sandbunn. Her kan det være mer eller mindre tilfeldig hvor man påtreffer fisken.

Det er viktig å bli trygg i sjøen, noe som igjen gir en reell trygg dykking. Som nybegynner bør man derfor enten tilnærme seg strømdykking gradvis, og helst dykke sammen med erfarne uv-jegere i den første tiden.

Alternative dykkesteder

Om vinteren kan det være lite fisk og observere når vi fridykker. Siden torsken kommer opp på grunnere vann om natten på denne årstiden, kan det være lurt å ta med seg en god lykt på nattdykk. Ved matfiskanlegg samler det seg også endel villfisk, men her gjelder ferdsel- og fiskeforbud innenfor 100 meter fra anlegget, og selvsagt også harpunering. En annen mulighet er å jakte utenfor settefiskanlegg der det enkelte steder kan stå store mengder pale og sei som gasser seg i forrester og daufisk fra anlegget. Her kan man også finne stor torsk og lyr som periodevis besøker matfatet og jafser i seg av småseien (palen).I magesekken til slike storfisk finner man somregel bare fisk og ikke laksefor. Vær nøye med ikke å kjøre ned på selve anlegget. Det kan skape irritasjon fra eierne, og bekymring om smittespredning. Ved matfiskanlegg er det i utgangspunktet fiskeforbud innenfor 100 meter fra anlegget. En utbredt myte er at denne fisken som er i nærheten av oppdrettsanlegg er uspiselig. Det er selvsagt bare nissetøys, men siden fiskeforet normalt er beregnet på laks/ørret har det høy fettprosent. Torsk,lyr og sei kan ikke lagre fettet i musklene slik som laksefisk, og får derfor en ganske så imponerende lever (som er både sunn og god). Dersom man synes at å jakte utenfor oppdrettfiskanlegg er usportslig, er det selvsagt bare å la være;-)