Handlekurv


Handlekurven er tom

0,-

0,-

Inkl.mva - eksklusiv frakt

Sikkerhet og fridykking

05.09.2018

I denne artikkelen gir vi deg en gjennomgang av de sikkerhetshensynene en bør ivareta om en vil ha fridykking og undervannsjakt som en trygg og kjekk hobby. Denne artikkelen er ikke ment for deg som praktiserer APNEA (konkurransefridykking) der fokus ligger på prestasjon i dybde og tid. For APNEA gjelder egne sikkerhetsregler.

Måten man ivaretar sikkerheten på varierer i ulike deler av verden. I noen miljøer kan det se ut som at sikkerhetstiltak er totalt fraværende. Som eksempel finnes det miljøer der det praktiseres hyperventilering som pusteteknikk, og fridykking uten egen sikring (line). At dette øker faren for ulykker er det ingen tvil om. 

Da vi startet med å holde kurs i fridykking og undervannsjakt i Norge rundt år 2000 var fridykking en så godt som ukjent hobby i Norge, kun et fåtall personer var aktive. Etter 20 år med kursing og opplæring har det vokst frem et miljø og en kultur vi kan være særdeles stolte av. Ulykker blant fridykkere og undervannsjegere er så godt som fraværende. De få episodene vi kjenner til er resultat av manglende opplæring eller klare brudd på de enkle sikkerhetsreglene du får presentert i denne artikkelen og som er obligatisk læring på våre kurs.

 

Å dykke alene

Det tryggeste og kjekkeste er å alltid dykke sammen med noen du liker å være på tur med, og som du stoler på. Da har du noen med deg dersom noe skulle skje. Vi hverken kan eller vil oppfordre til å fridykke alene. Allikevel er det slik at mange fridykkere, og da spesielt undervannsjegere dykker i egne områder eller drar på tur alene. I slike tilfeller kan en ytterligere øke sikkerheten ved å redusere dykketider og dybder. Dette er spesielt aktuelt for undervannsjegere. De søker ofte mot områder der de kan jakte i fred. I forkant av dykket avtaler en hvilke områder og svømmeruter en ser for seg, og holder gjerne kontakt med hverandre visuelt i overflaten mellom dykkene, der det er mulig. 

Etterhvert som en blir en erfaren undervannsjeger søker en og mot områder med kraftigere tidevannstrømmer. Dette i kombinasjon med varierende siktforhold og kraftige harpuner gjør at mange foretrekker å være alene i området de jakter i. 

Dersom du ønsker å komme igang med denne hobbyen men mangler personer å dra på tur med kan du søke opp de ulike dykkeklubbene til Norges Dykkeforbund. Her treffer du gode miljøer og holdninger, og du kan bli med erfarne fridykkere ut på tur. Det er uansett en fordel å være med i et klubbmiljø som søker det samme som deg. Trygge og gode opplevelser i sjøen.

 

Den største trusselen: båter

Som fridykker beveger du deg i og like under havoverflaten og uønsket nærkontakt med båter blir dermed et viktig sikkerhetshensyn. Her er det du som har det største ansvaret med å gjøre deg så synlig som du kan. Bøye, flagg, line, hodemarkører og markeringslys er helt grunnleggende sikkerhetsutstyr. Vi kan ikke anta at en båtfører er obs på at det er fridykkere i vannet, vi kan heller ikke stole på at de vet hva bøyen og dykkerflagget betyr. 

Vurder derfor alltid båttrafikken i de områdene du er i. Å holde seg nært land er alltid en god måte å holde avtstad til båter. Om du under et dykk brått hører en båt kan du returnere til overflaten helt inne ved land og være trygg. Dersom du ikke er nærme land svømmer du rett opp under bøyen din.

Vær spesielt oppmerksom dersom du beveger deg i åpent vann eller skal krysse på tvers av sund. Sjekk at du har god sikt, har krefter nok til en effektiv krysning. Ikke ta unødvendige sjanser. 

 

 

Illustrasjon: Frivannsliv® ©

 

Man kan også dykke parvis, der begge har line til samme bøye og bytter på å bruke den samme harpunen. Den ene er oppe og observerer/følger med mens den andre dykker. Man kan da enten bruke samme line som går løst gjennom en ring i bøyen, eller dykke med hver sin line koblet til samme bøye. I en slik situasjon er det viktig at begge hele tiden har full kontroll på å peke harpunen i en ufarlig retning. Denne løsningen passer ekstra godt når man dykker sammen med ungdommer/nybegynnere på opplæringsjakt.

 Illustrasjon: Frivannsliv® ©

 

Selv om dagsformen vil variere mye, er det lurt å sette noen grenser for seg selv. Hvis man hele tiden skal slå sine egne rekorder, utsetter man seg for unødvendig risiko i forbindelse med undervannsjakt. Du må hele tiden ligge godt innenfor ditt maksimale ytelsesnivå, slik at du kan takle uforutsette hendelser.

Her følger noen anbefalte sikkerhetshensyn som man bør sette seg inn i før man går i gang med undervannsjakt. Selv om man kan lese seg til mye kunnskap omkring UV-jakt og fridykking, er det best å begynne med et fridykkerkurs. Deretter dykke sammen med erfarne undervannsjegere, som kan gi gode tips underveis.

  

Rutiner for god sikkerhet under fridykking og undervannsjakt

1. Ikke press deg utover sikker fridykking i forhold til dybde og tid. Ta ingen sjanser på dette. Familien din skal ikke måtte være bekymret for at du har undervannsjakt som hobby.

2. Det er sikrere å dykke sammen med andre, der man passer på hverandre. Tilpass dykkingen etter hvem du er med.

3. Dykk alltid med kniv og bøye med dykkeflagg, som er koblet til harpunen via blybeltet.

4. Kjenn dine begrensninger og gå gradvis frem. Sett dine egne grenser der du føler deg trygg og komfortabel. Det bør ikke være et mål å dykke dypere enn kameraten, eller å være best til å holde pusten. 

5. Avtal på forhånd hvor du har tenkt deg og hvor lenge du blir borte. Bruk klokke!

6. Husk at dersom du tar av deg blybelte flyter du lett som en kork. Dersom du føler deg utrygg, dropp blybeltet !

7. Behandle harpunen med respekt:

• Hold alltid harpunen i en sikker retning.

• Harpunen skal være sikret i nærheten av andre dykkere.

• Sett eller legg aldri fra deg en ladd harpun.

• Harpunen skal spennes og avspennes i sjøen.

• Skyt ikke mot bakgrunn du ikke har oversikt over

8. Unngå hyperventilering, og følg råd for trygge pusteteknikker. Eksperimenter aldri med egne pusteteknikker.

9. Avslutt dykket dersom du blir nedkjølt.

10. Vær forsiktig når du håndterer stor fisk som kveite, havål, steinbit og breiflabb.

11. Sjekk Blåskjellvarselet før du inntar blåskjell og østers. Det kan være gift-alger i sjøen.

12. Foreta aldri fridykking før eller etter et apparat-dykk, pga. faren for nitrogenovermetning.

13. Husk å utligne ører og maske når du går nedover. Fyll øregangene med sjøvann før du dykker. Dette gjør at utligningen blir mer skånsom for øret.

14. Ikke dykk med for mye bly. Trim blybeltet slik at du flyter helt ned til ca. 6 meter.

15. Vær ekstra forsiktig når det er dårlig sikt i sjøen eller ved nattdykk. Det kan være garn eller annen redskap i sjøen !

16. Ta ut snorkelen under selve dykket.

17. Sett av tid til pustepause på overflaten mellom hvert dykk. Det beste er å minimum doble pustetiden i forhold til dykket. Da lufter du ut igjen hele CO2 -mengden som har bygget seg opp i blodet.

18. Ikke slipp ut luft under dykket.

19. Spar på muskler og energi når du dykker, da forlenger du dykketiden og unngår å skremme bort fisken.

20. Se oppover når du skal opp til overflaten, se deg rundt og hold gjerne en hånd over hodet.

21. Unngå områder med mye båttrafikk, og dersom du skal ut i store bølger og områder med mye strøm må du enten selv være erfaren, eller dykke sammen med noen som er det. Ha respekt for naturkreftene, og vær også forsiktig når du beveger deg på land!

22. Ikke vær stappmett eller skrubbsulten når du dykker.

23. Som topptrent UV-jeger, bør du sette en grense på maks 20 meter ved UV-jakt og skjellplukking, kombinert med maks 90 sek dykketid. Da minsker du faren for gruntvanns-besvimelse (SWB) radikalt. Er du på grunnere vann f.eks. 10 meter, kan du øke dykketiden utover 90 sek dersom du føler for det. Driver du med UV-jakt helt ned til 30 meter, bør du korte ned på dykketiden.

24. Tenk positivt når du dykker, og bli trygg i sjøen. Føler du deg utrygg, er hele situasjonen også blitt utrygg.

25. Unngå å dykke med rester av rusmidler i kroppen. Spor av alkohol og en del medikamenter/narkotiske stoffer svekker dykkerefleksene, og kan føre til

besvimelse/drukning. Rester av alkohol fører også til raskere varmetap samt høyere puls.

26. Lær Hjerte-lungeredning (HLR), og strakstiltaket ved besvimelse ; Blås-klapp-snakk ! (BTT)

28. Gjør deg så synlig som du kan. 

29. Sett deg inn i lokale strømforhold og planlegg dykket etter tidevannstabeller hvis du dykker i områder med sterk strøm eller strømsund.

 

Faremomenter

Dersom man dykker ufornuftig, bruker farlige eller tvilsomme pusteteknikker, kombinert med det å presse seg over evne, kan det føre til fenomen som direkte black-out (besvimelse) eller gruntvannsbesvimelse (shallow water blackout). De fleste som driver UV-jakt skal fridykke på en trygg og god måte. Innenfor sporten apnea der man konkurrerer om å dykke dypest mulig, lengst mulig, eller holde pusten lengst mulig, er det svært viktig å ha gode kunnskaper om hvilke faremomenter ekstrem fridykking medfører.

Undervannsjakt skal ikke være noen ekstremsport, og familien din skal ikke ha noen grunn til å være bekymret når du går i sjøen. Derfor skal du holde deg godt innenfor dine egne maksimalgrenser når det gjelder dykkedybde og dykketid, og aldri manipulere kroppens egne sikkerhets-signaler. UV-jakt og apnea er ikke det samme.

 

Hyperventilering

Hyperventilering betyr overdrevet pusting samtidig som akvititetsnivået i kroppen er lavt. Noen fant en gang ut at dette var lurt å gjøre, slik at man klarte å holde pusten lengre. Det dukket etter hvert en stygg bakdel med denne teknikken. Det førte nemlig ofte til at man besvimte! Dette er altså en måte å narre kroppen til å tro at man har nok oksygen. Hyperventilering er farlig, og må for all del ikke gjøres i forbindelse med fridykking. Å besvime under vann kan lett føre til drukning. Det har skjedd stygge ulykker både i basseng og sjø pga. dette, også her til lands. For alle som driver med fridykking, er det viktig å ha en basiskunnskap om dette temaet. Derfor er dette også noe man lærer på et fridykkerkurs. 

Når vi holder pusten, senkes O2-nivået, samtidig som CO2 nivået stiger. Det er CO2 -nivået styrer pustetrangen vår. Jo høyere dette nivået er, jo mer ukomfortabelt blir det å holde pusten. Dersom vi i en ufrivillig situasjon måtte holde pusten maksimalt, vil til slutt CO2-nivået komme så høyt at det er umulig å undertrykke innpustingen. De kraftige pusterefleksene fører til at man trekker inn, enten man vil eller ikke. Dette skjer altså før man besvimer av O2-mangel. Slik er vi konstruert, og dette er helt naturlig. Vi kan altså ikke føle at vi har lite O2, men vi føler tydelig når vi har mye CO2. 

Risikoen med hyperventilering kommer av at CO2-nivået i blodet senkes dramatisk under denne overdrevne pustingen. Dersom man deretter holder pusten, vil kroppen bli narret til å tro at den har nok oksygen. Man kan altså besvime (O2-nivået har blitt for lavt) før CO2-nivået har steget så høyt at det gir tydelige signaler om pustebehov.

 

 Illustrasjon: Frivannsliv® ©

  

Gruntvannsbesvimelse (shallow water blackout) 

En annen risikofaktor er i direkte sammenheng med trykkets effekt på gassutvekslingen, og er dermed større jo dypere dykkeren går. Jo dypere man dykker jo mer øker trykket i lungene, og dette fører til at mer O2 tas opp i blodet. Under oppstigningen synker trykket i lungene raskt og om trykket blir mindre enn trykket i blodet reverseres gassutvekslingen og O2 passerer fra blodet til lungene. Samtidig trekkes CO2 ut fra blodet (pga lavere trykk i lungene) og et lavere CO2-nivå i blodet registreres og pustetrangen blir svakere, dette gir dykkeren en falsk følelse av at dette går bra rett før bevissløshet inntreffer. Dette fenomenet kan altså skje på grunt vann like før man når overflaten, derav navnet gruntvannsbesvimelse (SWB). Risikoen for SWB øker hvis man puster ut under dykket eller stanser på veien opp fra et dypt dykk. (Kilde : Erika Schagatay, forsker ved Dyklaboratoriet ved Zoofysiologiske Instituten, Sverige) 

Som topptrent UV-jeger, bør du sette en grense på maks 20 meter ved UV-jakt og skjellplukking, kombinert med maks 90 sek. dykketid på samme dyp. Da minsker du faren for gruntvanns-besvimelse (SWB) radikalt. Det er fridykking dypere enn 20 meter i kombinasjon med lang dykketid, som spesielt øker faren for gruntvannsbesvimelse. (Kilde : Terry Maas, Freedive). Dykker du altså på rundt 10-15 meter dyp kan du godt overskride tiden på 90 sekunder uten at dette trenger å være farlig. Om du er nede i både to og tre minutter kan være helt trygt så lenge du praktiserer trygge pusteteknikker før dykket, at du føler deg vel, og er på grunnere vann. Dersom du driver med UV-jakt helt ned mot 30 meter, kan dette være greit, så lenge du korter ned på dykketiden. Dykkedybde og tid bør altså stå i motsatt forhold til hverandre. Og det kan vel ikke nevnes for ofte at undervannsjegeren må holde seg langt innenfor sitt maks potensiale i forhold til dybde og tid.

Dagsformen vil for de fleste variere, og mange foretrekker å lytte til kroppen/intuisjon/følelse fremfor å følge informasjoner/alarmer på dykkecomputeren. Noen enkle rettesnorer kan allikevel være en stor fordel. Siden vi bruker line og fangstbøye under undervannsjakt, har vi på forhånd en linelengde som indikerer vår ønskede maksdybde. Når linen er stram, vet vi at vi i alle fall hvor dypt vi er.

En dykkecomputer for UV-jakt kan være nyttig. Etter dykket kan man se hvor mange ganger man har foretatt neddykkinger, hvor dypt/lenge man var nede, sjøtemperatur. osv. Når man dykker kan det være distraherende å kikke på computeren, fremfor å kjenne på kroppens egne signaler og fokusere på roen. I overflaten kan det derimot være interessant å måle overflatetid (surftime) for å sikre at man har lange nok pustepauser før neste dykk.

Det mest fornuftige en UV-jeger kan gjøre, er å sette grenser for seg selv. Nybegynnere vil ha en stor fremgang den første tiden i forhold til dybde og tid. På et tidspunkt bør man slutte med å slå sine personlige eller andres « rekorder ». På denne måten kan man drive sin hobby på en trygg måte. De gode opplevelsene under UV-jakt handler ikke om selvpining eller konkurranse. 

 

Sikkerhetsutstyr

Det finnes en rekke gode produkter som er med å å gjøre fridykking til en trygg hobby og fritidsaktivitet.

• Markeringsbøye med signalfarget line gjør deg synlig for båter og meddykkere. Du kan gjennomføre beltedropp uten å miste utstyr og duhar en livline til havoverflaten.

• Ved nattdykk markeres overflatebøyen med synlige lys og reflexer. 

• En kraftig signalfløyte i bøyen gjør det lettere å få kontakt om en nødsituasjon skulle oppstå

• Hodemarkør - et signalfarget tekstil som festes på maskestroppen.

• Vanntette mobilposer - ha mobilen med deg om du vil kunne varsle fra sjøen og der du er.

 

APNEA+UV-jakt = Økt risiko
Den siste tiden ser vi en uheldig trend der apnea og undervannsjakt kombineres, og at disse to helt forskjellige måtene å drive med fridykking på skal smeltes sammen til en og samme aktivitet. Det er en stor feilvurdering, og kan føre med seg unødvendig risiko.

Fokus som "Ta et apnea-kurs og bli en bedre undervannsjeger" underbygger at de dyktigste undervannsjegerene er dyktige som et resultat av lange dykketider og dype dykk. Når dybde og tider blir fokus, stiger risikoen. Å bruke sine  maksdybder eller makstider fra apnea i UV-jakten, kan være en uheldig måte å flytte ens egne grenser på og dermed øke risiko.

De flinkeste undervannsjerene vil fortelle deg at det er på grunt vann de finner fisk, og at de svært sjelden har behov for å jakte dypere enn 15 meter. Å bli en dyktig undervannsjeger bygger på erfaring, jaktteknikk og om å være på rett sted til rett tid. Vil du bli en bedre undervannsjeger? Praktiser undervannsjakt, bli med erfarne undervannsjegere på tur og les undervannsjegerens 7 bud.

 

Statistikk - Er det trygt å fridykke?

Om vi ser på miljøene for undervannsjakt utenfor Norge ser vi en helt annen sikkerhetskultur enn den vi har her i Norge. Undervannsjakten foregår ofte i varmere vann, og på større dyp. Det jaktes i stor grad uten sikkerhetsliner, markeringsbøyer eller med kompetanse fra kurs og opplæring. Det blir derfor helt feil å trekke frem statistikk fra utlandet om en ønsker å gjøre en troverdig vurdering av sikkerheten blant norske undervannsjegere og rekresjonelle fridykkere. Skal en vurdere dette må vi se på vårt eget miljø. 

I løpet av de nesten 20 årene vi har holdt kurs og jobbet med fridykking og undervannsjakt i Norge har vi sertifisert ca 3000 personer. Kursene gjennomføres innenfor CMAS og Norges Dykkerforbund sine rammeverk.

I denne perioden kjenner vi ikke til noen tilfeller der noen av våre kursdeltakere har vært utsatt for en alvorlig ulykke, mens de praktiserer rekreasjonell fridykking eller undervannsjakt under fridykking. Dette underbygger viktigheten av sikkerhetsopplæring og fokus på trygghet og gode opplevelser fremfor fokus på dybder, rekorder og tider.

Historisk sett kjenner vi til tre alvorlige ulykker i Norge, hvor det i alle tre enten ikke var tatt kurs eller ble tatt stor risiko som ikke er i tråd med det du har lest i denne artikkelen. Kilde: Norges Dykkeforbund.

Om vi skal se på det større bildet kan vi sammenligne apparatdykking (dykking med lufttanker) mot fridykking. I perioden 1999-2018 har det omkommet 97 personer under apparatdykking mot 3 innen fridykking (Kilde NDF.) I 2016 ble det for første gang i historien sertifisert flere fridykkere vs. apparatdykkere gjennom Norges Dykkeforbund, en trend som vedvarer. Poenget her er ikke å trekke apparatdykking frem som en farlig hobby, men som et perspektiv på at rekreasjonell fridykking er en trygg hobby gitt at en bruker sunn fornuft, og aller helst tar til seg kunnskap gjennom kurs.

Statestikk er hentet fra Norges Dykkerforbund frem til og med 2017. 

 

 

Les mer...

Viktig informasjon om ditt nye utstyr til fridykking

25.06.2018

Vi ber deg se videoen og lese denne siden grundig før du prøver ditt nye utstyr. Slik kan du være sikker på at utstyret du får passer til deg, blir riktig brukt og ivaretar din mulighet for bytte og retur dersom det skulle bli behov for det. Dersom du ikke har tatt kurs ber vi deg og lese denne artikkelen om hvordan du gjør fridykking til en trygg hobby.

 

En videointroduksjon til utstyret

 

Unngå skader på drakten for å kunne benytte vår utstyrsgaranti

Vi lar alle våre kunder prøve alt av utstyr hjemme i dusjen, før man bestemmer seg og tar med utstyret i sjøen. Slik kan man sjekke at størrelse på drakt, sokker, hansker og svømmeføtter er riktig. For å kunne benytte denne garantien må det ikke komme skader på utstyret. 

Den vanligste skaden på nye våtdrakter er kutt i neoprenet på innsiden av drakten, forårsaket av skarpe negler og for hard behandling når du tar drakten av og på. Det unngår du ved å være bevisst på hvordan du tar av og på drakten. Bruk godt med vann og en hudvennelig såpe.  Dersom det er første gang du skal ha på deg en slik våtdrakt kan du bruke litt ekstra såpe. Ved å prøve utstyret i dusjen først, risikerer man vanligvis ikke skader og slitasje.

Ikke ta tak i drakten med negler på innsiden av drakten. Bruk håndflatene til å skubbe drakten på plass, det er lett! Når du vet at drakten er passelig kan du fint være mer hardhendt, ettersom mikrokutt og neglemerker ikke er noe problem for din bruk, dette handler om mulighet for retur og da må drakten fremstå som ny.

Dette bildet viser merker etter negler som er presset inn i neoprenet. Dette er helt normalt, men må unngåes på drakter du skal returnere. Slike småkutt kan lett limes med neoprenelim.

Dersom noe av utstyret eller varene ikke passer eller lever opp til forventingene, kan du bytte eller returnere i henhold til vår bytte og retur-garanti. 

Varer som er tatt i bruk kan ikke returneres, såfremt det ikke er en skade eller mangel på produktet. Vi kan likevel hjelpe til med modifikasjon og tilpasninger av utstyr etter behov.

Dersom du er uheldig og får en skade på drakten under prøving kan du likevel bytte den inn dersom den ikke passer, men da mot et mellomlegg som kompenserer for skaden på drakten som ikke lenger kan selges som en ny drakt. Normalt ligger pris for skade på 500kr.

 

 

Les mer...

Samtykke GDPR

18.04.2018

Takk for at du fortsatt vil motta nyhetsbrev fra oss.

Ha en riktig fin dag hilsen alle oss i Frivannsliv

 

 

Les mer...

Fra fjord til bord

08.02.2018

Av: Anders Geertsen

Har du noen gang prøvd å trekke piggvar i «half and half» melk og vann?



 

De gamle romerne lovpriste piggvar som havets fasan. På fisketorget i Bergen er kg prisen 359 kr -Og det for en fisk som nesten kan hentes på bestilling (om du vet hvor den ligger).
Piggvaren er langsom og kan tas med hendene, men jeg stikker den som regel med harpun. Der jeg henter piggvar ligger det alltid flere i samme område. Om du ikke finner de, se etter avtrykk i sanden der de har ligget og «trål» bunnen med blikket til du oppdager strukturen av hodet som akkurat stikker frem. De ligger ofte på sand eller svarte blader og kvister. Lokalt har jeg plasser hvor jeg vet de finnes. Målet er å kunne høste fra disse plassene uten å fiske tomt, derfor prøver jeg å begrense mitt uttak av piggvar og gjør ekstra ut av å tilberede den fisken jeg fanger.

 

 

Etter år med helstegning, grilling og panering fant jeg en oppskrift av Nikolaj Kirk der piggvaren trekkes i halv del melk og halv del vann sammen med løk og laurbærblader. Oppskriften er enkel og kan kombineres i det uendelige med ulike typer tilbehør. Poenget er at fisken blir delikat gjennomvarmet, beholdet sin saftighet og kjøttet er lett å skille fra ryggbeinet. 

Dette trenger du til ca 4-5 personer (1,5 - 2 kg hel fisk)
-Tagliatelle pasta
-1 squash
-1 rød paprika skåret i tykke strimler
-2 Eggeplommer
-100 g finhakket parmesan 
-1 potte basilikum der blader plukkes og blendes med ½ dl god olivenolje
-1 dl solsikkefrø tørristet i panne som blendes til grovt mel 
-Et halvt glass hvitvin 
-Kremet balsamico til pynt

Fremgangsmåte:
Først skyller jeg piggvaren godt og fjerner hode, gjeller og innvoller og klipper sidefinnerne av. På de store skjære jeg langs ryggen og deler den i to for å få plass i gryten. Når vesken med løk og krydder koker kommes fisken i gryten og varmen reduseres. Det er viktig at hele fisken er dekket i vesken. La den trekke på god varme i ca. 20-30 min til kjøttet slipper beinet.

 

 

Når fisken har trukket nok legger jeg den på en skjærefjøl og tar forsiktig skinnet av som løsner uten problem, med en stekespade kan man lett løfte fileten fra beinet og servere den som ønsket. Et forslag er å servere den på en seng av pasta - pesto med hvidvinnstekt rød paprika og squash.

Imens fisken trekker i gryten skjæres fine strimler av paprika og passe stykker av squash. To eggeplommer forberedes.Pesto lages ved å røre sammen den fint hakkede parmesan, olje basilikum blanding og de hakkede solsikkefrø (har du god økonomi bruker man originalt pinjekjerner istedenfor solsikkefrø). Rett før fisken tass opp hives pastaen i fosskokende oljet og saltet vann. Grønnsaker blansjeres i en varm steikepanne med olje og hvitvin helles over etterhvert, samtidig frigjøres fiskekjøttet fra skinn og bein. 

Når Pastaen er kokt "al dente" helles vannet fra og eggeplommer og pestoblanding røres raskt inn i pastaen som plasseres i en liten fin porsjon på en tallerken, grønnsaksblanding med hvitvin legges over og fisken oppå. Noen ganger bruker jeg en «creme brulee» brenner for å brenne fisken litt oppå fordi jeg syntes det ser fint ut, alternativ kan den stekes raskt i smør bare for å gi den farge. Retten kan gjerne pyntes med tynne striper av balsamico.

 

 

Forfatter: Anders Geertsen

Les mer...

Fridykking

29.11.2017

Foto: @freedivingnorway

Lurer du på om fridykking og undervannsjakt er noe for deg? Vel, det er det, men du er kanskje redd for å fryse? Med riktig utstyr er du god og varm sommer som vinter.

Dette er en hobby som gir intense naturopplvelser, spenning, mosjon og glede. Du kommer ikke tettere på naturen enn du gjør ved fridykking. Dette er en aktivitet som passer for alle som er glad i sjøen eller som ønsker å oppdage den! 

 

 

Dersom du vil igang med denne fantastiske hobbyen anbefaler vi deg å starte med en av våre utstyrspakker. Vi holder gode og enkle kurs i store deler av landet, følg med på vår kurskalender.

 

Med spesialtilpasset utstyr kommer det ikke en dråpe vann på kroppen din når du sklir ut i vannet, og du er varm og god hele året gjennom. Her kan du se bilder og video av opplevelsene som venter. Dersom du lurer på noe så er det bare å ta kontakt med oss på telefon, mail eller facebook

 

Vil du se mer?

Se alle våre videoer på Youtube eller se flere bilder på facebook, instagram eller flickr! Er du solgt? Ring oss på 5635 8080

  

Du kan og lese mye mer om fridykking og undervannsjakt her på våre nettsider, besøk vår fridykkerskole her!

Foto: @freedivingnorway

Les mer...

Hvordan montere finneblader til fridykkerfinner

27.09.2017

Her kommer en kort bildeserie som viser hvordan du monterer nye finneblader til fotlommene dine :)

1. Før du begynner, ha klar dette:

Alle skruer, deler og clips som hører til fotlommen. Du trenger og to skrujern (flatt og stjerne), drill med 5mm bor, vannbasert glidemiddel, vaselin eller lignende. Og så klart dine nye finneblader. 

2. Legg på et tynt lag med glidemiddel eller vaselin i åpningen i fotlommen der du skal presse inn det nye finnebladet.

3. Press finnebladet hardt og jevnt inn i forlommen. Pass på at det presses helt inn, og oppretthold et visst etterpress gjennom hele monteringen slik at finnebladet ikke beveger seg ut av fotlommen.

4. Rull på armene på fotlommen. En god vinkel på armen får sporet til å åpne seg, slik blir det lettere å få armen til å gape over listen på finnebladet.

5. Sett på clips på enden av armene ved hjelp av et flatt skrujern. Sett clipsen på den ene siden, og bruk det flate skrujernet til å vippe clipsen over gummi-armen på fotlommen.

6. Bor hull gjennom finnebladet der skruene skal festes. Om du er heldig har du en skikkelig god fotlomme som viser nøyaktig hvor hullene skal være, om ikke kan du markere med en tusj. Bor hull og sett braketter og skruer på plass.

7. Sett på plass braketter og skruer.

8. Nyt dine selvmonterte nye vindunderfinner! 

Les mer...

Lovverk om bruk av harpun og trykkluftsharpun

07.09.2017

Lovverk om bruk av harpun

 

1. Strikkharpun til UV-jakt reguleres ikke av Våpenloven. Trykkluftharpun faller derimot inn under Våpenloven, og har derfor 18 års aldersgrense med krav til forsvarlig oppbevaring. Det eksisterer altså ikke aldersgrense for bruk, erverv, registreringsplikt, krav til tillatelse for å erverve eller ha strikkharpun, og heller ikke krav om forsvarlig oppbevaring. Det blir samme som for pil og bue med andre ord. 

2. Strikkharpun er et håndredskap, og er dermed lovlig til bruk ved UV-jakt i sjø. Det betyr også at utenlandske statsborgere kan bruke strikkharpun til UV-jakt i Norge, men de har ikke lov til å selge fangsten.

3. Det er lov å bruke kunstig lys ved UV-jakt i sjø på saltvannsfisk og skalldyr, både lykt for å se fisk og skalldyr, og eventuell lyskaster for å tiltrekke fisk

 

Lov om laksefisk og innlandsfisk

 

§37. Hensynet til dyrevelferd, forbudte tiltak og fiske-

og avlivingsmetoder *

Tiltak av enhver art som ikke har annet formål enn å skremme fisken og hindre dens frie adgang er forbudt. Så vel i sjøen som i vassdrag er det til fangst, avliving eller skade av fisk forbudt å bruke :

 

1. Stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning

2. Sprengstoff

3. Skytevåpen unntatt for fangst av gjedde.

4. Elektrisk strøm

5. Kunstig endring av vannføringen

6. Lyster eller lignende redskap med spiss krok som ikke er beregnet på å slukes av fisken. Det er likevel tillatt å bruke slikt redskap som hjelperedskap for å ta opp fisk som er fanget med annet lovlig redskap. 

7. Kunstig lys, unntatt for åle- og krepsefangst.

 

Departementet kan forby andre fangst- og avlivingsmetoder.

Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet og tredje ledd.

Det er lov å harpunere gjedde i ferskvann med grunneiers tillatelse. Fylkesmannens Miljøvernavdeling kan gi dispensasjon for å ta ut rømt oppdrettslaks i sjø og vassdrag med harpun. Det er forbudt å dykke etter ferskvannskreps og elvemusling.

 

* Dette er et relevant utdrag fra den fulle lovteksten

Les mer...

Lysing etter krabbe under fridykking

25.08.2017

Høsten er her og krabbene fylles med mat! Her kommer en liten blogg om erfaringer rundt snorkling og fridykking etter krabbe etter mørkets frembrudd. 

Planlegging

Sjekk værmelding og tidevann. Krabbene trekker helt opp i vannskorpen for å spise på ruren når det går mot flo sjø. En perkekt timing vil være å starte ca 2 timer før full flo. Da er ruren god dekket av vann, og krabbene godt synlige når de kommer opp fra taren. 

Ha med flere fangstnett, og merk bøyen med reflex og signallys

Å plukke krabber

Krabbene er overraskende kjappe når de er under vann. Når du lyser på krabbene trekker de kjapt ned mot taren for å gjemme seg. En av erfaringene vi gjorde oss var at det var best med en lykt som ikke er for kraftig. En medium konsentrert lyskjegle er perfekt. Da kan du lyse opp begrensede områder etterhvert som du beveger deg langs bergveggen. Med en for kraftig lykt vil en del krabbe trekke seg unna før du ser den. Den kritthvite ruren vil gi kraftige lysrefleksjoner, noe som er ubehagelig., siden du blir blendet.

Vi bruke lykter med håndfeste fra OrcaTorch, og det fungerte utmerket. D550 og D500+. De var små og hendige, samtidig som de lyste svært godt til denne bruken. 

En annen spennende obervasjon vi gjorde var hvordan de små krabbene kom til overflaten der det var kuperte og slake skråninger ned mot dypet. I de brattere veggene var det større krabber. Før neste tur vil vi se nøye på sjøkart for å finne brattere vegger som treffer sanbunn på mellom 10 og 20 meters dyp.

I etterpåklokskapens navn. Vi skulla hatt med oss de små lyktene du kan feste i masken. Når du jobber med hendene hadde det vært fint med en lykt som lyste opp fangstnettet og hendene dine. D560 hadde gjort jobben. 

Filming med lys

Vi hadde og med oss GoPro Hero4  for å lage en liten video fra turen. Vi tok derfor og en kjapp test av OrcaTorch D500V+ (V for Video). I redigeringsarbeidet etter turen var det lett å se at denne lykten skulle blitt brukt mer. Videolykten har et helt flatt lys (ingen fokuspunkt). Dermed blir farger og gjengiving på videoen MYE bedre. På videoen under ser du enkelt forskjell på når vi filmer med en vanglig lykt eller videolykten. 

Lykt med maskefeste - D560

D550 med håndfeste

D500+ med håndfeste

 

 

Markeringslys OrcaTorch Torpedo

 

Les mer...

Test av SeaSniper SSRHE 110 av Børje Møster

12.07.2017

Av Børje Møster

Hva skal man forvente av en harpun til kr.8490,-? Det bør være det meste.

Ved første øyekast tyder alt på at dette oser av kvalitet. Harpunen er bygd av mahogny og red balau, dekket med en delikat epoxyoverflate med flott kamuflasjemønster, og håndtaket er forsterket med rustfritt stål gjennom hele håndtaket. Håndtaket er ikke for stort og vil passe de fleste hender, og det er ikke for lang avstand frem til avtrekkeren. I enden en løkke for å feste via endestykke til fangstlinen. Alle linegjennomføringer er solid og elegant utformet. Lineutløseren er stor slik at det er enkelt å hekte opp harpunlinen. Sikringen er lett å betjene med tommelen, ved å vippe den fremover når den skal avsikres. Stokken har lukket pilspor slik at man trer pilen inn forfra, og den ligger stødig og låst. Dette forhindrer også at pilen får ørsmå spenninger og bøyning ved avfyring, noe som er et problem på mange harpuner. Teorien er at det skal gi mere presise skudd, så dette blir spennende å prøve på blink. Med to ganger 16 mm strikk blir det en kraftig harpun som skal gi god rekkevidde, og ikke for slitsom å lade. Da gjenstår det å prøve harpunen!



Personlig er jeg skeptisk til dynemaløkker på strikkene, slik denne er rigget. Det skyldes at mange harpuner med en slik løsning gjør at strikkene samler seg oppå pilen og gir dårlig siktelinje siden man ikke ser pilen i sin hele lengde. Men da jeg har ladet begge strikk, kommer de så langt bak mot håndtaket og legger seg greit til siden. Dermed ser jeg nok av pilen til å kunne sikte skikkelig. Først prøver jeg å skyte på 3 meters lengde, og pilen treffer akkurat der jeg sikter. Deretter prøver jeg 5 meter og det samme skjer igjen. Ingen tegn til at pilen faller eller skjener til siden. Mothaken er montert på undersiden av pilen, noe som jeg i utgangspunktet ble litt i stuss på siden jeg "var redd for" at den ville løfte pilen for høyt under skuddet på en såpass stiv harpun, men det viser seg at det er helt perfekt for denne. Det gir også den fordelen at pilen ikke henger seg opp i noe, når man svømmer med harpunen på slep etter seg. Avtrekket er akkurat passe. Ikke for tungt og ikke for lett. Mange harpuner har problemet med å være for tunge på avtrekket, spesielt på kraftige harpuner. Harpunen har svak negativ egenvekt, og den vingler ikke verken ved vertikal eller horisontal føring gjennom vannet. Så etter noen testskudd var jeg trygg på å kunne bruke denne på uv-jakt. Skulle bare mangle til den prisen! Men harpunen leverer, og det var nytelse å ha den med seg i sjøen. Med 3 steinbiter fra 7-8 kilo var det en fin begynnelse å innvie sitt nye fangstredskap.

Les mer om produktet her

Les mer...

Rene og drømmekveita

09.06.2017

Her kommer en liten flaskepost fra undervannsjeger Rene Sethereng. De fleste som driver med undervannsjakt i Norge vet godt hvem denne humørbomben fra Stavanger er. Han stiller alltid opp for felleskapet, og han gir aldri opp søket etter drømmefisken. Ei heller når han og resten av Rogaland fridykker- og undervannsjaktklubb setter kursen mot Engleøya og Steigen!

 

Rene forteller:

Vi satt av resten av reisefølget på en fantastisk plass utenfor Steigen Sjøhus og tok Caddyen ut til Batterie Dietl en kilometer lenger nord. Magnus og jeg var enige om at i dag holdt det ikke med Ramstein på radioen så Die Antword ble satt på med mye strøm på popanlegget i bilen. Dette er fast prosedyre i Skodaen til HC på vei til Fosntreffet og vi tenkte det måtte bli suksess her og. Vi fikk på oss drakta og ble enige om jaktruta. Vi konsentrerte oss om et område med rundt 10 meters dyp noen hundre meter fra land mellom noen holmer. Etter ca 30 minutter lå den der. "Der ja! Den er jo fin, kanskje 20-30kg" Vi var godt forberedt med en metal tech rigget med breakaway fangstline. Og det er jeg glad for, for skuddet gikk og kveita tok ut med begge på slep! Den må jo være større! Fikk satt to harpuner til i den og kjørt kniven i hodet en rekke ganger. Etter en times tid konkluderte vi med at den var ferdig og et par timers svømmetur ventet oss. Men det var de beste to timene jeg og Magnus har svømt noen sinne, det var sang og jubel hele veien inn! Og flaks var at det ikke var noen turister på Batterie Dietel i dag for da hadde de fått sett to nakne lubbene mannfolk danse seiersdans på stranda.

Den passa heldigvis akkurat inn i en caddy, lang utgave😁

 

René Sethereng

 

Les mer...

Undervannsjakt etter kveite

29.05.2017

Av Simen Wilberg og Michael Byø

Foto: Michael Byø

Skal du jakte etter kveite med harpun? Da bør du sette deg godt inn i hva som gjør det til en human jakt, samtidig som du minimerer sjansene for skadeskyting. Jakt etter kveite skiller seg fra all annen undervannsjakt. Før du starter jakten, all kveite over 200cm er totalfredet og ulovlig å fange. 

Denne artikkelen er skrevet for undervannsjakt etter kveiter på +10kg. Medforfatter er Michael Byø som i en årrekke har jaktet etter kveite med harpun, og som har førstehåndskunnskap om de beste teknikkene og hvilket utstyr som anbefales.

Kveiten kan bli opp mot 350 kg tung. Det er en sterk fisk, samtidig som den er veldig løs i kjøttet. Kveiten er en fisk som vekker sterke følelser. Desto større Kveiten blir, desto flere vil mene at den ikke skal spises eller jaktes på, av ulike grunner. Dette kan en lese mer om i andre artikler. Her vil vi konsentrere oss om jakt etter Kveite med harpun, og hvordan du minimerer sjansene for skadeskyting. 

Anatomi

Som med alle flyndrefisker ligger hjernen og nakken på den ene siden av hodet. Det er her harpunpilen bør treffe. Det vil avlive fisken i skuddet, eller lamme den slik at den ikke kan rase avgårde. Det kan være vrient å se seg ut dette området, men du kan lage deg noen hjelpelinjer som gjør det lettere. Se etter hjellebuen til Kveiten. Der hjellebuen avsluttes fortsetter du rett inn i området hvor hjernen og nervesenteret ligger. En annen metode er å se seg ut finnen ved gjellelokket. Midt mellom roten av denne finnen og sidefinnen finner du det idieelle treffpunktet. Se illustrasjon under.

Skuddteknikk

På kveiter under 10kg er det ikke så viktig hvilken vinkel du har på skuddet. Etterhvert som kveiten blir større blir vinkelen på skuddet helt avgjørende for om pilen blir sittende godt nok fast. Skuddet bør alltid være i en vinkel bakenifra og fremover mot Kveitens hode. Det er tre grunner til at dette er viktig:

1. Pilen kommer på skrå gjennom fisken. Det er da mye større sannsynlighet for at mothaken på pilen kommer seg helt gjennom fisken og kan brette seg ut, slik at pilen ikke sklir av fisken. Dette kan lett skje om en skyter rett ovenifra og ned. Dersom fisken ligger på steinbunn vil ikke pilen komme seg helt igjennom, og du vil miste fangsten. Dersom Kveiten ligger på sandbunn kan og flopperen bli hindret i å løse seg ut.

2. Bedre feste. Når pilen skytes på skrå gjennom fisken vil den og få et bedre feste. Pilen får nå en lengre bane gjennom fisken og det er større sannsynlighet for å treffe et dødelig eller lammende område av fisken. 

3. Du treffer ikke ideelt, og kveiten rømmer. Harpunpilen ligger nå på slep etter fisken. Dette vil gjøre minst skade på kveiten, og dermed minimere sjansene for at den river seg av pilen. Dersom pilen står i feil vinkel nå vil den rive seg frem og tilbake i det kveiten rømmer, og sjansene for at fangsten glipper øker dramatisk. 

Hvordan tilnærme seg en Kveite

Kveiten stoler somregel på seg selv, og blir liggende når du nærmer deg. Dersom du har anledning, prøv å tilnærme deg Kveiten på skrått bakenifra. Da har du og riktig skuddvinkel.

Foto: Michael Byø

Utstyret

Riggen din er aldri sterkere enn det svakeste punktet. Det er EKSTREMT viktig å være obs på. Det nytter ikke med en flett ny harpun dersom fangstlinen er fraværende eller ikke duger, eller dersom harpunlinen er slitt og skadet. Sørg alltid for at alle deler av fangstriggen din er i god stand. 

Det er mange ulike meninger om hva slags utstyr som er det beste for jakt etter Kveite. La oss se på det viktigste først, nemlig harpunen. Den må være kraftig og presis. Pilen skal treffe nøaktig der du sikter, og med stor nok kraft til å få pilen helt igjennom kveiten. En harpun på 95cm eller mer anbefales, og den bør være rigget med to strikk. 

Pilen må være mellom 7- og 8mm tykk. Dette gir presisjon og gjennomslagskraft. En viktig del av harpunpilen er mothaken. Den bør ha en naturlig knekk i enden, slik at den ikke så lett finner veien ut igjen gjennom skuddhullet dersom den ikke får løst seg ut. Den bør og møte litt motstand i utløst posisjon slik at den ikke detter ned igjen. Harpinpilen kan ha både en- eller to mothaker dersom du skal jakte Kveite. Unngå piler med stor avstand fra spissen av pilen til enden av mothaken. Pass og på at mothaken ikke er for kort.

Ikke bruk snelle. Det blir bare styr og kan gjøre det vanskelig å sikre fangsten. Du får og flere ledd i riggen din, noe som åpner for flere svake punkt og potensielle brudd.

 

Båt

Om du jakter målrettet på stor kveite i områder der det er stor sjans for å treffe på stor kveite, bør du ha en båt i nærheten med båtfører til enhver tid. I båten bør det ligge et ekstra sett med bøye og harpun som er klart for skudd nr. 2 Vær forsiktig med håndtering av kveite over 20 kg. De har enorme krefter med en kortvarig, men eksplosiv energi. Kveiten kan virke nok så rolig når den sitter på pilen, drar du den inn på linen våkner den ofte opp og legger på paling mot dypet. Her er det viktig å ha kontroll på alt av liner til enhver tid så ikke man ufrivllig får ny pers i dybdedykk.

Pass og på tre et sterkt tau med en snurpeløkke ruindt sporen (halen) på kveiten så snart som mulig. Da er fangsten 100% sikret. 

Håndtering av kveite i båt:

Tre alltid fisken inn på linen før den løftes opp i båt eller dras på land. Slik unngår du å ødelegge pilen og minimere risikoen for at pilen gjør skade på mennesker og materiel. Snu kveiten så fort det er mulig så den ligger med buken opp. Da finner den roen ganske fort og akseptere skjebnen sin.

Bøyeoppsett

Dersom du dykker fra land uten båt.Gjør deg kjent i området, Kveite jaktes ofte i området hvor der ikke er de store dybdeforskjeller. Planlegger du å dykke på maks 10 meter i et område som har en maks dybde på 20 meter. Bør du ha minimum 25 meter bøyeline, (gjerne 30 meter) Da vil motstanden bli mindre om kveiten drar mot bunnen da den slipper å dra bøyen under. Før du skyter sjekk at du er fri av bøyelinen. Ikke prøv å holde igjen kveiten, den vil dra for fullt uanset hvor mye motstand den får. I værste fall mister du både kveiten og utstyret. Ha en ekstra harpun hengende bak bøyen med en stor carabin som du lett kan klikke rundt bøyelinen før du svømmer ned og sikrer fangsten med skudd nr. 2 I død tilstand er Kveiten nærmest vektløs i vann. Derfor er det ingen grunn til å bruke bøyer med et unødvendig stor volum. Men dykker du på plasser det er veldig dybt kan det være lurt å bruke en skumfylt bøye som ikke kollapser om kveiten drar den ned på 10-20 m. Eventuelt en bøye som kan ha stort overtrykk.

Sist men ikke minst. Kjenn dine egne grenser og grensene til utstyret ditt. Er du på jakt etter pale til svigermors katt, og kommer tilfeldigvis over en Kveite på størrelse med et spisebord. Så er det sikkert lurt å se på det som «once in a lifetime» gi den et kjærlig klapp med hendene og kjenn på kreftene når den tar av fra bunnen. 

 

Anbefalt line og bøye

Bruk den signalgule fangstlinen. Den er mer enn sterk nok, samtidig som den har en viss elastitet og fungerer som en stor rykkdemper.

Velg en bøye med solide festepunkt for fangstlinen.

Harpunlinen bør være i tykk monofillament eller harpunwire.

Dersom du forventer å finne stor kveite, sett alltid på en ny harpunline før jakten starter.

 

Minstemål, maksmål og faktainformasjon

Minstemål for atlantisk kveite er 80 cm. Omregnet til vekt tilsvarer dette 5,5 kg rund, 5,0 kg sløyd med hode og 4,0 kg sløyd og hodekappet. (06.01.2012). I 2017 ble det innført et maksmål på 200cm. All fangst over 200cm skal settes tilbake i sjø, selv om fisken er døende. Dette kan høres rart ut for undervannsjegeren, men slik er ordlyden i maksmålsbestemmelsene.

I 2015 var det registrert kommersielle fisket etter Kveite på 2 416 TONN. 

Last ned faktaark om kvoter og fangst fra Fiskeridirektoratet her

Som med all undervannsjakt, gå etter den fisken du vil spise, vær selektiv, og forhold deg til regionale og nasjonele fredninger og minstemål. Dette kan du lese mer om på nettsidene til Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. 

Last ned faktaark om Kveite fra Havforskningsinstituttet her

 

 

 

Vil du lese mer om undervannsjakt og kveite? Her er noen artikler:

Drømmekveita av Børje Møster

Kveitefangst og fagsynsing av Børje Møster

 

Les mer...

Velg den riktige utstyrspakken for fridykking og undervannsjakt

23.05.2017

Av Simen Wilberg

Hører du havet kalle og har bestemt deg for at fridykking er noe for deg? Bra!

Da står du kanskje og lurer på hvor du skal begynne. Du må jo ha utstyr, men hva skal du kjøpe? Her kommer en artikkel som forhåpentligvis vil hjelpe deg på sporet av riktig utstyrspakke. Vi deler denne saken i to: i del 1 går vi gjennom de tingene som er viktige å ha kjennskap til når du vurderer ulike tilbud og utstyrspakker. I del 2 presenterer vi forskjellene på de mest populære utstyrspakkene på markedet. Vi går ikke for langt inn i detaljene i denne artikkelen. Vil du selv gå i dybden, så leser du gjennom alt du finner på vår digitale fridykkerskole

Del 1 - Hva er viktig?

Drakten

Det er hjørnesteinen i utstyrspakken. Den skal holde deg varm, helst året rundt. Det er tre faktorer som er viktigere enn noe annet. 

1 - Den må ha et velutviklet snitt slik at den dekker hele kroppen din godt, spesielt viktig er det at den dekker panne og hake godt. Mange drakter fra produsenter som normalt konsentrerer seg om varmere farvann feiler her. Hele ansiktet blir eksponert for det kalde vannet vi har her i nord, og det blir fort smertefullt å ligge i vannet. 

2. Neoprenet må være svært mykt, og elastisk i alle fire retninger. Når drakten er myk er den lettere å få på, den former seg perfekt til din kroppsfasong.

3.Det viktigste. Den er superdeilig å svømme rundt i. Ikke en dråpe vann kommer inn. Du blir ikke stiv i ledd og muskler og kan nyte å fridykke i timesvis. 

Masken

Masken bør ha et dokumentert godt synsfelt og lavt volum. Da ser du mye, og du må bruke lite av luften du har i lungene til å utligne masketrykk. Maskeskjørtet bør være i 100% silikon, og glassene må være CE-godkjent. Se opp for store klumpete masker, eller masker med buede plastglass.

Svømmefot

Her er det ikke finnebladene som er det viktigste. Det er selve fotlommen. Den være romlslig og beregnet for 7mm våtsokker. Mange fotlommer er for smale og i materialer som ikke tåler kulde, da blir fotlommen trang og stiv og blodsirkulasjonen kan stoppe opp. Smertefullt og kaldt. Har du noen gang hatt på deg en dårlig eller for liten alpintsko? Ikke noe særlig god følelse. 

Sokker og hansker

Sokkene være i 7mm. Da kan du bruke de hele året, og du trenger ikke kjøpe nye svømmeføtter den dagen du innser at 5mm ikke var nok og konsekvensen blir at fotlommene på svømmeføttene ikke lenger passer med de nye sokkene. Hanskene kan være i 5mm neopren med kort mansjett, gjerne med en vannlås på mansjetten. I vinterhalvåret bytter man gjerne til trefinger-votter i 7mm, som er varmere. Styr langt unna våtsko og korte svømmeføtter med helstropp dersom du vil drive aktivt med fridykking og undervannsjakt. Våtsko og finner med helstropp egner seg til snorkling...

Bøye og line

Alle seriørse forhandlere har bøye og line i utstyrspakkene. Det bør være det første du kjøper når du skal igang med fridykking. Se til at bøyen din leveres med signalflagg A (ikke det røde og hvite flagget som ingen i Norge utenom fridykkere vet hva betyr...). Dersom du har budsjett, gå for en pakke med en skikkelig fangstline. Det er et verktøy du blir glad i og som har en viktig sikkerhetsverdi. Spesielt om du velger en line som er signalfarget.

Belte og bly

Se til at beltet er i gummi. Styr langt unna nylonbelter. Det fungerer ikke til fridykking fordi det ikke holder beltet på plass når drakten komprimeres under vann. Det er vanlig å levere 10kg bly i en utsturspakke. Noen pakker selges med lurepris der blyet er tatt vekk eller redusert, det må du uansett ha, så ta det med i beregningen. 

 

Del 2 - Hvilken pakke skal jeg gå for, hva skiller de ulike pakkene?

Komplett utstyrspakke fridykker. 

Dette er utstyrspakken som inneholder det absolutt nødvendige for å kunne fridykke i Norge. En rimelig inngangspakke for deg som vil utforske om fridykking er en fin hobby, samtidig som du vil ha kvalitet. Da slipper du å måtte bytte ut deler av basisutstyret ditt senere. Du får drakt, hansker, sokker, finner, maske, snorkel, bly, blyblete, bøye og line.

Det medfølger ikke ekstrautstyr eller utstyr for undervannsjakt, som kniv, harpun, bag osv. 

Les mer og bestill denne utstyrspakken her

 

 

Komplett sett Senior

Du vil begynne med fridykking, og du ønsker å komme igang med undervannsjakt, skjell- og krabbeplukking. Du har ikke budsjett til å kjøpe de dyreste jaktproduktene, men ønsker noe som gjør jobben på en god måte. Dette er settet for deg. 

Du får med en signalfarget og solid fangstline, fangstnett, kniv, harpun og vanntett bag til utstyret.

Les mer og bestill denne utstyrspakken her

 

 

Komplett sett Undervannsjeger

Du vil bli undervannsjeger, og du vil ha det utstyret du uansett vet du ender opp med, med det samme.

I denne pakken oppgraderes harpun og kniv til kraftigere skyts, svømmeføttene er i carbon, fangstlinen er lenger og blybeltet er av typen marseille (metallspenne med pin).  Blyloddene er og gummibelagt, og det ene loddet leveres med gul signalfarge. 

Les mer og bestill denne utstyrspakken her

 

Komplett sett Undervannsjeger Elite

Okey, budsjettet er der. Motivasjonen er der. Utstyrsgleden er der. All in. Du ønsker top of the line. 

I denne pakken er nå og harpunen i carbon, dønn presis. Baggen er byttet ut med en hendig vanntett ryggsekk. Bøyen er byttet ut med en fangstflåte. Masken er oppgradert. Du får og med en computer som viser overflatetid, dykkerid, dybde, antall dykk, temperatur, tid og mye mer. Blyloddene til beltet er nå gummibelagt og siitter som støpt på blybeltet. Du får med en blyvest og ankellodd for perfekt balanse i sjøen, lettere fridykking og økt comfort.

Les mer og bestill denne utstyrspakken her

 

Før vi runder av. Dersom du vil oppleve trygget, mestring, fremgang og motivasjon anbefaker vi deg å bli med på et fridykkerkurs hos en aktør som holder NUJ eller CMAS-kurs i fridykking. Dersom du ikke har anledning til å delta på et kurs anbefaler vi å lese boken Undervannsjakt - Havets jegere. Den tar deg gjennom teknikker, utstyr og sikkerhet på en inspirerende og lettlært måte. 

 


 

 

Les mer...

Harpunguiden

18.05.2017

Av Simen Wilberg

Er du på utkikk etter din første harpun, men er usikker på hva som er rett modell for deg? Her kommer en artikkel som går rett på sak. Dersom du ønsker en mer detaljert innsikt i hva som definerer forskjellene på de ulike harpunmodellene bør du lese artiklene om Harpunen og Skyteteknikk

Her kommer de vanligste utgangspunktene. Dersom du ikke finner et som passer deg, send oss en mail eller melding på facebook så hjelper vi deg gjøre riktig valg. Før du leser videre, husk at harpun brukes til jakt etter levende fisk. Derfor bør en stille krav til presisjon og kvalitet. Skadeskyting av fisk er det siste både vi og du ønsker. Artikkelen fortsetter under bildet.

1. Jeg ønsker meg en harpun som fungerer som en allrounder. Den skal fungere til alt fra bunnfisk til stor pelagisk fisk (fisk som svømmer i de frie vannmasser). Jeg vil jakte både her, der og i tidevannstrømmer uten å måtte kjøpe en ny harpun.  

Da er en harpun mellom 95 og 105 riktig harpunlengde. Helst med 2x16mm harpunstrikk og en 7-7,5mm harpunpil. En slik modell vil være kraftig nok til å slå gjennom store fisk på opp mot 5 meters hold, samtidig som den vil være presis nok til lange skudd. Dersom du velger en harpunmodell over 95 cm bør den være i carbon eller et meget stivt aluminium for at ikke harpunrøret skal krenge og gå utover harpunens presisjon. 

Aktuelle modeller: Hunter - Tactical Carbon - Reaper 

-

2. Jeg vil ha en harpun som duger, men jeg vil ha det enkelt og greit. Harpunen skal være veldig lett å lade og manøvrere. Dersom jeg merker at undervannsjakt er noe for meg gjør det meg ingenting å kjøpe en ny harpun senere.

En harpun som er mellom 75 og 90cm er tingen for deg. Den vil være lett å manøvrere, og den trenger ikke en like tykk pil. Her er en 6.5mm harpunpil nok. Også disse modellene kan anbefales med 2x16mm harpunstrikk. En 90cm-harpun vil fint kunne skyte stor pelagisk fisk så lenge du er innenfor 2-3 meter.

Aktuelle modeller: Predator - Senior - Y-pro 

-

3. Jeg vil ha en kraftig harpun. Jeg ønsker å jakte på de største fiskene, og ofte i tidevannstrømmer der det ikke alltid er lett å komme på skuddhold. Torsk, lyr og sei på over 10kg er målet, og jeg vil at pilen ikke skal ha problemer med å slå gjennom hele fisken selv på lange skudd.

More is more. Du bør gå for en lang harpun, som er stiv nok til å tåle flere og kraftige/korte harpunstrikk. Harpuner fra 110-120cm er tingen for deg. Her må harpunrørene være i ypperste kvalitet. Edeltre, carbon eller tykt airgrade-aluminium. Du bør ha 2x16mm eller 3x16mm harpunstrikk.

Aktuelle modeller: Tactical carbon - Reaper - JBL Euro Woody - SeaSniper SSRHE

-

4. Jeg er scubadykker og vil bare ha en kort enkel harpun til å skyte bunnfisk med.

En harpun på mellom 60 cm og 90 cm gjør susen. Enkelt og greit.

Aktuelle modeller - Predator - Senior - Y-pro

-

5. Hurra! Jeg er ung og gleder meg så van(n)vittig til å komme igang med undervannsjakt! Jeg er ikke så høy enda, så jeg trenger noe som er lett å lade og manøvrere. Jeg skal harpunere flyndrer, lyr, berggylter, småtorsk og alt annet jeg kan fange og spise og som ikke er på rødlisten!

Ahh. Skulle ikke vi alle ønske vi var deg, for et eventyr du har foran deg! Kjøp deg en 75cm harpun og du er igang!

Aktuelle modeller - Predator 75 og Senior 75

 

Før vi avslutter, noen kommentarer:

Lengden på harpunen du velger bør og stå i forhold til din egen høyde. En kort person bør ikke ha en kjempelang harpun. Det kan bli vanskelig å nå frem til strikkene ved lading, og det kan bli vrient å manøvrere harpunen.

Det er alltid personer som skryter av hvor lett det er å få fatt i fisk, og at en kun trenger en helt kort harpun. Det er feil. Fisk kan være svært sky, og en kommer ikke alltid så tett på som en skulle ønske. Dette klarer en bedre og bedre etterhvert som en får erfaring, men selv de mest erfarne undervannsjegerene opplever til stadighet at de største fiskene ikke kommer på skuddhold.

Harpunlading er en teknikk og har lite å gjøre med styrken du har i armene.

Harpun brukes tll jakt. Ikke velg søppel. Vis respekt for det du jakter på ved å velge en presis harpun i god nok kvalitet.

Det er en stadig utvikling i harpunmarkedet. Vi i Frivannsliv tester alltid ALLE modeller nøye. Vi prøver nye modeller, og er heller ikke redd for å kaste ut gamle vinnere fra sortimentet dersom kvaliteten på produktet går ned eller endrer seg. Følg med i nettbutikken for å ha oversikt over de modellene vi kan gå god for.

Velkommen til undervannsjegerens verden. Vis respekt for alt levende i havet, og spis det du fanger.

Les mer...

SeaSniper - The brand-blog

29.04.2017

Frivannsliv er stolt over å være distributør for SeaSniper i Skandinavia. SeaSniper leverer det som må være den ypperste elite innen harpuner. Ikke bare er alt håndlaget, pusset og polert til perfeksjon. Det er og med et utrolig design.

Husker du den lagkameraten som bare forstod deg? Som gjorde deg god? Når dere var på lag visste du at det ville gå bra. Dere trengte ikke si noe. Dere bare visste.

Den følelsen. 

Dette er ikke bare en harpun. Dette er følelser. Dette er lidenskap. Dette er identitet.  

Craftsmanship

Sea Sniper was founded in 2003 by freedivers Chris Chaput, Daniel VanHuyssteen, and Chay Ochoa. The goal was to provide innovative products to the worldwide spearfishing community. Using experience and knowledge drawn from the ocean, we pushed solely to develop products that outperformed the competition and stood the test of time. Over the past decade, we have experienced many remarkable changes. Some were great like the addition of Bryan Johnson, and some devastating like the passing of our dear friend, Daniel. As we continue to move forward, we remain true to the same ideals and standards that contributed to the company’s success in the past. Constantly evolving, Sea Sniper strives to be the most highly regarded speargun manufacturer in the world.

At the heart of our operations based in San Carlos, California, we blend fine wood-working with art, design, and innovation. All parts and materials are either made in-house or constructed by people we know and trust in Northern and Southern California, allowing us to produce truly unique and highly individualized products that continue to change the way we look at spearfishing. 

Sea Sniper spearguns are all handmade with extraordinary attention to detail. A finely tuned process, it starts at the lumber yards with only the best grade hand-picked hardwoods, and continues through hours of precise construction, careful finish, and final assembly. Along with unique combination of engineering, wood, metal, water, art, sweat, and blood, Sea Sniper has created the ideal balance of form & function. 

So whether you are buying a Rear Handle to silently stalk your favorite reef or a Pro Custom for the endless stretches of blue and the ultimate prize, you are purchasing a truly unrivaled handmade product that has been responsibly constructed, extensively tested, refined, and perfected to enhance your experience in the beautiful oceans of the world. 

We hope to see you in the water!

Chris Chaput & Bryan Johnson

Les mer, se bilder og finn din drømmeharpun på www.seasniper.com

Les mer...

Før du prøver utstyret

23.03.2017

Her er en video du bør se før du prøver utstyret. Vær obs på at utstyret i din pakke ikke nødvendigvis er identisk med utstyret som demonstreres i videoen. Her får du en innføring i hvordan du tar på deg utstyret, hvordan du sjekker at det passer og hva du gjør etter dykket. 

Les mer...

Jaktteknikk

17.03.2017

 

Det er ulikt hvor man leter opp de ulike fiskene, men felles for all undervannsjakt er at man skal komme seg så nært som mulig for et godt skudd som sikrer fangsten, og unngå skadeskyting.

For å komme nært innpå fisken er det viktig å opptre stille og rolig. Stille er man dersom man ikke plasker med svømmeføttende i vannoverflaten, eller klasker de mot hverandre på veien ned. Videre er man stille ved å unngå luftbobler fra snorkel og maske under hele dykket. For å dykke lydløst må man være bevisst på dette, og øve seg på å unngå å slippe ut luft. Når det gjelder bunnfisk som steinbit, breiflabb og flyndrer er ikke dette så nøye. De ligger nemlig rolig på bunn og det skal mye til for å skremme dem bort. Dette er også grunnen til at de fleste apparatdykkere bare klarer å fange bunnfisk.

For å unngå at fisken blir redd deg, er det viktig å gjøre alle bevegelser så rolig som mulig. Dette er jo også energibesparende for deg, slik at du får bedre tid under dykket. Det gjelder bevegelsen fra hånden som du trykkutligner ørene med, føttenes bevegelser og hodet som sveiper blikket rundt i vannmassene. Brå bevegelser skaper også trykkforandringer i vannet, noe som fiskens sidelinje-organ lett vil oppfatte.

Oppsøkingsjakt

Oppsøkingsjakt er en aktiv jaktform, der du både søker opp og går tett inn på fisken som harpuneres, før den rekker å stikke av. Ved denne jaktformen er det vanlig å dekke et større område, at du er kort tid på hvert sted, og at du stadig flytter deg til nye plasser. Leiter man etter breiflabb og steinbit, er dette den jaktformen som passer best. Du må rett og slett aktivt dykke og sjekke størst mulig bunnflate. Når du blir godt kjent i et område, finner du etterhvert ut hvor de beste stedene er. I strømrike områder kan man dykke ned og la seg føre avsted med strømmen, eller bruke bakevjene for å komme inn i god posisjon der fisken står.

Ventejakt

Dette er en måte å jakte på som betyr å dykke ned i et område der du tror det er muligheter for å møte stor frittsvømmende (pelagisk) fisk. Du legger deg ned på en stein/berg eller i taren, ligger stille og håper at byttet kommer nær inn på deg. Dersom fisken ser deg og du er rolig, hender det ikke så sjelden at de blir nysgjerrige og kommer nærmere for å undersøke. Ved en slik jaktform, kan man også tiltrekke seg fisken ved å slippe ut luktspor fra leveren til nyskutt fisk, lage lyd nede i strupen eller vifte litt med mothaken på pilspissen. Dette er kanskje den mest fascinerende formen for jakt, men krever at du har brukbar dykketid og har evne til å være tålmodig. At harpunen er koblet til fangstlinen via bøyen er viktig, slik at du kan gå rett opp til overflaten uten å måtte dra med deg en stor fisk på veien.

Harpuneringen

De ulike harpunene har ulik presisjon, kraft og rekkevidde. Det er viktig at man blir kjent med den nyinnkjøpte harpunen på forhånd før man starter å jakte etter fisk. Ved å sikte seg inn på tomme skall på skjellsandbunn, eller henge opp tomme melkekartonger/ballonger etc. fra en stein på bunn, blir man kjent med harpunen og vant til dens rekkevidde og presisjon. Du skal ikke øve deg på fiskene. Du venter altså med jakten til du er blitt en god skytter.

I de fleste situasjoner er det best å harpunere fisken ovenfra og ned. Man sikter på hjerne og nakkeregionen, for å tilstrebe et dødelig skudd og i allefall et skudd som gir godt feste. Hjernen på fisken finner man i den bakre del av hodet. Man kan tenke seg en likesidet trekant med øynene som to av punktene og hjernen som det tredje (se bilde). Dette gjelder selvfølgelig ikke alle fiskeslag. På flyndrer sitter hjernen helt i kanten av hodet, og på steinbit og havål sitter hjernen ganske langt bak mot nakken.

På stor fisk ved kort avstand bør vi satse på et skudd direkte i hjernen. På litt større avstand og på mindre fisk, tilstreber vi et skudd som gir godt feste på fisken, dvs. I fiskens kjøttfulle områder.

Dersom vi møter på fisken fra siden, er det viktig å sikte høyt nok for å unngå vom-skudd som lett vil føre til at fisken river seg løs fra pilen og svømmer skadet bort. Harpunering rett forfra kan gi gode treff, mens harpunering rett bakfra (flyktende fisk) kan føre til skadeskyting og bør derfor unngås. Man må prøve å komme så tett innpå fisken som mulig, og hvis man er usikker på om avstanden blir for lang i forhold til harpunens rekkevidde og presisjon, bør man ikke harpunere.

Det er sjelden man opplever å ha mulighet for å harpunere fisk fra undersiden. Dette kan likevel inntreffe i situasjoner der UV-jegeren kommer opp et helt annet sted enn der han dykket ned. Det krever også at UV-jegeren kommer innpå fisken før den aner uråd. Dersom man ikke trekker inn den ekspanderende luften i masken mens man svømmer oppover, vil selv de minste luftbobler avsløre deg og fisken svømmer bort. De fleste pelagiske fisker er mest vant til angrep under seg, noe man raskt vil erfare. Slike situasjoner der man påtreffer store fisk når man er på vei opp, fører jo til at man harpunerer gjennom buken, men at pilen likevel går videre gjennom den kjøttfulle nakke- og ryggregion. Det kan derfor i en del slike situasjoner være helt forsvarlig å la pilen gå, så lenge den har stor nok gjennomslagskraft.

 

 

Skuddposisjoner med lav- og stor treffprosent. Unngå skudd med treffprosent på 20% og mindre. Bildet oppe t.h. viser treffområdet hvor fisken dør momentant. På kveite er det anvist akseptabelt (lyseblått) og godt (mørkeblått) treffpunkt.

Kveite

Mange steder ute i den store verden har man erfaring med å harpunere tunfisk og andre storfisker. Erfaringen går blant annet ut på å bruke kraftig nok utstyr når man vil gi seg i kast med de største fiskene.

På kveite bør man harpunere bakfra og på skrå inn i nakken (se bilde på motsatt side), slik at pilen ikke river seg løs dersom fisken ikke er lammet ogsvømmer avgårde. Treffpunktet bør være i nakke/hjerne, med en kraftig harpun, sterk pil, tykk line osv, og som har store mothaker. Hele harpunriggen må være gjennomtenkt, solid og sterk. Er man ikke rigget opp for kveitejakt, så unngå å sende pilen inn i fisken. Det kan føre til skadeskyting.

Det er en «glemmesak» å prøve å svømme opp på direkten med en skikkelig storkveite. Derfor er det viktig å rigge seg til på en fornuftig måte. Harpunen må være direkte forbundet til fangstbøyen. Alternativt kan fangstlinen være koblet til en dykkekajakk eller dykkeflåte. Når fisken er harpunert vil den derfor kjempe med oppdriften i bøyene, og ikke med deg. Bøyen vil ha tilstrekkelig oppdrift til at kveiten blir tvunget opp igjen etter en tid.

Du bør snarest mulig svømme ned til kveiten og avlive den, evt. i tillegg harpunere den på nytt med en annen harpun, for å sikre fangsten.

Når man jakter etter kveite, er det er viktig at harpunen med alle detaljer som linetykkelse, piltykkelse, pilstreng, kraftige store floppere på pilen og rykkdempere er sterke nok til å kunne berge en storkveite. Fangstbøyen må være av god kvalitet og ha solide festepunkt, evt. la linen gå gjennom de tre fremste ringene på bøyen. Hele riggen må være gjennomtenkt og sterk nok til at man klarer å berge fangsten dersom man føler seg ansvarlig nok til å sende pilen mot fisken.

I tillegg bør en ha reserveharpun, og gjerne en følgebåt.

Jaktstedene

Generelt kan man si at de gode fiskeplassene også er gode steder å drive UV-jakt. Dette er ofte i strømrike områder, der fiskestimer av pale (småsei), sild og lyr i perioder står tett. Her jakter ofte stor lyr, torsk og tildels kveite. Slike strømrike steder finner vi ofte i sund, smale fjordmunninger og ved nes som stikker frem.

Ved strømdykk er UV-jegeren mye tryggere enn apparatdykkere. UV-jegeren kan lettere klare å svømme i mot tildels kraftig strøm, og svømme rett opp så fort han vil, i situasjoner der strømmen er nedgående. Det tar ikke lang tid før man forstår og blir kjent med strømmønsteret der man dykker, og klarer å samarbeide med bakevjer inne ved land, bak holmer og nes, der strømmen går motsatt vei. Ved å dykke gjentatte ganger på de samme stedene blir man etterhvert lommekjent i undervannstopografien, man vet hvordan strømmen går i forhold til flo og fjære, og hvor fisken står.

 

 

Når man dykker i tidevanns-strømmer bør man planlegge dette i forhold til tidevannstabellen. Det er ca seks timer mellom flo og fjære, og i de fleste sund er strømmen svakest med gunstige dykkeforhold i tiden rundt flo og fjære når strømmen snur. I våre kraftigste tidevannsstrømmer som vi finner i NordNorge (f.eks. Saltstraumen) pga. stor tidevannsforskjell, må man vise stor forsiktighet og planlegge godt. Dette er kun for erfarne undervannsjegere, siden det er direkte farlig dersom man er på feil sted til feil tid.

Bunnfisken finner man stor sett spredt over stein- og sandbunn, og vi lager derfor ingen illustrasjon på dette. Her er det ofte tilfeldig hvor man treffer på fisken. Men bunnfisk foretrekker også litt strømrike steder. Det er viktig å bli trygg i sjøen, noe som igjen gir en reell trygg dykking. Som nybegynner bør man tilnærme seg strømdykking gradvis, og helst dykke sammen med erfarne UV-jegere i den første tiden.

Som UV-jeger er det nødvendig med en viss langsiktig tålmodighet. Vi kan ikke forvente å få fisk hver gang vi er i sjøen. Sikten kan være dårlig, og det kan være surt å skifte ute ved alle årstider og værforhold. Mange utlendinger er imponert over at vi driver med denne hobbyen her oppe i «ishavet». På den annen side, er vi nok ikke helt klar over hvor heldige vi er som som bor langs en kyststripe med så gode forhold for undervannsjakt.

Man kan enten dykke fra land, eller fra oppankret båt. Dersom man dykker fra båt er det viktig å være godt båtvant og markere båten med dykkeflagg. I tillegg bør det være en person ombord som passer på i tilfelle ankerfestet løsner. Dersom det er mye strøm eller vind kan båten drive fortere enn du klarer å svømme, og dersom det er langt til land kan farlige situasjoner oppstå.

Mange bruker havkajakker for å komme ut i holmer og skjær, noe som er en ypperlig kombinasjon siden man her får plass til både utstyr og fangst i kajakken. Ved å padle i våtdrakt kan du som padler ikke bli tryggere i forhold til problematikken med flyteevne og nedkjøling.

Stadig flere går til anskaffelse av selvlensende jakt/fiske og dykke-kajakker, som fremfor alt er ypperlig egnet til UV-jakt. Dette er ekstra stødige sit-on-top kajakker, der man enkelt kan dykke direkte fra kajakken og komme seg oppi med liten fare for velt. Vi kan forvente at flere oppdager disse kajakkene i tiden fremover. Vi må ikke glemme at undervannsjakt bare er i startgropen her til lands.

 

 

Les mer...

Fangstline

17.03.2017

I gamle dager (90-tallet) svømte UV-jegere her til lands rundt med kun bøyen koblet til beltet, og harpunen løs i hånden. Ja, tro det eller ei! Dette førte til mange småstygge situasjoner. Tenk deg til dykket der jegeren får en stor fisk på dypt vann, kanskje han har vært nede en stund og vil opp. Fisken er ikke dødelig skutt og svømmer nedover, UV-jegeren vil opp, men han vil ikke miste verken fisk eller harpun. Selv om han bør kaste blybeltet, kan han presse seg så hardt at det går ut over egen sikkerhet. For å unngå slike situasjoner har vi de siste årene utviklet gode løsninger.

På en del bøyer som selges, følger det med en tynn oransje hyssing. De fleste av disse er søppel. En flettet flaggline etc. kan brukes, men det beste er å bruke en god og gjennomtenkt fangstline. Denne består av flettet flytetau som kjerne, trukket med glatt plast som tåler sollys og frost. Linen er stiv, men fleksibel, slik at den ikke floker seg.

Fangstlinen er en komplett løsning som går fra bøyen, via blybeltet og til harpunen. Linen som går fra bøyen og til beltet, er tilpasset den maksimale dybden du ønsker å dykke. For undervannsjakt brukes det vanligvis fem standardlengder; 10, 15, 20, 25 og 30 meter. Enden av fangstlinen har en avstivning, slik at du lettest mulig kan tre fisken innpå linen. Når du svømmer i overflaten vil fisken flyte langs linen til bøyen, og samle seg der. Fra blybeltet og til harpunen er det en kort line på ca 1,5 meter. Systemet virker slik at når du får en stor fisk på dypt vann, kan du slippe harpunen, koble av fangstlinen fra blybeltet og svømme til overflaten. På veien opp kan du holde i linen for å gi fisken et løft, og samtidig være påkoblet som en hund i løpeline, med kroken som du har fastkoblet i blybeltet. På overflaten trekker du opp både line, harpun og fangst, og kobler deg på fangslinen igjen.

Under både oppstigning og overflatesvømming, kan man slippe harpunen og svømme med armene. Da vil harpunen henge akkurat langt nok bak deg til at du ikke sparker borti den med finnene. De krokene som er brukt på dette arrangementet, er nøye tilpasset bruksomårdet og funksjonen de har. Noen skal være helt sikre mot å løsne, mens andre skal være veldig rask og enkel å åpne. Fangstlinen har blitt utviklet og forbedret over flere år, og er en norsk oppfinnelse. Ingen andre bruker akkurat dette arrangementet, som Frivannsliv har utviklet. Til gjengjeld er dette det arrangementet som de fleste UV-jegere her til lands nå bruker.

Fangslinen gjør det mye tryggere å drive undervannsjakt, i motsetning til «i gamle dager» der vi svømte rundt med løse harpuner. Du risikerer med andre ord ikke å havne i farlige situasjoner. Får du problemer av noen slag, kan du slippe harpunen og droppe blybeltet, og du fyker fritt opp til overflaten som en kork. Både harpunen og blybeltet er fortsatt tilkoblet, og kan trekkes opp etterpå.Fangstlinen er UV-bestandig (mot sollys) frostsikker og har stor flyteevne. Den er passe stiv og floker seg ikke så lett. I Norge dykker vi ofte i tidevanns-strømmer, og her kan man lett miste kontakten med harpunert fisk dersom man bruker superelastiske «bungie-lines» eller harpuner med snelle. Etter mitt syn er fangstlinen til Frivannsliv et mye bedre, enklere og tryggere alternativ.

Fordeler med fangstline

• Når du skal svømme i kraftig strøm eller i lange strekninger, slipper du harpunen som blir hengede på slep etter deg, akkurat langt nok bak til at du ikke sparker i den med finnene.

• Når du jakter, slipper du å ha motstanden fra bøyen direkte til harpunen. Blybeltet gjør denne jobben.

• Dersom du får en stor fisk på dypt vann, er det bare å slippe harpunen, koble karabinkroken i beltet over på hovedlinen og svømme opp. I tilfeller der du blir usikker/redd, nøler du heller ikke med å droppe blybeltet siden dette hele tiden er koblet inn på linen og dermed sikret.

• Etter flere episoder der båter kommer i uønsket nærkontakt med med fridykkere Fangstlinen er en komplett løsning som går fra bøyen, via blybeltet og til harpunen.

Frivannsliv nå laget en fangstline som er signalgul slik at det er en godt synlig line mellom fangstbøyen og fridykker. Tips! Dersom du jakter på storfisk som kveite etc. bruker du dykkeflåte, dykkekajakk eller kobler sammen tre bøyer (istedenfor den ene du vanligvis bruker). Når fisken er skutt, er det bøyene som tretter ut fisken og ikke du.

Foto: Krzysztof Gregor © 

Les mer...

Apper for fridykking og undervannsjakt

07.12.2016

Av Simen Wilberg

Det å bruke tid på planlegging blir for fort en kjekk og viktig del av hobbyen. Hva er vel mer spennende enn å drømme om nye eventyr og prosjekter over en kaffekopp en stormfull kveld? I denne artikkelen trekker vi frem de appene og nettsidene vi foretrekker i planleggingen av turer. 

Kart

Turplanleggingen starter ofte med en god karttjeneste. Dersom du skal utforske et nytt område er det rent gull å gjøre seg litt kjent med et godt kart. Hvor er det sandbunn, hvor dypt er det, hvor langt må du svømme og hvor kan du forvente å finne bakevjer og strøm. 

Dersom du sitter på datamaskin er Gulesider sin karttjeneste å anbefale. Der kan du variere mellom flyfoto, sjøkart og veikart. Her kan du finne både kjøre- og svømmeruter. Du får og kjekke verktøy som avstandsmåler, koordinater og delbar link på aktuelle kartutsnitt. Det kan være greit i disse chatte-tider når du vil dele et område med en dykkebuddy. 

Utsnitt fra gulesider. Et godt sjøkart viser vei til grunner og tilgjengelige dybder

Utsnitt fra gulesider: Et bra flyfoto indikerer bunnforholdene bra.  

Anbefalt nettjeneste: kart.gulesider.no/

 

Navigasjon

På vei ut til de beste plassene er ofte en navigasjonsapp på telefonen gull, spesielt om du ikke har kartplotter på båten. Her anbefaler vi Navionics eller Gule Sider - På sjøen. Du kan og lagre dine destinasjoner i navigasjonsappene. 

Last ned Navionics til Android  -  Last ned Gulesider på Sjøen til Android

Last ned Navionics til iOS  -  Last ned Gule sider på sjøen til iOS

 

 

Vær

Været, og da spesielt vind, er en viktig faktor i planleggingen. Legg turen til til steder som er skjermet for vind når det blåser. Utforsk de mer vindutsatte områdene når vindforholdene tillater det.

Her er det de kjente appene YR og Storm som gjelder. 

Tidevann

For deg som jakter i tidevannsstrømmer eller områder der sikten blir påvirket av tidevannet er det viktig å treffe med tidevannet. De aller fleste undervannsjegere foretrekker å ankomme området de skal jakte i en god stund før full flo, slik at de får den beste sikten inn mot strømstans på full flo. (Les mer om dettte i boken (Undervannsjakt - Havets jegere)

Anbefalt app iOS: Tidevann - Last ned

Anbefalt app Android: Tidevann - Last ned

 

Redning

Dersom du fridykker alene, eller svømmer for i avstand fra dykkevennene dine kan en redningsapp være grei å ha dersom et nødstilfelle skulle oppstå. Redningsselskapet sin app anbefales alle som ferdes i eller på sjøen. For de som ønsker å ha med seg telefonen i bøyen eller flåten anbefaler vi DryCase sine vanntette vakumposer for mobil. 

Minstemål og artsinfo:

Sett deg godt inn i hvilke arter som er fredet og hvilke minstemålsbestemmelser som gjelder før jakter starter. Fiskedirektoratet sin app gir deg full oversikt.

Last ned til Android

Last ned til iOS

 

Savner du noen apper eller nettjenester? Legg igjen en kommentar under.

God tur!

Les mer...

Blackwater-hunting

08.09.2016

(Roy Kristiansen på blackwater-hunting på Hamarskallen vest for Byrknesøy)

I tropiske strøk er bluewater hunting et velkjent begrep. Blåfargen er den siste fargen som forsvinner i dypet, i motsetning til i våre farvann, der grønnfargen forsvinner sist. Bluewater hunting betyr jakt på pelagisk fisk i de frie vannmasser.Ofte lokkes tunfisk og sverdfisk opp med åte, og man jakter så på fisken som har samlet seg. Andre ganger oppsøkes fiskestimer etter først å ha observert hvor sjøfulgen samles. Deretter ser man etter de store byttefiskene som jakter på stimen av småfisk.

I vårt farvann oppleves sjøen ofte som svart og mørk fra overflaten. Et nytt konsept her hos oss er derfor «blackwater-hunting», som betyr UV-jakt i åpent farvann, ofte langt fra øyer, holmer, skjær og fastland.

(Kartutsnitt av aktuelle grunner og skaller på åpent hav).

Langs kysten vår finnes et hav av gode fiskeplasser, og noen av de beste fiskeplassene har lenge vært grunner helt i den ytre skjærgården. Før i tiden gikk kunnskapen om de gode fiskeplassene i arv gjennom mange generasjoner. Før ekkolodd og GPS, fant man disse grunnene ved å ta såkalte «me». Som sangen til Salhuskvintetten: «Når me har fudne me, slepp me ilesteinen ne, hive pilken ut og tar ein fiskarlåt»! 

Det er ingen grunn til at ikke også erfarne undervannsjegere kan jakte på slike spennende grunner og skaller. Da gjelder det å planlegge godt, og ta forskjellige hensyn. Det første er om været er godt nok. Små dønninger og vindbølger kan være problematisk. Det er fullt mulig å bli sjøsyk når man ligger i sjøen når dønningene jobber med kroppen din. Videre er det ofte sterk strøm i den ytre skjærgården. Her er det Norskestrømmen som går nordover vi oftest vil merke.

(Overflatemarkør og undervannsjeger på en grunne).

Nå som kunnskapen om de gamle «me» (overettmerker i landskapet) mer eller mindre er gått i glemmeboken, er det en stor fordel med GPS og ekkolodd. Når man først har funnet fiskeplassen, bør man ankre opp for å ha et referansepunkt under dykkingen. Dreggen/ankeret bør være tung og stor, med langt ankertau (cirka tre ganger dybden) og det bør alltid være en båtkyndig person til enhver tid i båten, samtidig dykkere er i sjøen. Skulle ankeret løsne og båten drive vekk, vil man være helt hjelpesløs.

Videre kan man slippe ned flere lodd med line fra markeringsbøyer. Å dykke ned langs en line gir mental trygghet, fremfor å bare dykke tilfeldig rundt og håpe at man til slutt skimter bunn. Videre kan man etter dykket holde seg fast i en slik bøye og hvile uten at man trenger å bekymre seg for å drive bort fra stedet. En annen måte å dykke slike steder er å la båten kjøre rundt i området uten å være oppankret. Man må likevel ankre opp en dykkeflåte på stedet som en basestasjon og referansepunkt. Dykkerne slippes ut i kanten av grunna og lar seg drive over den, mens dykkingen pågår. Alle som har lang erfaring med båter og motorer, vet at muligheten for motortrøbbel lett kan skje. Så hva skal man gjøre dersom føreren driver avsted i en båt som ikke lar seg starte, mens de andre ligger i sjøen flere nautiske mil fra land? Kanskje det er kveld og det begynner å mørkne? Eller væromslag med tåke? Med god planlegging, har alle på forhånd avtalt hva de skal gjøre hvis det uforutsatte faktisk skjer. Den oppankrede flåten (ikke bøye), må være ekstra stor for ikke å bli dratt ned i strømmen, og inneholde radarreflektor, ykter og vanntett beholder der mobiltelefon er oppbevart. Dykkerne må selvsagt kunne oppgi sin eksakte posisjon, dersom det blir behov for å ekstern hjelp. Et tips til ekstra sikkerhet kan være å ha med en håndholdt og vanntett vhf radio.

Redningsselskapets mobilapp «RS» viser til enhver tid nøyaktig posisjon og kart over nærområdet, med mulighet for zoom. I tillegg bør man også ha gitt beskjed til folk der hjemme hvor man har planlagt å dykke.

Nyttige verktøy og linker:

Finn grunner og skaller på gule sider sin sjøkartjeneste

Last ned gule sider sin kart- og navigasjonsapp for iOS eler Android

Sjekk værmeldingen på yr.no

Last ned redningsselskapet sin app med redningstjeneste, kart, vær og navigasjon for iOS eller Android

(Lyren trives godt på havet)

(Roy Kristiansen og Marius Beyer med fangst fra Breidflua).
 
(Gregor gjør seg klar for jakt på Okseflua).
 
Jon Andreas Bygstad på åpent hav vest for Strøno. Foto: Kyrre Flotve
 
(Klar for undervannsjakt).
(Ned i mørket)
 
(Med et godt ekkolodd finner du fiskestimene, kanskje og de store fiskene)
 
(Hurtigruta passerer)
 
(Lyr fra flatt hav)
Les mer...

Kveitefangst og fagsynsing

16.07.2016

Kveitefangst og fagsynsing

Etter siste kveite som ble tatt ved undervannsjakt i Lofoten for kort tid siden, har det kommet mange gratulasjoner og positive tilbakemeldinger til den stolte uv-jeger. De siste par årene har det også kommet innvendinger mot å ta store kveiter, med forskjellige påstander om hvorfor det er feil. Fagsynsere går friskt inn i sosiale medier med sterke meninger, og det er på tide å ta opp problemstillingen med fagfolk. Noen av innvendingene mot kveitefangst, minner om misunnelse når det blir tatt store fisker, andre fremstår som om de var ansatt i «Tilsynet for høg moral». Det positivet er at alle sammen bryr seg om både fisken og økosystemet. Vi skal her ta for oss noen av påstandene og se litt nærmere på dem i samråd med havforsker og spesialist på kveite, Erik Berg fra Havforskningsinstituttet i Tromsø. I tillegg har vi fått interessant informasjon fra Mattilsynet i Bodø.

Før vi går i gang, er det viktig å prøve å se uttak av kveite i et større perspektiv. I fjor ble det tatt 2416  tonn kveite langs Norskekysten av yrkesfiskere. Uregistrert fangst, hobbyfiske, sportsfiske og uv-jakt kommer i tillegg. Slik Frivannsliv kjenner til uttak av kveite under uv-jakt, kan vi anslå at det samme år ble tatt opp ca 0,4 tonn. 

 

Påstand 1: Stor kveite er verdifull gytefisk, har verdifulle gener og bør ikke tas.

Fakta: Erik Berg sier at det er omdiskutert i fagmiljøet hvor viktig de eldste/største individene er for gytingens suksess , og det finnes ingen forskning som viser at større kveiter har større overlevelse på rogna, og det er den totale gytebestanden (total mengde egg)uavhengig av størrelse som betyr mest her. Stor kveite har gytt flere ganger og gitt bidrag til  nye generasjoner av yngel. Hvor stor andel av de mange små individene som blir fanget i løpet av oppveksten, sammen med hvor stor en årsklasse er i starten av livet, avgjør hvor mange som vokser opp og blir store. Sagt på en annen måte; vil man ha mange store kveiter, må man fiske mindre på de små kveitene. Og for å presisere det enda tydeligere: Dersom de små kveitene ikke blir tatt under fiske, vil de vokse seg store. Yrkesfiskere tar opp kveite av alle størrelser, og de kan også ha en viss prosentdel under minstemålet som for tiden er 80cm.
Et av de siste årene ble det eksempelvis tatt 200 tonn med kveite med gjennomsnittsvekt på 6-10 kilo, som bifangst under torskefiske! Dersom havforskere hadde ment at den store fisken må beskyttes, hadde de innført maksmål. Men det viktigste er å spare småfisken, slik at denne får vokse seg stor. Som et eksempel var det svært sjelden man fikk en torsk over 12 kilo for 15 år siden, men så begynte man å regulere og redusere fangsten på all fisk, og tillegg reduserte man ekstra mye av fangsten på den små fisken i Barentshavet. Og gevinsten er at disse har fått vokse opp, og de siste årene har det blitt svært mye stor skrei å høste under Lofotfiske, i år ca 500 stk. kaffetorsk dvs. torsk over 30 kilo. 

 

Påstand 2: UV-jegere går utelukkende etter størst mulig fisk

Fakta: Uv-jegere tar det de kommer over og harpunerer fisk helt ned mot minstemålet. Vi driver ikke med fiskekultivering og tar fisk i alle størrelser så lenge den er over minstemålet. Finner vi en kveite over en meter blir den som regel harpunert og tatt med hjem. Bak en kveitefangst ligger det også mange timer og dager med leting. Vi leter under vanskelige forhold. Begrenset tilgang på luft, kraftig strøm og dårlig sikt. Uansett om vi ligger i timevis i sjøen, klarer vi bare å dekke et svært lite felt i et søkeområde. De fleste fisker får vi ikke øye på og svømmer forbi. På samme måte som for sportsfiske, er det derfor ekstra stas å kunne fange storfisken en sjelden gang!

 

Påstand 3: Stor kveite er full av miljøgifter og tungmetaller, og er farlig å spise.

Fakta: Det er velkjent i fagmiljø at større fisk akkumulerer mere miljøgifter. Men prøvetakingen ble gjort for rundt ti år siden og baserer seg på svært få individ, men de største fiskene viste til dels mye innhold av bly, kadmium, kvikksølv og PCB. De små var nokså rene. Men selv om man spiser forurenset fisk, snakker vi om at det kun utgjør en helserisiko dersom man spiser mye. Dvs. mange måltider i uken over lang tid. NISEF har gjort en stor undersøkelse for Mattilsynet i år som vil bli lagt frem innen et års tid. Mattilsynet i Bodø nevner også at brunkjøttet (lever/innmat) i krabbe, kan være betydelig mere forurenset. Men igjen, det er store lokale variasjoner, etter hvor de har blitt fanget. I flere fjordsystemer har også stedbunden fisk som for eksempel brosme og lange, til dels høye verdier av miljøgifter.

 

Påstand 4: Stor kveite er grov i kjøttet, smaker dårlig, og ingen seriøse kokker vil tilberede slik fisk. 

Fakta: Dette er en stor misoppfatning og blant mange nærmest blitt en sannhet, men det blir tilbakevist fra flere hold, både i fiskemottak og blant kokekyndige. Selv fikk vi en kokk til å tilberede den 94 kg tunge kveiten som ble tatt under uv-jakt for kort tid siden i Lofoten. Jeg spurte han om dette med grovhet i kjøttet. «Nei, det er stort sett bare tull! Svært gamle og store eksemplarer kan være dårlige, men denne her for eksempel er ikke grov», sier han mens han skjærer i fileten og viser. «Men det er viktig å dekke den godt til under damping slik at den ikke blir tørr», la han til, mens vi spiste den kritthvite, møre, saftige og velsmakende kveitebiffen. 

Havforsker Erik Berg legger til en artig historie: De hadde vært på tokt og fått en kveite på 170 kg som ble gitt til et fiskemottak. Deretter ble fiskestykker av denne solgt til flere forskjellige kunder. Mange av dem kom igjen flere ganger for å kjøpe mer. De hadde aldri spist bedre kveite!

På et annet tokt hadde de fått en kveite på 222 kilo som var fullstendig uspiselig og geleaktig i kjøttet. Men den var avmagret og sannsynligvis i ferd med å nærme seg døden.

 

Noen andre betraktninger til slutt: 

UV-jegere har også mottatt kritikk fra miljøer som driver med Catch & Release. Personlig mener jeg at C&R viser hvor avkoblet vi har blitt naturen, og hvor surrealistisk det er å leke seg med fisken bare for underholdning. Kjenne på kreftene, trette den ut og påføre stor grad av stress og påkjenning. Dra den opp til overflaten for å beundre fangsten og ta de viktige bildene. UV-jegere driver som kjent etter Catch & Eat prinsippet. Vi leker oss ikke med fisken, av respekt for både oss selv og fisken. Erik Berg er personlig enig i dette, og han tilføyer: «Jeg er  skeptisk til C&R, spesielt på stor fisk. Både i form av det stresset den påføres, men også pga andre skader den kan påføres. Den blir ofte festet langs båtripa med tau langs sporden der verdifullt slim og skinn blir skadet. Jiigs lager sår og skader inne i munn og svelg. I tillegg hender det at fisken blir heist opp i båten, der enorme krefter strekker fiskens skjelett.» Linefanget kveite brukt til kveiteoppdrett har også hatt en stor dødelighet etter at den er blitt tatt, selv om den har blitt behandlet etter alle kunstens regler. 

I min ungdom var jeg selv med å tvangsfore store kveiter over hundre kilo som var linefanget i Lofoten, siden de skulle brukes som avlsfisk i oppdrett. Det var den gangen jeg jobbet som akvatekniker, før jeg fikk hele næringen langt opp i halsen. Men det er en annen historie…

Vi som jobber i Frivannsliv er stolte av å inspirere stadig flere til å ta del i hobbyen som gir spenning, naturopplevelser, vennskap, matauk og god mosjon. Stadig flere får øynene opp for muligheten til å sanke kortreist mat fra kysten vår. Så slipper man å kjøpe produkter fra frysedisken som har blitt fanget i Norge, foredlet og pakket i China og sendt tilbake til den norske konsumenten. 

 

Ha en fortsatt fin undervanns-sommer med mange gode middager fra havet!

Hilsen Børje Møster fra Frivannsliv

Les mer...

Drømmekveita

13.07.2016

Endelig fant jeg drømmekveita!

Foto: Michael Byø

I fjor brukte jeg og noen dykkevenner flere dager på å leite etter kveite i Lofoten. I timesvis svømte vi langs sandbunnen og speidet etter den markante silutten av kveita. I år dro vi igjen til Lofoten. I kombinasjon med fridykkerkurs i Molde, Bodø, Harstad og Tromsø, fikk jeg råd og anledning til å sette av noen dager her i Lofoten. Og tilfeldighetene ville at min gode venn og kveitespesialist Michael Byø også var her på samme tid. Så vi ble enige om å dykke sammen.

Michael har mange års erfaring som undervannsjeger og har tatt flere store kveiter i Nordnorge. Vi diskuterte jaktteknikk og dykkeutstyr i forkant, og en morgenen på den solfylte tirsdag 12.juli 2016, svømte vi ut fra land. Sjøtemperaturen var 10 grader, og sikten var tildels dårlig. Vi kunne se maks seks meter fra overflaten og ned. Etter bare en times tid kom jeg over den store mørke skyggen av kjempekveita som lå i ro på ti meters dyp, på slutten av et dykk. Ingen grunn til å forhaste seg, så jeg gikk rolig opp til overflaten og hvilte meg mens jeg konsentrerte meg om å holde meg på samme sted i strømmen. Dobbeltsjekket så harpun og fangstline, og fokuserte på å finne roen og få pulsen ned. Visualiserte på forhånd hvor tett jeg skulle komme opp mot fisken og fra hvilken vinkel. Samt hvor pilen skulle treffe. Deretter gikk jeg ned og gjorde det som jeg hadde programmert meg for. Jeg var bare to meter fra fisken da pilen ble skutt like inn i hjernen. Fisken krøllet seg sammen (uten å svømme avgårde) så det var tydelig at treffet var vellykket. Deretter gikk jeg inn på fisken og fikk gitt den noen ekstra stikk i hodet med kniven for å være helt sikker. Og i tillegg bløgget jeg den så blodet fosset ut. Pilen som var tilkoblet til harpunen med wire, hadde gått helt igjenom fisken slik at mothaken holdt hele fisken. Den hadde kraftige krampetrekninger så jeg fikk også kjenne litt på kreftene i fisken.

I overflaten ropte jeg på Michael som kom over. Han smilte fra øre til øre og vi måtte bare klemme hverandre! Han så på fisken og anslo raskt at den måtte være nærmere hundre kilo! Jeg fulgte etter Michael videre på hans leten etter flere fisk, og vi var i sjøen et par timer til før fisken ble tatt på land. Det var ikke plass til fisken inne i bilen, så vi måtte heise den opp på bakdøren med fangstlinen. Fisken vil nå mette mange munner i tiden fremover.

Foto: Michael Byø

Takk for en fin dag i sjøen, og et minne for livet!

Børje Møster

Les mer...

Flaskepost fra Hardanger- Barn i fjæra!

17.06.2016

Gi barn tid til å oppleve livet i fjæra, på stranden eller på svaberget.

Siden barna var små har vi badet og leiket oss i vann. Vi er kanskje over gjennomsnittet glad i det våte element og deler det med barn. Uansett hva vi har lært av nye teknikker for fridykking, hvor dypt vi har dykket eller hvor lenge vi har holdt pusten, oppdager vi at det er det enkle og simple som gir oss de beste felles opplevelser. Det er tiden og opplevelsen sammen som betyr mest, ikke hva vi har fanget eller hvor dypt vi har dykket.

Den enkle stein suppen fra fjæra blir vi aldri trøtt av. Gjennom tiden har den blitt prøvd i utallige variasjoner. Den gir alle i fjæra et samlingspunkt og noe å dele. Den viktigste ingrediens er en stein fra sjøen, dernest er det alltid godt med blåskjell, flyndre, krabbe og litt tang. En av våre letteste oppskrifter består av å dampe alle ingredienser i litt sjøvann og helle ferdig laget tomatsuppe over, alternativt fløte med buljong.

Uansett hva som lages, smaker det himmelsk, når man er nær sjøen i en våtdrakt. Smaken er god selv for de som deltar uten våtdrakt.

For de som lurer på om det er trygt å spise blåskjell, har vi fulgt en enkel regel om at et par blåskjell kan man alltid å spise. Dersom blåskjellene er giftige vil man merke det etter å spist et par stykker, men man klarer seg. De gangene vi ønsker å spise mye blåskjell, tester vi de dagen i forveien ved å la en i familien spise 3-5 stk. Blåskjell blir ikke dårlig fra den ene dag til den neste og kan derfor spise i større antall dersom den utvalgt testperson har det bra dagen derpå.

For barna er selvfanget fisk og skjell alltid en vinner. For den mest kresne av oss er brød dyppet i kraften fra strandsuppe umulig å motstå.

Innsendt av Anders Geertsen

Les mer...

Fridykkermasken - volum, synsvinkel og passform

15.12.2015

En dykkermaske skal ha lite volum, stort synsfelt og nesen må være lett å komme til for utligning av ørene. Den bør være sammensatt av plast, svart silikon og ha herdet glass. Klar silikon slipper inn mye sidelys og blender lett øynene ved snorkling i sollys. Herdet glass er sterkere, dugger mindre og riper mindre enn billige slektninger i andre materialer. Det finnes masker på markedet som kan knuse under trykk og som derfor er farlige. Unngå derfor ukjente merker.

Grunnen til at masken skal ha lite volum, er at vi må bruke lungevolum for å utligne masketrykket på veien ned. Jo dypere du dykker, jo mer lungevolum må brukes under dykket. Store « kasser » av apparatdykkermasker er derfor ubrukelige til fridykking, siden det går desto mer luft med for å utligne trykket. Seriøse selgere oppgir volumet på sine masker, slik at man kan sammenligne de ulike modellene. Passformen på maskene er forskjellige, og derfor kan det ta litt tid før man har funnet den masken man liker best.

Glassene på masken skal som nevnt være herdet (Tempered, merket med « T »), og for å se best mulig må disse vær nært øynene, og være forholdsvis store uten at det går for mye utover maskevolumet. Det er stor forskjell på horisontal og vertikal synsvinkel på de ulike maskemodellene. Men selv om man har en maske som gir god synsvinkel, må man likevel bevege hodet aktivt for å få den store oversikten.

 

Bilde: 1. Horisontal synsvinkel 2. Vertikal synsvinkel

Svømmebriller bør ikke brukes siden en ikke får utlignet trykket i luftrommet her. (I masken slipper man ut luft med nesen etterhvert som en dykker, slik at en unngår « maske-skvis »).

Nye masker har et belegg på innsiden som gjør at masken dugger veldig lett. Dette belegget bør man fjerne, enten ved å brenne det bort med en lighter, eller polere med tannkrem. I tillegg kan masken vaskes med oppvaskemiddel på innsiden av glasset. Ved normalt bruk, kan du før dykking påføre antidugg-middel, såpe eller så spytter du i masken og gnir godt. Så skal du ikke skylle godt etterpå, men bare fjerne unødvendig overskudd. Maskereimen skal ikke strammes for hardt, og være plassert midt på bakhodet. 

Det viktig å merke seg at den riktige masken ikke nødvendigvis er den med minst volum. Passform og synsfelt er de viktigste kriteriene for rekreasjonell fridykking og undervannsjakt.  Her er det viktigst å finne en maske som er lett å få tett og er behagelig å ha på, i tillegg til alle de overnevnte egenskapene.

Når disse kriteriene er nådd kan en se nærere på de ulike modellenes synsfelt og volum. Her er en oversikt over maskemålinger vi har gjort, alt er foretatt i butikken vår på Isdalstø kai:

 

 

 

Synsfelt måles 

 

Masken fylles med vann på ansiktet

 

Vannet tømmes fra masken og ned i en bøtte, så måles mengden vann.  

Les mer...

Slik holder du varmen når du fridykker

01.12.2015

Vinteren står på trappene, og temperaturen har for lengst sunket til under 8 grader i sjøen. For mange er dette årstiden med blåfrosne tær og fingre, og en synkende motivasjon. Det trenger ikke være sånn, og vinteren er en fantastisk tid for fridykking, fotografering, kamskjellsanking og nattdykk! Det krystallklare vannet er virkelig noe for seg selv! 

 

Her kommer noen tips på hvordan du holder varmen i vinter:

Selvsagt er utstyret ditt tørt og rent i dykkebaggen allerede dagen før dykketuren. Baggen står på varmekablene på badet eller et annet varmt sted i huset ditt. Det ligger ikke gjennomfrosset i bilen i saltvannet fra forrige dykketur. 

Dersom våtdrakten din har fått et belegg på innsiden som gjør at du nesten ikke trenger såpe for å ta den på er det på tide med en avfetning. Dette bør du gjøre minst en gang i året. Legg våtdrakten på vranga i badekaret eller i en stamp sammen med varmt vann og våtdraktsshampo. Du vil merke at drakten får en mye høyere friksjon på neoprenet på innsiden av drakten, noe som igjen gir bedre varmeisolering. 

Når du legger ut på tur har du med rikelig med varmt vann. Du har på deg varme klær slik at du holder på varmen helt til du skal ta på deg våtdrakten. Vi anbefaler å ha en 3mm neoprenesinglet som en del av utstyret du bruker om vinteren. Denne singleten kan du ta på deg hjemme før du drar, eventuelt inne i bilen der det er godt og varmt. DEnne kan du ta på deg uten varmtvann. Vreng singleten, ta armene og hodet gjennom singleten og vreng den på. Nå er du godt beskyttet mot det kalde været når du klær av deg. 

Vel fremme ved dykkestedet skifter du en plass der du står i le for eventuell vind. Du har det varme vannet klart. Øverst i dykkeaggen ligger sokkene og buksedelen til våtdrakten. Bukesene og sokkene fylles med varmt vann og legges på bakken. Du hiver av deg fillene på underkroppen og smetter ned i den varme buksen. Sitteunderlaget du hadde med i bilen til å stå på er fortsatt greit å bruke for å holde varmen på beina. Dersom du har et stykke å gå til sjøen har du med deg plastklogger eller nedskjærte, utrangerte gummistøvler. De kutter du til slik at de fortsatt har litt skaft. Du kan og bruke noen store, hele sjøstøvler. 

Det neste du drar opp fra baggen er overdelen til våtdrakten og hanskene. De fylles med varmt vann, du kler av deg på overkroppen, og i løpet av sekunder er også overdelen og hanskene kommet på. Resten av utstyret tar du med ned til sjøkanten. Belte, svømmeføtter, bøye og alt annet småstæsj gjøres klart og finner sin plass. For noen kan det være vanskelig å få masken tett med hanskene på. Om så, ta av den ene hansken, sett på masken og kjapt på igjen med hansken.

Dersom det er skikkelig kaldt og du har anledning kan du ta på det utstyret hjemme. Bruk et setetrekk i neoprene i bilen for å beskytte bilsetene. Ta og på en gammal kjeledress for ekstra varmeisollering, og for å hindre fordamping. Dersom du bruker båt er det veldig viktig med en varmedress utenpå våtdrakten. 

Tilbake ved vannkanten. Du går rolig ut i vannet slik at ikke noe kaldt vann smetter inn i våtdrakten. Du blir stående rett opp og ned i vannet slik at vanntrykket presser alle luftlommer fra drakten opp i hetten. Du slipper ut denne luften ved å lette på hettekanten. Glemmer du dette kan disse luftlommene fort bli fylt med kaldt sjøvann.

Sånn. Nå er du igang. Nå gjelder det å holde på varmen mens du er i vannet. Nå som du fortsatt er varm er det et poeng å holde deg varm. Vær bevisst på å ikke ligge for mye i ro, men svøm og beveg deg før du begynner å fryse. Når en først begynner å bli kald blir du fort veldig kald. Svøm, lek og generer varme etter behov. 

Når turen er over finner du frem denne artikkelen på mobilen, låser skjermrotasjonen og snur mobilen opp ned og leser baklengs. God tur!

Helt til slutt. Piss før du tar på drakten, og ikke piss i drakten når du er i sjøen. Gå heller på land, gjør det som må gjøres og vend tilbake til havet. 

 

Utstyrstips:

Sokker:

Bruk 7mm sokker med nylon på både innside og utside. Se til at de ikke har noen hull og at de ikke er for små. Det er viktig med god blodsirkulasjon, og en for stor sokk varmer bedre en en som er for liten. Tips: 7mm sokker

 

Drakt.

Selvsagt har du en våtdrakt i Open-cell neoprene som er ca 7mm tykk (eller mer) og med et hettesnitt som dekker panne og hake. Drakten sitter tett og behagelig på hele kroppen. Du har for guds skyld ikke semi-dry drakt eller noe annet pjall som noen har lurt på deg. Om du virkelig fryser, eller er OK med å ha to drakter kan du fint ha en 9mm open-cell våtdrakt om vinteren. 

Tips: EVO2 7mm eller EVO2 ARCTIC 9mm

 

Hansker

For noen er det godt nok med 5mm hansker. Mange foretrekker 3-finger-votter i 7mm. Også her er det viktig at du har god nok plass slik at blodsirkulasjonen blir god.

Tips: Softgrip 7mm votter eller G1 3-fingervott

 

Svømmeføttene:

Velg en fotlomme av en kvalitet som tåler kaldt vann uten å bli hard. Pass på at du har god plass i fotlommen, den skal føles litt for stor når du står med foten i fotlommen. Når du strekker ut foten låses foten fast i fotlommen. Mange svømmer rundt med alt for små fotlommer og betaler en dyr pris i form av kramper, smerter og kalde føtter. 

Tips: Hydrofins eller Hydro-carbon 

 

Singlet

Bruk en 3mm singlet med open-cell neoprene under våtdrakten, gjerne i kombinasjon med en bermuda utenpå buksedelen/under overdelen. Dette gir mye ekstra varme, og hindrer kaldt vann i å finne veien inn i drakten.

Tips: Singlet og Bermuda

 

Body

Ved å tre en body utenpå drakten får du en ekstra beskyttelse mot kulde.  

Tips: Body 

 

En egen drakt til vinterbruk

En 9mm våtdrakt. Anbefales for de som fryser uansett og trenger det varmeste alternativet i denne delen av året.

Tips: 9mm drakt

 

Spent på nattdykk? Her er en video til inspirasjon:

Se vårt utvalg av dykkelykter her

Les mer...

Dykkelykke

27.04.2015

Høydepunkter fra frivannslivet i 2017.

En film uten et eneste harpun-skudd. Tok med meg "narsissist-pinnen" og filmet i noen av mine lykkeligste stunder i vannet. Minstegutten syntes jeg valgte i overkant trist musikk, men for meg gjenspeiler den en deilig stemning som fyller hodet og kroppen når jeg dykker. Meg og fiskekajakken har hatt noen fine turer på turnusfri dager. Den gir meg en stor jaktradius, er umulig å velte og jeg kan hoppe i vannet og kravle ombord igjen på dypt vann. Kajakken synker aldri og erstatter dykkebøyen vel så bra. Husk et godt synlig flagg ombord. På dager med fint vær og ekstra god tid, er det tid for strandhogg på holmer og fredelige strender. En ubetalelig pause fra all støyen inne i byen. Anbefales!

"Dykker du alene?! Er ikke det farlig, da?" Ja, jeg dykker ofte alene og ja, det kan være farlig å dykke hvis jeg er dumdristig. Etter min mening er man alltid alene om dykkingen, uansett om buddy er i nærheten. På jakt med harpuner holder vi jo god avstand fra hverandre. Dersom en av oss besvimer, vil lungene raskt fylle seg med vann og du synker til bunns. Da er det ingen oppdrift og det vil ta så mange minutter før buddy får halt deg opp til overflaten, at man allerede er langt på vei inn på de evige jaktmarker.. Ubehagelig å tanke, men viktig å huske på så man tar ansvar for seg selv på hvert dykk, og ikke lar følget med buddy gi en falsk trygghet. Det er alltid fristende å presse seg litt ekstra når den store trofé-fisken svømmer forbi og du egentlig bør opp for luft. Jeg håper 2018 byr alle fridykkere på bare trygge turer i tareskogen. Krysser også fingrene for at båtførere blir klokere og får skarpere syn.. Stay safe alle dykkebuddies! Takk for det gamle og godt nyttår. Hilsen Christine

 

 

Engløya! 

 

Fiskelykke i Kristiansund

På tur med Krzysztof Klimas, Krzysztof Gregor, Jacek Dykta, Krister Austarheim og Amund Lundvall våren 2015 og 2016

Ikke dykk, ikke dykk», får vi beskjed om når vi har kommet oss nordover. Hæ!!? Dykketeknikk, forbedring av dybdetider, - det er jo ned og holde pusten vi øvd på!! «.., nei, berre vent, berre vent, - i overflata», sier vår lokale guide, Ørjan Dyrnes. Eksperten, og mange ganger champion innen undervannsjakt, er kommet innom rorbuen for å gi oss gode tips. Han tar oss også med i båten på rundtur i Kristiansunds skjærgård for å prøve fiskelykken ved grunner og holmer. Området er et paradis for fiske, men kanskje er stedets «hotteste spot» for uv-jakt det dype sundet en times kjøretur lenger nord. Her, under broen, er det storfisken bor.

Idet vi svømmer inntil bropilarene kommer hvite skygger til syne under oss. Fisken kommer opp mot overflata for å spise, og kanskje er den også litt nyskjerrig på oss. Den lyse skjeggehaken røper hvem det er som kommer loddrett opp fra dypet. Vi som er fra lyrens land på sørvestlandet er vant med fisk i moderat størrelse som har raske, kvikke hale-fraspark. Det vi ser i dag er derimot sakte, tunge drog som ikke ser ut som den er vant med å vokte seg for fiender. Stortorsken ser uredd ut idet den glir forbi under oss, før den synker nedover igjen etter et raskt jafs inn i seistimen.

Det er nå vi skal vente. Vente på at en av «ubåtene" kommer nær nok til å treffes fra overflaten, og uv-jegeren er i fiskens blindsone - rett over det breie hodet. Hvis du treffer riktig og fisken dør momentant, unngår du at fisken spreller og skremmer vekk resten av familien..

Jeg lot meg allikevel friste til å dykke ned, det skjer nesten på autopilot,- MÅ bare ned og kikke litt,- og vips! Borte.. Nå forstår jeg hva Ørjan mente. Jeg er oppdaget og mine intensjoner er avslørt. Torsken kommer ikke tilbake etter en rask rundtur, slik lyren ofte gjør. Det er bare å padle videre til neste pilar og prøve på ny der. Lekse lært.. 

Jeg peiler meg inn mot midten av sundet. Under broen vokser det heldigvis blåskjell-klaser du kan klype deg fast i, og få en pustepause etter en svømmetur i sterk strøm. Det blir et lite dykk likevel. Jeg følger etter en torsk som har begynt å dykke nedover. Uten plasking synker jeg ned over ryggen på torsken og kan sette pilen i hodet. Endelig fiskelykke! Og for første gang opplever jeg å bli dratt videre nedover av fangsten i enden av linen!

Lokale fiskere dukker opp når fangsten blir båret i land -" Jæævlig fin fisk!". Vi tar det som et komplement og håper fangsten smaker like godt som den ser ut :-)

Frivannslivet er topp! Både turkamerater og likesinnede vi treffer på reise, er alle rause sjeler som gladelig deler sine beste fisketips og gleder seg over hverandres fangst. Fiskefrelste er jammen meg fine folk!

 

 


ALTA, Storekorsnes, august 2014

Nordover for å finne storfisken og kongekrabben. Bomtur? Tja, mulig vi var litt kjepphøye da vi forhåndsbestilte et ekstra kolli for å få med oss all fangsten hjem..

Alta Rent-a-Wreck lånte oss en bil med «sjarm»,  og i lett kullos-rus gikk turen til Kvalsund (masse pale og sterk strøm), til multeplukking ved Sennaland og videre helt til Nordkapp. Vi stoppet i Porsanger-fjorden i håp om å finne troll-krabbe. Godbiten er mulig å finne på grunt vann i de fire hovefjordene i Finnmark på den varmeste årstiden. Neste gang må vi spørre Ørjan Dyrnes’ kompis om å være vår guide..

Fisken står dypt i nord. Altfor for dypt til å nå den med harpun, viste det seg. To dykk per dag og minimalt med fangst.  Vi håpet å finne fin torsk som hadde kommet innaskjærs for å feite seg opp på børstemark før vinteren. Én fin fisk ble tatt,- med hendene! En usjenert og dorsk torsk kom for nær Krister, og ble dratt opp til overflaten etter halen. Tross alle gulltips fra lokalbefolkningen om at «queita, ho ligg nu rett der ute og venta», kom vi tomhendte hjem.

Kjentfolk hadde nylig sett hval, og ifølge dem lå storfisken vettskremt på bunn med dårlig matlyst. Det ble grillmat til middag; hvalkjøtt fra Karasjok landhandel smakte prima!

Vi måtte ut i båt for å få fangst. Ingen stortorsk, men til gjengjeld MASSE lange, brosme, sei og lyr! Sivil ulydighet er vanligvis ikke min stil. Kun med ett unntak; fisk i bagasjen ;-)

Takk for turen, Amund Lundvall, Krister Austarheim, Krzysztof Klimas og Krzysztof Gregor!


Turer som har vært..

STEIGEN – juni 2013

..som medhjelper på fridykkerkurs for innbyggere på Leines.

Selveste «indrefileten» av Lofoten-området, ifølge kurs-arrangør Ommund Stokka. Han hadde rett. For en fantastisk natur!! Legger ved et lite knippe av mange bilder jeg tok i løpet av tre hektiske kursdager.

Det ble dessverre lite tid til undervannsjakt, så denne plassen forblir et uutforsket området jeg gjerne vil tilbake til!


Litt video

 

 

 


Hei alle kjente og ukjente dykkebuddies!

Jeg heter Christine, er 45 år (tiden flyr fort! ) og er en av Stavangers ivrige uv-jegere.

Fridykking er for meg å leve etter samme fascinasjon for undervannsverden som jeg hadde som barn. Jeg var nok badevaktenes skrekk i bassenget hver lørdag, hadde nærmest permanent svømmebrilleavtrykk etter sommerferier, og vokste opp i en familie som lærte meg gleden av å høste fra naturen. De mest magiske øyeblikk var nok å bli med farfar og hente garn. Spenningen, forventningen - blir det fangst i dag? Hvor fint det var å henge over båt-ripa og kikke ned i vannet. Undervannsjakt, - for en perfekt kombinasjon av alle flotte opplevelser!! Hadde jeg bare oppdaget denne sporten før! For 6 år siden stilte en voksen dame opp på Fridykkerkurs, i nyinnkjøpt våtdrakt og med lengsel etter vannet...

Frivannsliv ba meg om å dele min dykkelykke med dere gjennom bilder og turfortellinger. Hvilket ærefullt oppdrag! Velkommen til min blogg :-)

Noe sjøpattedyr blir jeg aldri. Iallfall ikke hvis det måles i tid og dybde-meter. Eks-røykeren må ta astma-medisin hver dag, og det begrenser nok utholdenheten. I stedet kan jeg vel si at jeg er duger rimelig bra på teknikk, jeg utligner uten å holde for nesen, og er særdeles komfortabel i vannet - uansett vær :-)

Jeg synes Simon Krüger svarer klokt når folk spør om hvor lenge han kan holde pusten; jeg holder pusten tilstrekkelig og dykker dypt nok til å fange fisk.

Heldigvis er jeg ikke en jeger etter trofeer. Konkurranse ble jeg ferdig med etter en ung karriere som mellomdistanseløper. Uansett føles det som jeg har vunnet førstepremien:-) Jeg bor nær kysten, harpun-bruk er lov, mannen min er en raus&tålmodig landkrabbe,- og Frivannsliv finnes!

Les mer...

Fridykkerkokkene

17.03.2015

To av landets ivrigste fridykkere, er også glimrende kokker, og deler her sine favorittoppskrifter frahavet. Se alle oppskirftene lenger ned på siden.

Nils-Yrje Kirste bor ut mot havet, vest for Bergen. Arbeider som landbrukskonsulent i Bergen kommune, og er interessert i alt som kan spises og/eller drikkes. Med en fot i landbruket og en svømmefot i havet, er det mangt som står på menyen. Motto: "Får jeg ikke mat, kan jeg like gjerne daue".

Tore Hugdahl bosatt nær Nesttun, men har i en årrekke blitt dratt vestover mot Øygarden og havets matfat. Han liker å lage nye smaksopplevelser, med det beste naturen har å tilby. Det gjelder å være prøvende og uredd i matlaging. Tips: En oppskrift er et forslag, ikke fasit.


Oppskrifter fra Havet:

Kambonader

Litt eksperimentering er sunt, men selv mener jeg kanskje at jeg har gått litt langt denne gangen. Etter 10 år med kamskjellplukking er dette førse gangen jeg har klart å fjerne meg fra "kamskjell naturell", men jeg ser at med en nensom hånd kan kamskjellets fine smak forsiktig tilføres noe nytt.

Du trenger: 

Kamskjell, ca 200 gram

rød paprika, ca 2 skiver

chilli pulver., ca 1/4 ts

mel, ca 2 ss

Lag purrè av paprika og chilli. Kjør så alt i en kjøkkenmaskin eller kvern. Vær forsiktig så det ikke blir for finkornet! Konsistensen skal være slik at det kan formes (små) kaker.

Stek på sterk varme i smør. 

Den gode gamskjell smaken blir selvsagt litt svekket, men får samtidig sødme fra paprikaen og litt punch fra chillien. Kan spises slik de er, eller serveres oppå en liten bit loff.

Fiskefalafel

Denne nattmatvarianten har du nok ikke hørt om før!

Falafel er kjent for dem som har turt å bevege seg ut over den kjente og kjære kebaben, men med litt særnorske ingredienser så blir den jo helnorsk! Falafel er enkelt og greit Kikertmos, som man krydrer og frityrsteker. Har du litt harpunfangst er det fort gjort å blande det inn, gjerne sammen med årets ramsløk.

Du trenger:

1 boks kikerter

ca 300 gram fisk

ca 3 spiseskjeier ramsløks purrè (kjøpe-purrè'en er sterkere, så den må du ta mindre av!)

ca 4 spiseskjeier Garam massala

ca 1 ts Chillipulver

Kjør alt i foodprosessoren til det blir en fin deig, form ut noen 5-krones store baller og stek/ frityrstek dem til de er gyldne rundt hele. Smaken er tydelig falafel, men med noen helnorske undertoner. Fargen på disse falafelene blir grønn pga ramsløken, så det er ingen ting i veien for å ta inn fiskekjøtt med litt farge i kjøttet (feks pale, berggylte, hornhjel)

Skrevet av Nils-Yrje Kirste

 


Fiskefingre

Vi kan dessverre takke oss selv, og de store ferdigmatprodusentene for at mange retter har fått en lav stjerne. Dersom du er villig, kan du gjennoppdage hvor brilliante disse klassikerne egentlig er -og ikke hvor hverdagslige de er blitt gjort! Filèten dyppes i en bolle med pisket egg, så oppi en bolle med strøkavring. Så kan man ha presset hvitløk sammen med smøret når det brunes, før filètene legges oppi. Stekes på middels varme ca 5 minutter pr side. Hvitløken blir sprø og knaser ekstra mellom tennene -samtidig som den gir en deilig spiss til torsken.

Denne oppskriften fungerer nok best med selvskutt/selvfanget torsk!!! Fisketær" kan oppstå av seg selv hvis fiskefingrene deler seg, eller blir laget i småversjoner. Det gjør det morsommere for de minste og spise. (Barneversjonen bør nok være uten hvitløk) 100% av alle spurte barn likte denne retten!


Pizza Pesce

Enten du liker fisk på pizzaen eller ikke, bør du lære deg denne oppskriften.

Du vil nemlig lære deg å like fiskepizza, pluss at du får noen triks til andre pizzavarianter. Denne pizzaen er laget med italiensk bunn. Norge spiser kanskje mere pizza enn Italia, men det var de som fant den opp!

Fiskepizza: Du tar en liten kule med deig og kjevler den ut på en fjøl (ha godt med mel under). Stryk et lag med tomatpurrè over, og dekk med tynne skiver av torsk. Dryss på gressløk, og så et lag med ost. Til slutt skal det noen tynne skiver med potet på toppen (bruk ostehøvelen).

Det smaker tydelig av torsk, men ost og spesielt potet gir det hele et avrundet preg. Tomat og gressløk bringer det hele enda et stykke videre. Smaker nytt og er en fin variant å bruke torsk/pale/lyr til.

Genrelt:

Italiensk pizza lages best på italiensk måte: Steinvarmt! Den enkleste måten å tilnærme seg, er å bruke en steinhelle på grillen. Finn gjerne en flat skiferhelle, og skru varmen på maks! Italienerne bruker gjerne 90 sekunder med 600 grader i ovnen, mens min 10 KW's/4 bluss ikke får mer enn 300 grader. Løsningen er å bruke litt lengre tid (3 - 4 minutter pr pizza altså). Den varme steinplaten, og den varme tørre luften gir en helt annen pizza enn den bløtkokte du får i vanlig ovn. Når osten er gyllen, og kantene på pizzaen gjerne litt svidd er den ferdig.

Nytes, bare nytes! Skrevet av: Nils-Yrje Kirste


Snill Sild i Dill

Denne silden er snill av flere gode grunner: 

1) Den gir ikke steke-os over hele huset.

2) Den lar deg lettere plukke ut beina.

3) Variasjon av sild-til-middag. (Varm sild er noe helt annet en kald sild!)

Silden kan finnes i store stimer, men er vanskelig å få til å harpunert skikkelig. Trikset er gjerne å skyte den i hodet (da sitter pil/gøttet gjennom bein og detter ikke av). Alternativt kan man prøve med en lyster.

Når silden er dau... som en sild, kan man rense den, legge den i form med litt salt og dill i buken. Dryss gjerne litt dill over silden på utsiden også. Dette stekes i ca 20 min på 200 grader.

Serveres gjerne med poteter, gulerøtter, blomkål og litt rømme.

 


 

Vikar for den varmrøykte makrellen

Liker du varmrøykt makrell? Da er den gode nyheten at du også liker dette.

Varmrøykt (badstuerøykt) pale og lyr, smaker nemlig akkurat likt! Salter du dem litt mere enn vanlig, får du også en slags speke-snacks som lett bringer tankene over på noe leskende drikk. Lyr og pale er gjerne ikke den fisken vi feirer mest, men denne varianten bringer smilet frem!

Badstuerøykt er ikke så vanskelig å få til, det er nemlig bare å røyke det midt mellom varmrøykt og kaldrøykt. Skal du bruke en abu-røyker kan du lage mindre flamme ved å dekke til halve brenn-skålen.

Lykke til, og ikke glem å ha drikke stående klar om du skulle bli tørst.

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Hvitløks-grillet Breiflabb

Breiflabb er smakfull og delikat -og man bør være forsiktig med å ikke overdøve fiskens egensmak (den er jo tross alt en blanding av hummer og kamskjell). Likevel er det mulig å bruke litt kraftige krydder, og bare forsterke opplevelsen.

Solen har begynt å varme litt igjen, og det blir fort sommerstemning om du kjører denne varianten:

Hvitløksgrillet Breiflabb & Amandine poteter & Smør/brødsmule ristet blomkål & Grønn peppersaus (med chreme fraishè)

Breiflabben: pensles med olje/hvitløksblanding. Legges på grillen med en gang. Fisken skal grilles forholdsvis lenge, og på middels varme.

Amandine poteter: deles i 2 eller 4. Dynkes lett med olje, salt, pepper, timian og basilikum. Stekes i ovn ca 20 min.

Blomkål: plukk av alle bukettene, slik at du får delt den opp i små bundter. Smelt smør og rør inn brødsmulene. Damp/stek blomkålen på litt sterk varme i 6 - 7 minutter. Rist ofte på kjelen! Serveres litt svidde, og faste i kjøttet.

Grønn peppersaus: buljong og ca 4 dl vann kokes sammen med (godt) med grønne pepper (sylta eller hermetiske). Trekk sausen i ca 10 min (jevn om du må). Tilsett Creme fraishè og server.

Liker du ikke dette, så lover jeg at jeg skal spise det opp for deg! 

Skrevet av Nils-Yrje Kirste

 


 

 

Kråkebollesuppe

Ingridienser:

Gonader (rogn/melke) fra 10-12 ilekjær (kråkeboller)

1 løk (gul, rød, vårløk eller purr

En god dæsj med tomatpure

5-6 fedd hvitløk

Noen biter med ingefærrot

1 buljongterning (eller bare salt og krydder)

Opphakket tang, for eksempel sukkertare, martaum osv.

1/2 beger rømme

Kok opp alt utenom kråkebollene. Tilsett deretter kråkeboller og varm opp igjen til kokepunktet. Deretter er den klar til servering! Husk å være forsiktig med krydringen. Suppen skal hovedsakelig smake Ilekjær (kråkebolle) Steikje kor godt;-)


Fiskevafler

Dersom du er skeptisk til denne oppskriften, så kan jeg bare si: Prøv deg!

Det er en uhyre enkel variant av den tradisjonelle vaffelen, og en variant av den litt mer utradisjonelle "steikt-potet-i-vaffeljern". Dersom du vil begynne forsiktig på denne typen mat, så test en gang uten fisk først.

Du trenger:

Noen poteter

Noen fiskerester (feks torsk/brosme)

Salt og Pepper 

Potetene skrelles og raspes. Klem vann ut av potetraspet, bland inn fisk og litt salt & pepper. Sett vaffeljernet på full guffe og gi det en god innsmørning (enten det trenger det eller ei). Lag en snøball med blandingen, og trykk denne flat ut i vaffeljernet.

Stekes ca dobbelt så lenge som en vanlig vaffel (se om all poteten har skiftet farge fra blank til 'hvitt').

Smaken er i følge 100% av spurte 5-åringer, ganske lik kamskjell...

Skrevet av Nils-Yrje Kirste

 


Fiskeomelett

Raskt, enkelt og god samvittighet er oppsummeringen av denne varianten. Skal du først lage "Fastfood", så er det mulig og gjøre det med gode råvarer og kvalitet i mente.

Den gode samvittigheten kommer av å bruke restene til noe fornuftig, og hvem har ikke litt fisk, noen poteter og gulerøtter igjen etter middagen? Som navnevalget kan indikere er dette en rett som havner et sted midt mellom omelett og fiskegrateng. Smaken er definitivt fiskegrateng, mens tilberedningen er som omelett.

Du trenger:

Fiskerester av kokt torsk/brosme

3 egg

noen kokte poteter

noen kokte gulerøtter

Fisk, poeter og gulerøtter kuttes opp i biter og stekes i (mye) godt smør. Mye av den gode smaken kommer fra smøret, og at restene stekes til det får litt brun skorpe. Pisk eggene og hell over på toppen til slutt. Skru ned på lav varme og la eggene bli stekt ferdig.

Neste gang vil du la det bli igjen rester med vilje!

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Torskelasagne

Vanligvis bruker jeg minimalt med tid på "unødvendig" arbeid når jeg lager middag, men skal man først bruke (litt) lang tid på å lage noe -da skal det være verdt det! Kombinasjonene i denne retten gir en opplevelse du vil huske lenge; de forskjellige smakene støtter hverandre og gir deg grunn til å bli sittende ved bordet.

Du trenger:

ca 600 g røkt torsk

godt Bacon (gjerne det lettrøykte fra Birkeland i Bergen)

3 gulerøtter

ca 8-10 lasagneplater

1 blokk hønsebuljong

Ost 

Torsken stekes (langsomt) i stekepanne. Baconet stekes sprøtt. Gulerøttene skal kappes opp i fingerlange "planker", og så kokes. Lasagneplatene kokes. Lag saus av hønsebuljongen og melgjevning (Krydre med pepper). Når så alt er kokt/stekt ferdig:

Del torsken opp (er den stor nok så holder det å presse på den, slik at den deler seg opp i skiver). Legg så lagvis fisk, bacon, gulerot, lasagneplate, saus. Gjerne legg 3 slike lag! På toppen legges til sist osten. Alt er i utgangspunktet ferdig steikt/kokt, slik at den ikke trenger så lang tid i ovnen. Faktisk bare lang nok tid til at osten bli fin og gyllen. Et lite tips kan være å kun bruke halve lasagneformen, da blir lasagnen høy og fin (ellers blir det bare et tynt lag i bunnen).

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Torsk med mangosalat

Forfriskende sommer oppskrift

Dette trenger du - for to personer:

- ca 400gr torskefilet

- sitrongress

- en mango

- ett granateple

- en løk

- en kvast fersk koriander

- gurkemeie og safran

 

Sånn gjør du:

- torskefileene legges i langpanne oppå sitrongresset og kryddres 50/50 gurkemeie og safran (ikke blanding)

- stekes på 200 grader ca 10min

Salat:

- mango kuttes i småbiter - granateple åpnes og frøene brukes i salaten - løken kuttes i småbiter -

- til slutt finkuttes koriander og has i salaten (bruk ca en halv kjøpeplante) Alt blandes godt i bolle.

Velbekomme.


Rund røyksuppe

Fiskesuppe kan lages på mange måter, og så kan den lages på min måte. Da får suppen en kraftig, rund smak -både på fisken og selve suppen. En veldig anderledes smak, men den lokker definitivt til gjentagelse! Røykelaksen (hjemmelaget eller kjøpt) setter mye og god smak på fisken (selvharpunert). Hverdagslig pale eller lyr blir et festelig selskap i denne sammenheng. Blomkål (og gulerøtter) gir mye av den runde feelingen (kan minne om coqnac faktisk).

Du trenger:

ca 200 g filet (pale, lyr, berggylte, torsk etc)

ca 200 g røykelaks

et par blokker fiskekraft

et par gulerøtter

4 - 5 blomkål 'buketter'

1 liter vann

ca 1 dl fløte/Chreme fresh blanding

Dill, basilikum, salt og pepper

 

Du gjør:

Kok vann og buljong + krydder + grønnsakene. La det koke i noen minutter. Så tar du oppi fisken + fløteblandingen og lar suppen trekke i 10 minutter. Ikke vær redd for at blomkålen og gulerøttene skal være litt faste, det er helt i orden! ('al dente' som de sier i Italia).

Sånn smak på fiskesuppen har du aldri før fått!

Skrevet av Nils-Yrje Kirste

 


Pannestekt makrell

Enkel oppskrift for late sommerkvelder

Makrellen har en kort sesong og den skal nytes så fersk som mulig. Serverer makrellen med finsnittet nykål som er stekt på høy varme.

4 porsjoner

Ingredienser:

4-8 makrellfileter uten bein

50 g mel

salt og pepperr

2 ss solsikkeolje

2 ss smør

2 fedd hvitløk

1 ss sitronsaft

Stekt nykål

1 nykål

1/2 chili

2 ss solsikkeolje

2 ss smør

1 ss sitronsaft

salt

Slik gjør du:

Gni filetene inn med salt og pepper. Rull filetene i mel og stek dem på skinnsiden i en varm panne med solsikkeolje til de gylne og sprø, 3-4 minutter. Trekk pannen til side og ha i smør, delte hvitløksfedd og sitronsaft. Snu filetene og øs stekesmøret over i et par minutter og server med det samme.

Finsnitt nykålen og stek den i en glovarm panne med solsikkeolje i 3-4 minutter. Trekk pannen til side og ha i finhakket chili, smør, sitronsaft og smak til med litt salt. 


Whiskytorsk

Denne er nok først og fremst for mannen i huset, men kan (dessverre) ikke sammenlignes med smaken når man drikker Whisky. Slik sett kan du godt like retten uten å ha den helt store sansen for whisky.

Teorien var at det kanskje ville lykkes å overføre røkesmak fra whisky inn i torsken, og på den måten "hurtig røyke" fisken. Det gikk kanskje ikke helt, men jeg synes det ble en veldig god smak for det!

Torskefileten fikk en god klunk med whisky, og så la jeg noen smørflak oppå også (fanger faktisk mye smak fra whiskyen i smøret). Det hele ble satt i ovnen og fikk en 15 minutter på 180 grader. Alkoholen fordampes, mens deler av smaken blir igjen. Som før nevnt er det ikke så mye røyksmak, men en særdeles god og litt syrlig vri på torskemiddagen ble det uansett.

Anbefaler å bruke en whisky fra et av destilleriene på øyen Islay. En variant er også å ha whisky i når du smelter smøret. Bruk da gjerne mindre mengder og en mer smaks-svak whisky. Fett holder mer på smaken fra whisky, slik at du trenger mindre dose.

Tilbehøret bestemmer du selv, men det klassiske med kokte poteter, smeltet smør med løk i, og gulerøtter er egentlig det beste.

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Seibiff

Dette er en klassisk rett, som kun kommer til sin rett når seien er helt fersk og nyskutt! Jeg trodde jeg visste hva seibiff var for noe, men dette er noe helt annet enn både Findus og det du lager selv med (gammel) fiskedisk-fisk. Seien må være fersk, og den beste måten å garantere det på er ved å skyte den selv!

Seifiletene: vaskes og tørkes, vendes i mel. Smelt smør og bruk mye varme. Legg dem oppi, og la dem ligge mest mulig i fred. Bruk mye smør! De skal være gjennomstekt, og det bruker de ca 15 minutter på å bli. Fersk sei krymper en del, så skjer biffene litt bredere enn du vil servere dem.

Amandine poteter: Vask og del dem opp i 2 eller 4 båter på langs. Krydre lett med timian og basilikum, litt mer med med salt. Settes i ovnen i ca 30 minutter på 200 grader.

Gulerøtter: Raspes opp og dynkes lett med eplesaft.

Stekt løk: Løken skjæres i litt tykke skiver og legges i stekepanne (med mye smør) på middels varme. Skal blankes langsomt, og snus innimellom. Den skal være myk når den er ferdig.

Ramsløksmør og brød: Bland mykt smør og ramsløkspurrè, serveres med halve brødskriver.

Gode råvarer er nøkkelen i enhver suksess, og denne retten er ingen unntak. Baker du brødet selv, så høyner du kvaliteten enda noen hakk. Seibiff er en rett som har ufortjent lav status, med de rette råvarene er dette ren luksus!

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Kraftig strandkrabbekraft

Strandkrabber kan brukes til mere enn å hive i bikinien! -de kan nemlig klype til smaksløkene dine også.

De små grønne krabbene har i mange år vært utsatt for nysgjerrige barn, kanskje de heretter vil få litt oppmerksomhet fra de voksne også?

Strandkrabbekraft er kraftig, den har litt hummersmak - men mest av alt krabbeskalldyrsmak! Det er en del salt i krabbene, så kraften kan godt blandes med litt fløte. Litt cognac passer veldig godt til, dette gir en forsterkning av hummersmaken.

Den kan brukes som den er til både fisk og skjell (som en slags dipp/sky). Men den er også veldig god å bruke som basis i sauser og supper. Fiskesuppen får et helt nytt liv etter å bli beriket med denne kraften kan jeg fortelle dere. 

Du trenger 3 - 4 -5 strandkrabber (gjerne litt store)

Fløte, Cognac, eventuelt litt løk/gullerøtter

Et par dl vann

Varm opp en gryte/wok, ha oppi litt smør.

Knus krabbene (vær rask og grundig, så slipper de å lide), hiv dem så oppi og fres dem rundt litt. De blir raskt røde og fine i fargen. Skal du koke kraft med grønnsaker/løk/hvitløk oppi er tiden kommet for å ta dem oppi. Hiv også litt cognac oppi, om du vil flambere er opp til deg selv (men pass deg for flammene!). Fyll oppi litt vann og la det koke inn. La dette koke inn/putre i 15 til 30 minutter. 

Kraften kan brukes til det meste -men kommer til å sette sitt preg garantert!

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Saltfish & bake 

Dette er en oppskrift fra Tobago. I mangel av tunfisk kan man bruke torsk (eventuelt pale). Dette skal være varmt, salt, og sterkt, og samtidig smake kraftig av fisk og tomat. En riktig liten oppvekker for smaksløkene. Det er også en god måte å få brukt fiskerestene til noe.

Lag en foccatia deig av:

7 dl vann

ca 1,1 kg hvetemel

1 pakke gjær.

lag fiskeblanding av:

Ca 0,5 kg torsk (kokt og rensket)

3 dl tomatpurrè

1 glass soltørkede tomater i olje

2 ts chillipulver (det skal være sterkt!)

4 ss salt.

Bland salt og fisk. Bland så i tomatpurrè, chilli og soltørkede tomater (hakkes i biter).

Foccatiaen deigen heves i 30 minutter, brettes så ut i en langpanne (ha oljen i fra soltørkede tomater i langpannen først). Fordel fiskeblandingen utover halve langpannen, brett den andre halvdelen over. Lukk kantene rundt og pakk deigen slik at overflaten blir nogenlunde flat. Hev i ca 10 miutter til.

Sett langpannen i 2/3 nederst i ovnen, i 45 minutter på 180 grader. Overflaten skal være litt møtk gylden. 

Dette er frokosten til fiskere på Tobago, men den fungerer fint som middag for fridykkere i Norge. Litt sval salat blir en fin motvekt mot denne heite karibiske retten.

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Foliebakt breiflabb

Denne oppskriften leder deg til en saftig fiskerett.

Til en porsjon trenger du:

ca 200 gr breiflabb filet - bruk gjerne annen fisk, men husk at koketiden forandrer seg mye etter hvilken fisk og størrelsen på filet

Ca 4ss Hvitvin

Ca 4ss Oliven olje

2-3 tynneskiver Tomat

2-3 stykker av Daddel

1-2 Sukkererter

1ts finhakket Skjalottløk

1 flak Aluminiumsfolie ( ca 50x50 cm )

Noen dråper Lime

Salt og pepper - bruk gjerne ditt favoritt krydder

Slik gjør du:

Legg file`n på folie`n - Krydre med salt og pepper - brett opp og lag kanter på folien ( den skal tilslutt pakkes helt tett )

Ha i litt oliven olje og vin, jeg bruker ca 4ss av hver. Løken finhakkes og has på fisken ( ca en ts ). Dadlen skjæres i tynne lengder, og presses flat med en stor kniv. Legg 2-3 av disse på fisken. Skjær tynne skiver av tomaten og legg på. Bruk 1-2 sukkererter - has i hele. Så noen dråper lime.

Nå pakkes folien tett og bakes i ovn på 200 grader i ca 30-40min.

Anbefaler å ha fersk pasta til denne.

Velbekomme ;-)

Og husk å "leke" med andre varianter. Jeg har ofte mer grønt i med fisken, og da kan det være ok å frese grønnsakene litt i panne på høy varme.


Blåskjellkaker

Av og til får man noen ville ideer -da er det om å gjøre å fange dem inn og temme dem.

Jeg fant på at man kan lage en anderledes rett av blåskjell ved å steike dem. Det er her en fordel med store (selvplukkede) blåskjell -da blir det mindre puttel. Det du gjør:

Blåskjellene åpnes med en tynn kniv (foten er i munnåpningen, så det er ikke så vanskelig å skjære den over uten å kutte seg i fingrene). Skrap ut innholdet med tommelen. Når du har en passe mengde må du sile av alt vannet (ta vare på det til sausen). Få ut så mye fuktighet som mulig. Ha hvetemel/potetmel forsiktig oppi til å får en pittelitt klissete masse. Krydre forsiktig med salt, pepper og dill.

Del ut litt røre på en steikepanne og stek dem raskt på høy temperatur. Kok ut sky av pannen, hell oppi blåskjell-vannet du silte av. Rør ut en del rømme, og vips: så er blåskjellrømmesausen ferdig. Ris og noen kokte gullerøtter gjør seg som garnityr.

Eventuelt kan du servere dem som en spennende forrett. God fornøyelse uansett!

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Breiflabb på snadderstappe

I dag lagde jeg en ny oppskrift ( for 2 pers )

- Ca 150 gr Sellerirot

- Ca en halv søtpotet ( de er ofte store )

- 2 poteter

- Ca 200 gr kålrabi

- 400 gr breiflabbfilet

- Artisjokkhjerter i olje

- 2 stk skiver Soltørkettomater i olje

- 3 kjerner Valnøtt

- Smør

- Salt og Pepper

Start med å hakke selleri - potet - søtpotet - kålrabi i små terninger, og ha dette i en gryte med vann. Dette settes på kok, og må stå ca 30-40 min. Når det er ferdig kokt helles vannet ut og terningene moses med litt smør. Når gryten med rotgrønnsaker har startet å koke, starter man å steke fisken. Fisken stekes i serveringsstykker. Kryddre med salt og pepper. Tips: kryddre gjerne mer med dine favorittkrydder, og smak deg fram til det du liker. Artisjokkhjerter, soltørkettomat og valnøtt finhakkes og blandes godt sammen, dette ha som "topping" på retten rett før servering. Jeg legger stappe på tallerken først - så fisk oppå stappen - og topper fisken med "topping". Jeg har ofte noe ekstra i steke pannen med fisken, og her er det nesten bare fantasien som begrenser.


Kamskjell med pære

Kamskjell er virkelig morsomt å jobbe med, allsidig råvare.

- 4 stk kamskjellmuskler

- En moden pære ( jeg synes det smaker best om pæren er "moden og søt" )

- Olivenolje og meierismør

- Salt og Pepper

Oppskrift: Når jeg steker kamskjell gjør jeg som mester kokken Geir Skeie. Stek først på høy temperatur i olivenolje, ca 1 min på hver side. Ta pannen vekk fra platen og ha i en ss meierismør som kamskjellene skal godgjøre seg i på ettervarmen. Bruk gjerne spiseskjeen til å helle smeltet smør/oljen over skjellene. Husk å kryddre, gjerne med fersk pepper og maldonsalt om du har. Om du bruker maldonsalt, ha dette gjerne på rett før spising. Skjær pæren i 1/5 cm tykke skiver. Jeg liker å steke/varme pæren (kort tid) på høy temperatur, før kamskjellene stekes. Disse kan også kryddres om ønskelig. Bruk gjerne andre krydder som du liker. Ha gjerne en ristet loff eller kjeks til som tilbehør.

Oppskrift fra Tore Hugdahl


Steinbit på spinatseng 

Denne oppskriften er lett og smakfull.

- ca 400 gr Steinbitfilet (to personer)

- En pakke fersk Spinat

- Ca 50 gr Bacon

- Ca 1-2 stk soltørket tomatskiver

- Ett fedd Hvitløk

- En Sitron

- Olivenolje

- Salt og Pepper

Start med rens og skyll spinaten. Steinbitfileten skjæres i ca 4-5 cm tykke stykker.

Stek baconterninger i olivenolje, tilsett finhakket hvitløk og hakkede soltørkede tomater. Fisken krydres med salt og pepper, og stekes raskt på begge sider, skru ned temperaturen og la stykkene steke langsomt 5-6 minutter i oljen fra baconstekingen. De siste 2-3 minuttene has bacon-hvitløk-soltørket tomat i med fisken. Til slutt fyller du opp stekepannen med frisk spinat og vender det hele sammen. Smak til med litt sitronsaft, salt og pepper. Server fisken på en seng av spinat.

Ha gjerne fersk pasta til.


Røykegrateng

Denne retten har forandret mitt syn på en god fiskegrateng: den gode fiskegratengen har nå blitt kjedelig!

Fiskegrateng uten røykt fisk er i sammenligning smakløst. Røyk selv, eller kjøp fisken i butikk, uansett er det hendig å bruke ferdigkokte rester til fiskegratengen. 

Du trenger:

0,6 kg røykt torsk

3 egg

3ss Hvetemel

1 dl makaroni

4dl melk

salt, pepper og muskatnøtt.

Kavringstrø eller revet ost 

Fiskegrateng er en enkel sak og smelle i gang: Lag eggedosis; lag hvit saus: bland disse og tilsett fisken!

Makaroniene koker du ferdig oppi den hvite sausen. Det er lov å feite den opp med noen kladder godt smør. Krydre blandingen med salt, pepper og litt muskatnøtt. Oppå legger du et lag med kavringstrø, eller revet ost. Stekes i ca 45 minutter på 200 grader midt i ovnen.

Server med revne gulerøtter og kokte poteter.

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Laksalao

eller "Latmanns-Bacalao med laks i stedet for torsk"... 

Mange gode oppskrifter har blitt til ved en feil eller at man ikke har alle ingredienser tilgjengelig. Denne ble til ved tidsnød, og baserte seg på det som var i kjøleskapet akkurat da. Det får være opp til deg om du vil følge oppskriftens beskrivelse, eller i oppskriften's ånd.

Følgende inngår:

Skinn og beinfri laks, ca 600 g

1 dl Pesto av soltørkede tomater (eller finhakkede soltørkede tomater i olje)

0,5 dl tomatpurrè

1,5 dl yougurt naturell

Tilbehør: Kokte poteter, eventuelt kokte gulerøtter.

Laksen legges i bunnen av en form (gjerne en liten form, slik at hele bunnen er dekket av laksen). Oppå denne smøres et generøst lag av tomat-pestoen + tomatpurrèen. Til sist et litt tynnere lag med yougurt naturell. Dette skal i midt i ovnen i ca 20 minutter, på ca 170 grader.

Jeg ble egentlig overrasket over hvor mye Bacalao-smak denne retten hadde, derad navnet. Takket være den kraftige smaken fra de to tomatvariantene fikk det hele et smakspreg som du vanligvis må bruke timer på å fremelske. Drikk hva du vil til, men tenk på at du i bunn og grunn har en Bacalao-wannabe på bordet.

Skrevet av Nils-Yrje Kirste


Les mer...

Ørjan Dyrnes blogg

17.03.2015

Vårdykk i Kristiansund

Vårdykk etter fisk, men var litt tidlig ute..

Kamskjell og en liten delikatesse ble fangsten :)


En oppsummering av året som gikk (2011)

Møtene med delfinene ved Atlanterhavsveien var et av høydepunktene i 2011.

På delfinsafari med Kristine og Hanna.

Noen av målsettingene fra sist år var:

Vinne Norgescupen i Uv-jakt sammenlagt.

Komme over 3 min i statisk(på 4 meter)

Delta i Em i Uv-jakt.

Jeg kom over 3 min i statisk tidlig på vinteren, og kom opp til 3,5 min i løpet av våren.

Ettersom året gikk gikk også målet om seier i Norgescupen i oppfyllelse.

Deltakelsen i Em gikk skeis, men det tar vi igjen dette året, da det arrangeres Vm i spania.

 

Ellers har året bydd på masse hyggelige opplevelser, både med store fisker og med hyggelige bekjentskaper.

Her kommer noen bilder:

Anders Karlsson med torsk type stor :)

Atle Skaug med bra fangst fra Kråkvåg.

Besøk fra Spania av gamle kjente Tomeu Salas og Andres Surreda.

"Bossene" for Uv-jakt i Spania.

Elias Schnell poserer ved vraket av "Torp"

 

Besøk av Steinar Schjaeger med venner.

Dette er bare noe av opplevelsene siste år.

Ellers har jeg hatt besøk av masse kompiser fra Norge, Danmark, Finland og Sverige, som jeg setter utrolig stor pris på.

Av konkurranser har jeg fått 3.plass i Nm og 2. plass i Nordisk-individuelt.

Fortsetter denne oppsummeringen senere, da det dukker opp mere etterhvert som jeg skriver.. :)

Skal legge inn noen av mine egne fangstbilder, samt skrive litt om mål i 2012...

 


Stortorsk jakt med Elias

Sist uke ble det endelig tid til litt jakt igjen.

Med "oppvarming" langs land rund Kristiansund -se tidligere blogg.. , friskt i minne, ble det planlagt tur til Tustna og "Stortorskens rike".

Med videokamera og harpunene "ladd", var vi klare for seriøs fangst.

Og det startet lovende.

Allerede på første forsøk fant vi en stor stim med småsei, og noen fine torsk som "gikk" i småseien.

I videoen under ser du Elias "henge" på ca 10 meter mens han sikter inn på torsken.


Torskejakt om vinteren

Sammen med Elias Schnell ble det planlagt en tur ut for å finne noen småtorsk Tirsdag 13 des. 

Turen ble planlagt i forhold til vindretning og tidligere observasjoner av torsk.

Første stopp var et sted med tarebunn på ca 10-14 meter.

Har her observert stimer med torsk ved tidligere anledninger, men idag var de ikke "hjemme" og det ble bare en torsk på ca 5 kg på oss.

Vi flyttet oss videre til neste sted hvor jeg sist vinter har observert 10-15 torsker hver tur.

Dette var også i nærheten av stedet hvor jeg tok en torsk på 19,5kg for en drøy måned siden.

Elias valgte og dra mot stortorskstedet, mens jeg svømte mot de "små".

Etter ca 30 min møtes vi ved båten igjen. Elias hadde ikke sett snurten av de store, mens jeg hadde sett iallefall 15 torsker på min tur.

Jeg tok med to hjem herfra.

Elias poserer med torsk og smil.

Takk for en fin tur Elias!


Vinterjakt på Storsei!

Sist helg hadde jeg besøk av en kamerat fra Oslo, Anders Karlsson.

Jeg fikk ordnet det slik at vi dro på besøk til en jaktbuddy på Sjøholt-Sigurd "Storsei".

Håpet var å komme over storseien som går i fjordene etter silda nå på vinteren.

Klokken 0700 Fredag morgen var det avgang fra kristiansund, med kurs for Sjøholt, via Molde.

Vel fremme kl 0930 stod Sigurd og ventet på oss. Båten var tanket og Sigurd klar!

Da var det bare og komme seg i drakta, og legge i vei ca 30-40 min innover i fjorden.

Mere om stedet kan jeg ikke si, men blir du med får du se...... ;)

 

Iallefall, vel fremme ble båten ankret opp og kamera og jegere gjorde seg klare.... Spent!!!

Allerede ved første dykk ble det klart at her var det fisk... masse fisk, og stoor fisk!!

Stimer med storsei gikk i området, og det var bare og gjøre seg klar.

Jeg tok bare med kamera den første stunden og fikk noen fine shots av gutta, før jeg hentet min egen harpun.

Så kan dere bare nyte, bli misunnelige..

Anders gliser fra øre til øre!!!

Det ble bra fangst på oss alle 3.

Vi fikk alle fisker godt over 10 kg, største fisk ble på 13,6kg.

Dive safe, og fortsatt god jaktvinter....

Ps: I morra blir det torskejakt....

 


Hei alle Uv-jegere!

KJÆRE MEDJEGERE.

Her kommer en liten presentasjon av meg selv.

De harde fakta:

Ørjan Dyrnes 38 år

Jeg holder til i Kristiansund.

Har jaktet under vann de siste 10 år og betegner dette som min "pensjonisthobby", siden jeg har lagt opp min aktive håndball karriere.(selv om jeg pt igjen har blitt hentet inn i manesjen og hjelper Kristiansund HK i 1. divisjon litt igjen)

Har siden 2005 tatt jaktingen litt mere seriøst, men passer på å ikke la dette ta av. Likevel har jeg de siste tre år rukket og bli både Norgesmester og Norgescupvinner i uv-jakt flere ganger. Jeg har også flere "pallplasser" fra Nordiske mesterskap i Uv-jakt.

Av personlige rekorder har jeg:

Torsk: 25,2.kg

Sei: 15,2.kg

Lyr: 11,95kg

Uv-jakten har gitt meg masser av nye venner. Det er kanskje dette jeg setter aller mest pris på ved denne hobbyen.

Jeg håper gjennom denne bloggen og spre litt av min kunnskap til så mange som mulig. -ønsker mer enn gjerne at ferske såvel som erfarne jegere blir inspirert av det jeg skriver, og ikke nøler med og ta kontakt hvis de er NOESOMHELST dere lurere på eller om det noe jeg kan hjelpe med. Jeg har hvert år besøk her i Kristiansund av jegere fra hele Europa. Jeg legger gjerne tilrette besøk her med overnattingsplasser og tips til dykkesteder rundt på Nordmøre.

Hvis jeg har anledning, blir jeg også med som guide til dere.

Dett var alt for nå. Kommer tilbake med bilder videoer og gode historier etterhvert.

Til så lenge... - Dive Safe

Ørjan Dyrnes.

Les mer...

The Sneakyblogg

17.03.2015

Fra planke til fiskepinne  

Den kommende uke skal vi se på hvordan man kan lage en styre vinge som brukes til å styre harpunen med og som minnsker og styrer rekylen, stabiliserer siktet og forbedrer presisjonen. Den nye harpunen som jeg bygger vinge til har herved fått det offisielle navnet: dommedagsharpunen. Hvis fiskene hadde avis ville de skrive om dette.

På bildet ser man at vingen på den ene harpun er dobbelt så stor og munningen er forlenget og har fått et bedre pilspor. Den modifiserte vinge gir ikke dårligere dykketider da den er mere strømlinet og veier mere. Vekten betyr at du bruker mindre energi på å bryte overflaten og styre egenskapene i vannet hjelper deg og til å spare energi. På vei opp er det greit å dra harpunen etter seg på avstand og bruke dødvekten til å styre med slik at man sparer energi på vei opp. Jo beinere opp og ned du svømmer jo mere energi sparer du. Siden harpunen er ekstra tung i tuppen kan du spare litt bly hvilket og sparer energi når under svømming. Når du synker uten å måtte svømme bruker du vingen til å styre med.

Litt om treffsikkerhet med strikkharpun

På en rifle vil patronen forlate løpet før rekylen tar effekt. Litt på samme måte vil jeg påstå at nye raske strikke som drar godt fra begynnelsen sender pilen av gårde med mindre effekt fra rekylen. Du trenger ikke være enig i teorien men sett nye strikke på din gamle harpun og se om du i praksis treffer bedre. Gamle slitne strikke mister ekstremt mye effekt når de har stått spennt i et stykke tid. En mulighet er selvfølgelig å ikke svømme i 6 timer om gangen med spennt harpun. Pass på sokker og votter så du har dem i et par sesonger - da kan du heller bruke pengene på å skifte strikkene årlig. Strikke er forbruks vare.

En standard harpun med moderat kraft og håndtaket plassert høgt og i enden av harpunen har forutsetningene for å treffe ganske bra på opp til 5 meter. En kraftigere harpun som kan penetrere en lyr på 9 kilo på 7 meters avstand vil ha mere rekyl pga den tyngre pilen og en kraftigere mekanisme som gjør at håndtaket plasseres lengre nede under harpunen. For å lettere kunne snu en kraftigere harpun er den ofte designet med Midd Handle hvilket gir rekylen enda mere momentum når du må bruke flere strikke for å sende den kraftige pil av gårde. Derfor er metal tech harpunen fra Riffe kjennt for å være ganske upresis. Et video opptak viste at innen pilen har forlatt harpunen er tuppen løftet 10 cm. Det betyr i realiteten at pilen kastes i en ballistisk bue frem over. I tillegg trykkes harpunen mot handen med betraktelig kraft og de bevegelige deler av armen taper kampen. Tommelen og albuen bøyer og harpunen dreier mot kroppens akse. Hvis du bruker høgre hand skyter du 20 cm mot venstre på 5 meter med 5 strikke. Under skytetrening har jeg merket at man kan venne seg til den ballistiske bue og treffe høyden ganske bra men kor langt pilen dras mot siden avhenger av hvor godt dine muskler fanger opp rekylen og dette blir da ganske uforutsigbart. Etter hvert besluttet jeg meg for å skifte til lettere pil og bygge min egen styre vinge.

Ansvarsfraskrivelse:

Før du selv begynner skal du vite at du risikerer å ødelegge harpunen din om du borer på feil plass. Vingen skal være ferdig før du borer i harpunen. Du skal og vite at det tar LANG TID å jobbe med hardt tre. Bruk en kvalitets stikksag med kvalitets klinge som er skarp. Klingen går i alle retninger om den ikke er skarp nokk. Når du borer må du ta deg god tid og jevnlig slippe ut spåner - ellers blir boret varmt og knekker inne i treet du jobber med.

Lørdag 1. sept 2012 

Del opp en planke i hard tre i to like stykker. Mine vinger er 5,5 cm breie og 36cm lange. Du kan helt sikkert lage dem halvt så lange og smalere.

Alt skal være beint

Finn punktene der du ønsker å bore skruehuller på både harpun og vinge. Tegn opp en tynn stripe som skal markere senter for borehuller og lag først et tynnt bore hull ved å bore gradvist fra begge sider. Du er selvfølgelig priveligert om du har en bord montert boremaskine som kan gjøre jobben med presisjon. Det er enklere å bore huller mens treet er kvadratisk.

Sag bort tre i beine linjer først. Her etter kan du bedre vri og dreie en stikk sag og få et presist kutt.

Sammenlign med dimensjonene på harpunen. Vurder vekt fordeling og andre faktorer. I dette tilfelle skal det lages en myk liste til å dekke rillen på siden av harpunen 

De skraverte felter skal sages bort og finpusses

Søndag 2. sept. 2012 

Nå er tiden inne for å lage innfelte skruehuller og formgi vingen. Undersiden er stort sett flat for å gi retning frem og oppsiden er buet for å lett kunne styre ned og til siden. 

Nå er det veldig greit å ha et presist tvergående styre hull som spissen på denne kan følge.

Du kan bruke stål sag og slipemaskin og lage Syrefast 6mm skrue i ønsket lengd. Pussemaskin m sand papir fungerer fint mens en slipemaskin lett lager skade på rillene.

Sag bort skraverte felter

Tirsdag 4. september 2012

Nå er det tid for å slipe. Dette tar tid med hardt tre. Det støver og sandpapiret eller tre partikler kan fyke av med ekstremt stor kraft og treffe deg eller andre. Bruk beskyttelse utstyr.

Finpuss med sandpapir, grov, halvgrov og veldig fin. Slipemaskinen lager riper og groper i treet og det må slipes bort. Ta den tid du trenger siden selv de minnste feil vil være synlig. Du kan gjerne bruke gasmaske med partikkelfilter og egnede beskyttelses briller. Jeg bruker et par gamle skibriller som sluttet tett og stopper støv ganske godt. Slipemaskinen er laget for gulv men ved max omdreininger har den svært stor effekt ytterst i sandpapirets kannt. Du kan bruke den som vinkelsliper på tre.

Torsdag 6. September 2012

Skruer ferdig gjøres og det skal bores huller i harpun. Det er en fordel med bordmontert boremaskin.

Fredag 7. September 2012

Nå er det tid for 2 komponent lim. Jeg bruker araldit og kjenner i grunnen ikke til alternativer. Araldit blir hardt i løpet av få minutter. Du må gå skjematisk frem og være rask og presis. Ta et lite parti av gangen og hold limen varm så den løper raskt. Bland opp små porsjoner lim av gangen. Lim som er begynnt å størkne er langsommere å jobbe med og dette er prekært når limen holder på å størkne og du jobber mot tiden. Du trenger noe på størrelse med en te skjei til å blande og smøre på lim raskt nok.

Flytevinger må vanligvis ikke limes på men denne harpun har en dyp og høg rille på siden som gjør at det kan være vanskellig å få den tett nok. Mellomrommet i skruehullene kan gjerne fylles med lim for å få harpunen massiv og dempe vibrasjoner.

Gjør alt klart og ha system på hvor du har tingene.

Harpunen er slipt ned der det skal limes

Fyll rillen på harpunen med araldit, unngå lim tett ved borehullet og påfør ïkke så mye i høyden at det stikker opp over treflaten siden limen størkner før du får festet vingen.

Sett skruene med låse skive i den ene vinge og påfør lim på vingen der den skal festes til harpunen uten å lime fast skruene.

Kjør skruene gjennom harpunen nede fra og opp - plasser den andre vinge øverst og skru fast skruene mens harpunen ligger på siden i passende høyde.

Nå limes den ene vinge fast og hvis det er lim på en skrue er den i ret posisjon. Unngå lim på mutter og låseskruer på vingen som limes på først. Disse skruer skal av senere så du kan fylle hulrommet med lim hvis det er mulig.

Fjern overflødig lim med en lofri fille. Start med å tørke oppsiden av vingen. Du kan bruke litt sprit. Sprit tørker ut treet. Etter minnst to dager kan du slipe bort tørket lim med pussemaskin.Bruk gassmaske med partikkelfilter.

Når du har rensket bort det meste lim med lofri fille kan du snu harpunen og gjenta rutinen. Før du setter på skruene og låse skiven kan du fylle skruehullene med lim. Kontroller at vingene sitter der de skal og bruk skruene eller løse skruetvinger til å holde vingene på plass mens limen tørker i løpet av et halvt minutt. Det viktigste er ikke å få på skruene men å kontrollere vingenes plassering. Får du ikke skruene på pga lim er det ikke så nøye. Skruehullene kan gjerne plomberes uansett.

Nå sitter vingene der de skal. Når limen er tør ta av skruene på den første vinge og fyll fersk og lett flytende lim i mellomrommet. Du kan risikere at det løper lim igjennom så legg noe papp på bakken.

Søndag 9. September 2012

Påfør byg masse lim i skruehullene med fuge pistol. Når det begynner å størkne kan du skrape med gummiskraper for flis legging. La limen tørke et døgn før du sliper bort rest lim.

Mandag 10. September 2012

Fjern overflødig lim med slipemaskin. Finpuss med det som skal til av sandpapir.

Nå er du klar til å olje harpunen. Bruk gjerne vegetabilsk terpentin før de første to strøk. Husk at terpentin kan selvantenne. Oppbevar fille og papir utendørs eller i en brannsikker søppelbøtte.

Onsdag 12. September 2012

Harpunen er nå klar for montering av strikke, spyd og line. Mere detaljert beskrivelse følger.

Nå skal harpunen testes i sjøen!


Rongesundet Juni 2012


Oktober 2012

Bildene under er tatt fra produksjon av videoen som du kan se her:

Riffe No Ka Oi er nå klar for bruk i felten med stabilisatorvinge og kamerafeste. Etter en lang pause fra dykking var det greit å få prøve ut den nye harpunen på et par voksne fisk. I bloggen om utstyr kan du lese om bygging av stabilisator vinge. Harpunen er nå blitt rask å håndtere og har god presisjon og rekkevidde.


Hordaland Juni 2012

Harald Hjellum med sin beste fiskevenn

Harald Hjellum og Magnus Parman på tur i Sunnhordland


Rongesundet Mai 2012

 


Fosnstraumen April 2012

 


Sogn og Fjordane - sesongstart 2012

Jeg kommer til å trenge en større kajakk...

 


På tur til Nordfjord med Frivannsliv

Tur til Nordfjord Desember 2011 med Ole Eltvik, Robin Berglid og Frivannsliv staben

Etter en kort debatt om fotografering fra førersetet og sikkerhet på veiene overtok Even Hopland rattet på den del av turen som foregikk på dagtid.

Enda et glimt av den mystiske mannen med den gule jakke

Even Hopland stod tidlig opp søndag for et siste dykk før hjemreisen. Den nydelige torsken på 17,7 kilo var nok til å fylle badestampen i første forsøk og vi var da klar til å komme oss hjem etter en nydelig tur til Nordfjord.

 


Velkommen til Sneaky bloggen

Hei! Mitt navn er Simon Krüger.

Jeg har drevet med fridykking og undervannsjakt i siden 2006. Det første folk spør om er alltid hvor lenge jeg kan være under vann og hvor dypt jeg går. Jeg er nede lenge nok og jeg går ikke lengre ned enn jeg trenger.

Jeg er til daglig i et miljø med aktive og erfarne fridykkere som man kan lære mye av men jeg har likevel satset på å prøve og feile for liksom å vite med sikkerhet. Noen vil fortelle deg at det må være kaldt å svømme rundt i en våtdrakt og andre vil si at apparat dykkere er lengre tid under vatten. Jeg er enig i at det er greit å starte med fridykking i sommer halvåret men etter hvert vil rutiner, erfaring og utstyr gjøre det helt greit å dykke året rundt. Det må ikke være kaldt å ha på en våtdrakt, du kan velge å dykke når det er vindstille og gjerne sol. Mine turer varer ofte fra fire til seks timer med ren svømning. Når jeg har med kajakk og proviant varer turene gjerne seks til ni timer hvis jeg har tid nok. Det er helt unikt å oppleve tidevanns skifte to ganger på samme dykketur. Det er interessant å være en del av næringskjeden og følge strøm eller vind i sin søken etter mat. Kommer du for sent tar du neste tidevanns skifte. Å ha god tid er skikkelig undervurdert.

Tore Hugdahl ser seg rundt etter den fantastiske dykkeplassen som er så hemmelig at man bare får reise dit i ruskevær og må over et fjell til fots for å komme dit.

Etter alle turer kjenner jeg at kropp og sinn er renset. Men du trenger ikke dra ut og dykke om vinteren om det ikke helt er din greie. Det skal være trivelig å drive med fridykking.

Det er på dager som denne at man kan være heldig å få oppleve naturen på kroppen.

Det er ikke så kaldt å drive med fridykking som man kunne tro. Man velger å dykke når det er sol eller man velger å tilpasse teknikk og kunnskaper over tid og med erfaring. Selvfølgelig er det det ting du ikke trenger oppleve. Jeg hadde ikke behøvet å se mine tørre klær bli tatt av vinden mens jeg skiftet klær i stiv kuling. Det var ikke nødvendig å oppleve å miste mitt håndkle ned i en klippesprekke under brua. Jeg kunne ha stået i le under brua etter nattdykk om vinteren isteden for å kle om ved bilen da det blåste friskt i sundet. Det var ikke et av mine beste øyeblikke å bli overrasket av en kraftig hagl byge da jeg svømte mot strømmen og ville hjem etter en lang tur. Alle disse opplevelser var ikke nødvendig for at jeg skulle lære noe om naturen som jeg ikke allerede visste men det var ganske bra for min personlige utvikling. Først og fremmest håper jeg at denne tekst og disse bilder kan endre perspektivet ditt på spørsmålet om hvor vidt det er kaldt å ha på en våtdrakt. Jeg er sikker på at det er kaldere uten drakten. Jeg tror faktisk det er trygt å si at uten våtdrakt vil du ganske raskt bli 'et med naturen om vinteren. 

Sikten er upåklagelig om vinteren og etter hvert får du en følelse av å ha mye plass rundt deg og at du svever rundt i et stort og tomt rom. Om vinteren er det stille og du kan få hele sjøen for deg selv.


Nordåsvannet Desember 2011

Uten for Kyrkjetangen Badestrand er det steinbunn, blåskjell, krabber, kråkeboller, ørret, torsk, engangsgriller og ølflasker. I dag var det store forekomster av ølflasker.

Her kan torsken være i fred for fridykkere gjennom det meste av året. På 10 meters dybde var det lite alger og enda mindre lys. Når sikten er god er det stort sett is på hele Nordåsvannet.


Fosnstraumen November 2011

 


Rongesundet November 2011

-the Sneaky Subway 

-dagens rett åpenbarer seg i taren til venstre

Alle som har sett barnefilmen Nemo husker sikkert scenen der en liten gruppe haier har en sammenkomst der alle har med en fiskevenn. En av haiene hadde ved et uhell kommet til å spise fiskevennen sin. Slikt skjer. Fisk er venner, ikke for. Det øker gleden ved dykking å nå en selvbeherskelse der man ikke på død og liv må knerte alle fisk man ser. Noen ganger er det greit å svømme litt med sine fiskevenner mens andre ganger trenger vi noe godt til middag. 

-fastfood grillspyd..

-av og til er det greit å ta seg god tid

Les mer...

Legg igjen en produktanmeldelse og vinn en harpun

11.03.2015

Har du et favorittprodukt fra Frivannsliv? Kanskje har du flere? Da har du en god mulighet til å sikre deg en gratis Frivannsliv Senior 60 harpun, en ypperlig backupharpun til bøyen, eller til jakt på bunnfisk. Legg igjen en produktanmeldelse på dine favorittprodukter, vi trekker to vinnere som mottar en harpun. 

 

 

 

Slik blir du med:

1. Klikk deg inn på produktet du liker og vil skrive noen ord om. 

2. Nederst på siden finner du et facebook-kommentarfelt. 

3. Klikk av for publiser på facebook og legg igjen din produktanmeldelse (se bilde under).

 

Konkurransen varer ut mars måned.  

 

 

Les mer...

Etter regnbuen med BA

03.02.2015

Som mange nå vet er regnbueørret stemplet som et skadedyr overfor naturlige stammer av laks og sjøørret. Både som potensiell smittespreder, vandaler av gytegroper og rovfisk etter småyngel av sjøørret og laks. I dag var vi i Arnaelven sammen med BA (Bergensavisen) for å filme fisken i elveutløpet med harpun, men uten å skyte.

(fortsetter under videoen)

Vi var heldige og traff på Tore Wiers fra UniMiljø som sporenstreks gav oss tillatelse til å ta ut RB-ørret mellom vinterstøinger av villaks som også var i nærheten. At villaksen står sammen med regnbueørreten viser at det vil være uheldig å drive med både stangfiske og bruk av garn. Det eneste som bør gjelde her, er selektiv uttak med harpungevær. I løpet av kort tid tok vi ut tre ørret. Vi kunne tatt flere, og sannsynligvis alle hvis vi hadde vært der hele dagen. Elvevannet er veldig kaldt nå, og ikke alle gummikvaliteter av harpunstrikk egner seg. Det fikk vi erfare ved skudd på lange hold, der noen av strikkene rett og slett ikke gav nok kraft. Pilen gikk under og førte til bomskudd to ganger. Treffene som tok de tre ørretene, var lave og viste at vi hadde feil strikk. At det er kaldt i elvene vil i følge Tore Wiers, også føre til at den gyteklare RB-ørreten venter med å gå opp i elvene. Vi sjekket et par av elvekulpene lenger opp, men der var ingen fisk. I elveutløpet der ferskvann blander seg med sjøvann blir sikten veldig dårlig, derfor var det avgjørende å ha på rikelig med bly slik at vi sank under ferskvannslaget der vi kom ned i krystallklart sjøvann.

Vi jobber nå sammen med NJFF og Uni-miljø med initivativ overfor Fiskeridirektoratet, for å utvikle et korps av uv-jegere som er kurset og kvalitetssikret i artsbestemmelser og fangst-teknikk, slik at disse kan brukes i oppryddningsarbeidet som vil pågå i uker og måneder fremover. Dette bør være lønnet arbeid, og forurenser (fiskeoppdrettere) må betale.

 

Hilsen Børje Møster og Simen Wilberg, Frivannsliv.no

Les mer...

Undervannsjakt etter rømt regnbueørret

30.01.2015

Nå kan du undervannsjakte etter regnbueørret! 

I kjølvannet av orkanen Nina som traff vestlandet med full styrke vinteren 2015 ble det rapportert om store mengder rømt fisk fra de ulike oppdrettsanleggene langst kysten. Hobby- og fritidsfiskere har vært pådrivere for å fiske opp igjen den rømte fisken, men de får ikke opp alt. Som undervannsjeger har du muligheten til å bidra i arbeidet med å fjerne anadrome laksefisk som ikke hører naturlig hjemme i Norge.

Når det gjelder regnbueørret så hører ikke denne arten til i Norge, og er derfor tillatt å harpunere året gjennom i sjøen. For rømt oppdrettslaks vil det bli gitt en midlertidig dispansasjon ettersom villaksen nå er på vandring, og det derfor er svært lite sannsynlig å finne noe annet en rømt opprettstslaks. Frivannsliv oppdaterer saken fortløpende!

Undervannsjegeren kommer tett på fisk som står vanskelig til for fiskere. Foto: Krzysztof Gregor

Den rømte fisken blir ofte stående i viker og fjorder i nærheten av rømningsstedet, gjerne i nærheten av et vassdrag som renner ut i sjøen. Her står den til den er tilvendt ferskvann og kan vandre opp i elvene hvor det gjør stor skade på gytegropene til villaksen. Regnbueørreten gyter om våren og går snart opp i elevene, det haster med å få få tatt den opp! Det er ikke er tillatt å jakte med harpun i elver og vassdrag, eller nærmere en 100 meter fra elveutløpet i sjøen. Frivannsliv jobber for å få en dispensasjon for jakt ved elveutløp i sjøen, der mye av den rømte fisken nå står.

I elver er det ikke tillatt å sette ut garn. Det gjør arbeidet med å få opp den rømte fisken utfordrene når den først har vandret opp i elvene. For å jakte med harpun i elv og vassdrag må du dispensasjon fylkesmannen.

Regnbueørreten hører ikke hjemme i våre farvann. Den bestanden vi har av regnbueørret har rømt fra et anlegg, og kan harpuneres året gjennom i sjø. Regnbueørreten er lett å kjenne igjen på fargemønsteret på buken.

 

 Foto: Rømt regbueørret samlet i en vik, foto Krzysztof Gregor

Det er størst sannsynlighet for  finne rømt fisk i nærheten av anleggene som har rapportert om rømning. Masfjorden, Meland, Askøy, Lindås og Radøy er plasser det rapporteres om mye rømt fisk. Mattilsynet melder at fisken trygt kan spises, det gjelder og fisk som nylig har blitt medisinert. Du kan lese mer om mattilsynet sin rapport her.

Slik kjenner du igjen en rømt oppdrettsfisk:

Regnbueørret:

Har en klumpete form, er svært feit og har små finner. Den har har og mange små prikker som går helt ned til buken, og er ofte rosa i et belte fra gjellelokket, langs siden og helt ut til halefinnen.

Oppdrettslaks:

Oppdrettslaks kan være svært lik villaks, men nylig rømt opprdrettslaks har ofte nedslitte finner. Her sliter selv ekperter med å se forskjell til tider.

Oppsummert:

  • Du kan undervannsjakte i sjø etter regnbueørret hele året.
  • Det vil bli gitt en midlertidig dispensasjon for jakt etter rømt oppdrettslaks i Hordaland (februar). Vi oppdaterer fortløpende.
  • Det er kun tillatt å jakte i sjø og utenfor 100-metersgrensen ved elveutløp.
  • For jakt innenfor 100-metersgrensen ved elveutløp i sjø eller i elv må du ha tillatelse fra fylkesmannen.


Dersom du ikke har anledning til å undervannsjakte etter fisken kan du og harpunere den fra land. Fisken er vandt med at personer står rett over den, og trekker derfor ikke vekk slik en villfisk ville gjort. En kort harpun er perfekt til  harpunering fra vannkanten, feks Frivannsliv Senior 60 eler en Predator 60 harpun. 

Les mer...

Flaskepost - Kunsten å lage fiskesuppe på stranden med barn

30.09.2014

En nydelig dag ved Hardangerfjorden. Solen silte ned gjennom skydekket, vannet var varmt, sanden var hvit, flyndra var treg og i bakgrunnen skimtes Folgefonna.

 


Det er kun to forutsetninger for en vellykket lunsj en søndags formiddag:
1. Alt hva barna har lyst å putte i suppa må med. Blåskjell, krabber, stein, flyndre.
2. Alt må skje i våtdrakt.
Oppskrift på strandsuppe:
Sauter løk i smør og krydderurter på gassprimus. 
Tilsett skjell, krabber, pluss eventuellt en stor stein.
Tilsett fløte og buljong, sitron, salt.
Til slutt fisken.
Serveres med grovt brød, smør og mange skjeer. Ofte er det flere på stranden som vil være med å spise.
Hemmeligheten er ikke hva man putter i, men hva barna legger oppi. De vil alltid spise det de har selv vært med å lage. ( jo mer fløte, jo bedre.)
Som aperetiff og for å imponere dei andre på stranden, kan man alltids servere litt kråkebolle rogn med sitron. Det er alltid flott for barna å kunne vise fram hva de kan.
Det flotte med strandlivet er at barna kan hente ingrediensene til suppen på den dybde som passer de.
Jasmin på 9år tar ansvar for å hente kråkeboller selv på 8 meter.
De to på 6 år tar ansvar for krabber og blåskjell.
Pappa henter fisken."
Skrevet av Natalia Golis (Mammaen)
Takk!
Med vennlig hilsen Anders og Natalia
Hva er en flaskepost? Hos Frivannsliv er flaskepost et reisebrev, en fortelling om en opplevelse. I høst plukker vi opp igjen flasken og tar gjerne imot dine fridykkeropplevelser- og erfaringer. Hvis din flaskepost blir gjengitt på våre nettsider, får du et gavekort verdi kr 400.
Les mer...

Markellstørjen er på vei tilbake i norske farvann

27.08.2014

For undervannsjegere og fridykkere er det få arter som er så spennende og facinerende som Makrellstørjen, eller Atlantic bluefin-tuna som den heter i andre farvann. På 50-tallet hadde norge en rik bestand av denne mektige fisken som kan svømme i opp mot 70 kmt og bli over 3 meter lang. 

Desverre ble denne arten sterkt rammet av overfiske, og har som et resultat vært totalt fraværende langs norkekysten de siste tiårene. I januar i år publiserte Bergens Tidende en sak som forteller hvordan norske forskere ved havforskingsinsituttet nå mener det er forsvarlig å starte kommersiell fangst av arten i norske farvann, og en kvote på 31 tonn skal fiskes i 2014. Du kan lese hele saken fra Bergens Tidende her.

Den 24.September i år kom det nye tegn på at Markellstørjen er på vei tilbake til norske farvann. I Langangsfjorden utenfor Stavern ble en større gruppe Makrellstørjer observert helt i overflaten gjennom en hel dag. Du kan lese mer om dette her.

Kun dager senere publiserte dagbladet denne artikkelen, der en Makrellstørje svømte kun få meter unna en familie på fisketur.

Frivannsliv oppfordrer alle fridykkere til å kontakte havforskningsinstituttet dersom en gjør observasjoner av denne fantastiske arten, og la harpunen ligge igjen i båten frem til bestanden eventuellt er bærekraftig.

Les og lær mer om makrellstørjen her.

Les mer...

Frivannslivbloggen

08.03.2014

Hvorfor er fridykking så avhengighetsskapende?

Se intervju med Simen Wilberg fra Frivannsliv 

Grottefridykking i Øygarden

Saltsraumen - Undervannsjegerens paradis

Nattdykk med Paralenz og OrcaTorch

Stemningsrapport fra Fosnstraumen i Januar 2018

Team Salvimar in Norway

Day one of the Spearfishing Festival 2017!

En liten vårrapport

Av Simen Wilberg og Jan Wolff Treni

Øyeblikket 

Av Simen Wilberg

Etter flere dager med gode fangster og opplevelser kommer øyeblikket som har brent seg fast i minnet. Sikten er god. To flotte torsk på 8 og 10 kg henger alt i fangstbøyene våre.

Vi skimter noen skygger langt der nede. I de frie vannmasser. En stor gruppe torsk svømmer i ring. Vi ser konturen av torskeryggene. De er store.

Vi puster. En. To. Tre. Så stopper tiden opp.

Rolig synker vi ned i det blå. Vi lager ikke en lyd. Ikke en boble luft slipper ut. Vi skal ikke skremme fisken. I det vi passerer 10 meter sprer fiskene seg. Jeg sikter meg inn på den som er i best skuddposisjon, men holder igjen skuddet. Synker nærmere. Vent. Den ved siden av er større. Sikter. Venter. Synker nærmere.

Jeg er på 15 meters dyp nå. Fiskene er ikke lenger under meg. De er rundt meg. Like før jeg skal trekke av ser jeg en stor lys torskebuk. Der er den. Den største i flokken. Den er sky, og holder seg på avstand.

To rolige fraspark. Ingen brå bevegelser nå. Jeg siger nærmere. Torsken er var og vender seg vekk. Nå er øyeblikket kommet. Jeg glir inn i rekkevidde og sikter meg inn på det kjøttfulle området i nakken på torsken. På dette holdet vil ikke pilen gå gjennom det massive torskehodet.

Harpunpilen treffer der den skal. Fisken stuper mot dypet. Jeg svømmer mot overflaten. Fangstlinen suser gjennom hendene.

Jeg drar fisken rolig mot overflaten før jeg dykker ned og henter den på 10 meters dyp. Fisken er sikret.

18 kg og for en følelse!

Takk til havet.

Og takk til @freedivingnorway som var med og foreviget dette øyeblikket.

 

Roy og Erling - Spearfishing in Norway 2016

Frivannsliv på Sunnmøre 2016

Erling og Roy tur på tur

Sommerbesøk av HC Enzo knudsen

Frivannsliv i Mjømnesundet 2015


Tiden flyr, og nå blir det Frivannsliv-butikk! 

Det har gått et halvt år siden blogginnlegget fra turen vår til Lukksundet (som var av episk karakter!). Siden da har vi rukket å komme gjennom et hektisk julesalg, utviklet et par nye produkter og FUNNET NYE LOKALER TETT PÅ BERGEN! Vi klarer nesten ikke styre vår begeistring for det siste. I starten av mai åpner vi det som vil bli et mekka for fridykkere og undervannsjegere. Gjett om vi gleder oss!!!

Butikken vil ligge på Isdalstø-kai i nyoppussede lokaler. En kan enkelt ta buss eller bil fra Bergen, og har du båt kan du fortøye ved inngangsdøra. Vi er spesialister på fridykking og undervannsjakt. I butikken vil vi føre norges største utvalg av harpuner, masker, snorkler, kniver og ikke minst de beste draktene for fridykking i Norge. På verkstedet vil vi kunne hjelpe til med reperasjoner og vedlikehold.  Et flott nytt bad er klart slik at alle som vil prøve utstyr får anledning til det. Butikk og nettbutikk vil drives fra det samme lokalet, sortimentet vil derfor være 100% av det du finner på nettsidene våre, prisene vil være de samme. 

Og så, nå kommer det, vi har pensjonert travhesten av en kaffetrakter! Den er erstattet den med en shiny ny flott svart übernice moccamaster. Alle som vil komme innom for en prat om utstyr, fisk, vær og tidevann kan nyte en kopp frivannslivkaffi i showroomet vårt. 

Vi kommer tilbake med dato for butikkåpning, og da med noen røvertilbud på lur! 

Og sånn til slutt, snart kommer frivannsliv One-Vision, en maske som gruser det meste hva synsvinkel angår!

En liten sniktitt i kulissene:

 


Høsttur til Lukksundet

 


Ut i naturen - Fridykking spesial

I sommer tok Frivannsliv med seg NRK på en uke med fridykking langs vestlandet, og vi endte opp i Fosnstraumen i Radøy kommune. 16. september sendte NRK innslaget på Ut i naturen. Dersom du gikk glipp av sendingen kan du se den i sin helhet her.

  


 

”Lunsjvindu” spekkfull av opplevelser…

Vi starter Frivannsliv-arbeidsdagen med pakking og kundehåndtering, som vanlig, mens vi samtidig gleder oss til dykket seinere på dagen når alt er på stell. Jeg går flere ganger innom lunsjrommet for å spane etter spekkhoggere, siden de den siste uken har passert sundet ”vårt” to ganger! 

Tar meg selv i at det kanskje er litt vel julenissetanker å ha slike forventninger, så rister de vekk med et godt flir om munn.

Når vi først hopper utti er det fisk som står foran i pannebrasken. Jakten er i gang…

Vi tar noen lugne oppvarmingsdykk før vi kommer frem til vestsida av brua på ”vår” vanlige go-spot. Etter opp-pusting, og framkalling av undervannsdyret i oss, bærer det ned i dypet i dyp jaktmodus. Det dukker etter hvert opp en fin fisk, men den er litt sjenert, og legger på svøm mot bunn. Jeg tar diskret følge med den, og får lagt meg til på en diger stein på 20 meters dyp, med god utsikt nedover. Synet som møter meg over kanten og nedover er 5 flotte lyr. Ettersom jeg virkelig har truffet formen blir jeg liggende. En av fiskene snur og kommer mot meg. Nærmere og nærmere, helt til det omtrent ikke skal gå an å bomme. Ferskingen avfyrer, og utrolig nok bommer! Next time beautiful…

Etter enda et flott dykk, denne gangen uten fisk på skuddhold, så bestemmer vi oss for å svømme over på andre siden av sundet for å prøve lykken der. Vi kommer oss fint over uten noen båter i sikte. 

Det er ingen vind i dag, så den magiske stillheten slår innover oss når vi setter oss ned i vannkanten for å hvile etter svømmeturen. Plutselig brytes stillheten av enorme pustelyder! Spekkhoggere!

En flokk på 4-5 stykker er iferd med å passere go-spoten vår på andre sida, nøyaktig der vi hadde film- og jaktdykkene våres for bare få minutter siden. Jeg hooker meg av bøya for å ikke ha med noe de kan begynne å leke med, og kanskje dra ned i dypet. Ville bare være meg i tilfelle de skulle bli nysgjerrig og ville lodde stemninga. I det jeg starter ferden blir jeg holdt igjen og jeg snur meg irritert rundt i frykt for å møte en som ikke forstår at jeg er meget klar over hva jeg er i ferd med å gjøre. Misliker å bli forsøkt hindret når jeg har tatt et valg jeg uansett kommer til å gjennomføre. Men det er selvfølgelig bare en ivrig kollega som slenger kamera i hånda mi før han gir meg et ”lykke til!” med blikket sitt. Etter uttallige timer foran fantastiske naturdokumentarer, bl.a flere om spekkhoggere, er jeg sikker i min sak og svømmer raskt på skrått mot dem i deres svømmeretning.  Jeg ser at jeg vil rekke å nå fram til de bakerste! Jo nærmere jeg kommer jo mer virkelig blir det, og jeg begynner å føle at jeg er i sonen deres! Dette får meg automatisk til å roe ned svømmetempo. Etter synet av noen mindre spekkhoggere, dukker det opp et enormt dyr bare 30 meter unna meg! Ikke tilfeldig. Det slår sterkere innover meg at det å flanke noen så kraftfulle og intelligente dyr ,med kalver å beskytte, ikke akkurat lyser helhets-intelligens. Etter magiske sekunder med en flokk majestetiske spekkhoggere svømmende forbi, forsvinner de atter igjen ned i havrike sitt…

Vi sitter igjen med en magisk opplevelse få er forunt, og det rett utafor ”lunsjvindu” vårt  

JBT.


 

En god start på året! 

Etter en lang og mørk vinter med kul stiving og trollkjerringer fra morgen til kveld er det endelig lys i horisonten! Dagene er merkbart lysere, sjøen har igjen fått den innbydende blåfargen og de første tegnene på vår er synlig under havoverflaten.

Den siste uken har vi fått flere deilige opplevelser i sjøen like ved arbeidsplassen vår i Mjåsundet. Etter effektive timer på jobb har vi tredd på oss sesongens nyheter på utstyrsfronten (bare gled dere...) og hoppet i havet. Fokuset har ikke vært på jakt, men på lek og godfølelsen.

Sammen siger vi ned i dypet og det føles  som om vi er en flokk med sjøpattedyr. Det er facinerende hvor mye det å fridykke sammen med noen faktisk bedrer lengden og dybden på fridykkene dine.

Vi fortsetter leken inn i det nye året i påvente av de første fiskestimene. Og... ja, de første grønnalgene er på plass, det er ikke lenge igjen :-)

God dykkevår!

Hilsen Simen, Kristoffer og Jan. 

Les mer...

Skinnbåten - et eksperimentelt prosjekt om vår eldste kystkultur

08.02.2014

Les eldre bloggoster lenger ned på siden.  Børje svarer og på spørsmål og inlegg via kommentarfeltet nederst på siden

 

Bloggpost 15 - Havelgens første reise

Selv om værforholdene var utfordrende satte Havelgen kursen mot sør med vind i kuling styrke. Båten har vist seg som god å seile, og tar sjøen godt! Vi har seilt fra Manger til Klokkarvik før vinden snudde og vi satte kursen mot nord. Vi tar en dag pause på Manger for å fikse på småting, før vi seiler videre. Eventyret fortsetter.

 

Bloggpost 14- Sjøsetting

Skrogene ble slept ned til sjøen en tidlig morgen, og sjøsatt ved Mangersholmane. Deretter koblet sammen, og skinnet var nesten helt. Vi har ett seil klar, råseglet sydd av reinskinn. Men venter på seilduk i duradon for å sy sammen fokk, storseil og mesan. Det blir avgjørende for å kunne krysse med båten.

Fremdeles gjenstår endel justeringsarbeid og tilpasninger, men det får vi ta underveis på påsketuren.

 

Bloggpost 13 - Sammenkoblingen

Da er vi begynt å koble sammen skrogene, og rigge opp farkosten. Mye tilpasninger og fintenking, så får vi håpe at det meste harmonerer når den skal på sjøen. Først må vi demontere båten igjen, og finne en måte og få fraktet komponentene ned til sjøen. Sjøsetting nærmer seg, og det skal på plass fire seil og to sammenkoblede ror... Det er nå en kamp med klokken! Den må bli ferdig til påskeferien:-)

 

Bloggpost 12 - Det nærmer seg! 

Uteriggeren er kommet ut av løen, og vi jobber med sammenkoblingspunktet i kjølen. Inspirert av prinsipper fra uteriggerkanoer som ble bygget før i tiden på Stillehavsøyene. Nå skal snart hovedskroget ut av den andre løen. Vi begynner å få dårlig tid, og jobber lange dager med båten.

 

 

Bloggpost 11 - Dekkshud, tilpassing av skinn og klær

Dekkshuden er strukket på forut, og tilpasset med hull over festebolter. Vi tilpasser og syr sammen alle elghudene for uteriggeren, syr skinnklær innimellom og begynner snart med detaljene rundt sammenkobling mellom hovedskrog og uteligger. Nå begynner det virkelig å bli interessant;-) Tiden går og det er under snart påskeferie. Alt haster...

 

 

Bloggpost 10 -Uteriggeren tar form 

Uteriggeren begynner å ta form, når vi får på spant av rogn og hassel. Hamish, Flonn, Gautier og Cato hjelper til i arbeidet.

 

 

Bloggpost 9 - Uteriggeren del 2

Mye styr og tilpasse reling, kjøl, svinekjøl og stevner. Men nå er vi snart klar for å sette på spant på uteriggeren! Vinterferien krever fridykking, kurs og telemark-kjøring. Så nå blir det en liten pause før vi stresser videre i prosessen med å få båten ferdig før påske! Hvorfor påske? Vel, går dette bra kan vi få tatt en prøvetur på rundt 10 dager...

 

Bloggpost 8 - Uteriggeren

Endelig har vi kommet i gang med uteriggeren! Nå har vi tidspress for å få båten klar til påsketuren. Vi har brukt 60 år gammel, sterk og seig buskfuru til stevner og bolter sammen stykkene med eikenagler.

 

 

 

Bloggpost 7 - Rekken

Rekken er laget av 60 år gammel buskfuru, sterk og seig. Vi bøyer den på plass og bolter den fast. Boltene er av eik som låses med tverrgående splint. Deretter setter vi inn treverket med fiskeolje iblandet litt tjære.

 

Bloggpost 6 - Master

Vi lager mastefot som blir boltet fast i kjølen, samt to master av tettvokst gammel gran. Noen årer er også laget og klare til bruk.
Mastene er henholdsvis 5,5 og 5 meter lange. Vi får se hvordan det funker...

 

Bloggpost 5 - Behandling av båtens hud

Elgskinna er strukket på skroget og oljet med rundt 60 liter fiskeolje, sponset av Hordafor på Austevoll. Vi syr sammen de siste skinn, og smører sømmen med smeltet ullfett. For å få strukket skinna i kulden med minusgrader, må vi varme opp båten med bål på undersiden. Vi har hentet buskfuru, for å lage stevner til uteliggeren.

 

Bloggpost 4  - Tilpassing av båtens hud

Gjestearbeiderne ved gården vår på Manger deltar som medhjelpere i prosjektet, og er villig med i hele prosessen. Elgskinn blir lagt ut på skroget og tilpasset hvor skjøtepunktene kommer der de skal syes sammen. Seilet blir sydd sammen i tynt reinskinn og dekorert med et solsymbol som er funnet i helleristning fra bronsealderen.

Vi oppdager at skroget er i mykeste laget og legger inn ekstra avstivning i lengderetningen. Innimellom lager vi trommer av råhud fra rein, og skinnklær av rein og sel.

 

Bloggpost 3 - Havelgen

Elgen har hatt en viktig symbolsk og mytologisk betydning i stein- og bronsealder. Disse går igjen på helleristninger, også som dyrehoder på endel av fartøyene de brukte. Vi skal dekke vår båt med hele elgskinn, og vi lager et stilisert elghode i en forlengelse av forstavn. Navnet HAVELGEN ser ut til å klinge godt på vår båt. Granberg garveri i Ølen sponser oss med mange skinn, og bunken ligger klar.

 

Bloggpost 2 - Steinalderbåten

Det er en gåte hvordan endel av båtene i steinalder og bronsealder så ut, og hva de var laget av. Vi har stort sett bare helleristninger å forholde oss til, og da blir det "lov" til å fortolke og bruke litt fantasi. 
Da jeg for noen år siden leverte en modell av en havlærskilpadde til Kon Tiki -museet i Oslo, hadde jeg en interessant opplevelse. Jeg sto og kikket på en modell av en uteriggerkano fra Stillehavet, og fra siden oppdaget jeg at den lignet på en helleristning fra Norge (!) Da dukket ideen opp første gangen.
Personlig tror jeg at endel av disse karakteristiske helleristinger som vi har langs norskekysten, viser uteriggerkanoer, med samme prinsipp som er brukt i Stillehavet opp til moderne tid. De ble nok også bygget som enskrogsfarkoster slik som f.eks. Hjortespringsbåten (funn i Danmark) fra bronsealderen. Variasjonen har nok vært stor, og bygget etter tilgjengelige materialer, som tre, bein og skinn.Mange av farkostene har gåtefulle detaljer, som vi enda ikke har peiling på. De fleste arkeologer er enige om at de mange strekene viser mannskapet. Disse sitter trolig og padler, ikke ror. Noe av strekene kan fortolkes som seil, og det er lite trolig at de ikke utnyttet vinden når de reiste på en nomadisk levemåte langs kysten vår.


Båten vi lager sorteres best under "eksperimentell arkeologiske rekonstruksjoner. Inuittene på Grønland laget enskrogs skinnbåter opp til ca. 10 meter lengde, med et helt annet spantsystem enn det som vi ønsker å lage. Vi lager en annen konstruksjon som ligner mer på oppbygging av tradisjonelle kajakker, og har planlagt fartøyet som en uteriggerkano som skal padles og seiles.


Skjelettet bygges opp av eik, furu og lerk med spant av rogn og hassel. Spantene blir kokt og bøyd til, og surret sammen med remser av selskinn, hamp, lin og sisal. Alle naturmaterialer som skal testes ut hvordan de fungere som surringer over tid. Treverket og surringer blir sauset inn med en blanding av linolje og tjære. Poenget er er båten er laget av kun naturmateriale, som var tilgjengelig i deler av steinalder og bronsealder, og selv om vi bruker moderne verktøy har det vært mulig å tilvirke råmaterialene på omtrent samme måte med enkle og primitive verktøy. All kunnskap rundt bygging av fartøy på denne tiden er selvsagt forsvunnet for lenge siden, og de har nok vært usedvanlig dyktig til å lage både små og store fartøy som fungerte i røff sjø, med enkle hjelpemidler, råmaterialer og verktøy. 

Hellerisningene som jeg har tatt bilder av her, er fra Austre Amøy like nord for Stavanger.

 

 

 

 

 

Bloggpost 1 - Introduksjon

Primus motor for Skinnbåten er Børje Møster, som er utdanna kystskipper, akvateknikar og pedagog. Han har vore skipper på seglskute, slepebåt, brønnbåt og marinefartøy. Han har arbeidserfaring som miljøterapaut for rusmisbrukarar og ungdommar med adferdsvanskar, samt daglig leiar for fleire stiftelsar og aksjeselskap. Børje har vore ein pådrivar for fridykkermiljøet og starta opp foretaket Frivannsliv i 2000. Han har interesser for permakultur, musikk og alle former for friluftsliv og naturvern. For tiden driver Børje Garden Midgard, som er en del av foretaket GODJORD. Du kan lese mer om GODJORD her.

Bloggpost 10 -Uteriggeren tar form

Les mer...

UV Jakt Forum

03.02.2014

Timing

For en stund siden fortalte fridykker pionèr Tore Hugdahl meg om en hemmelig jaktplass som var så fantastisk at han på kort tid fylte en badestamp med kamskjell, krabber, rødspetter og et par breiflabb i fem kilo klassen. Entusiasmen var stor når han fortalte om plassen men da jeg -selvsagt- foreslo en tur dit forsvannt entusiasmen. Jau eh.. men nå er alt spist opp eller så har beboene skiftet adresse for han hadde været der siden uten å finne noe. Det finnes desværre ikke et folkeregister for livet i sjøen så vi får ikke vite om fisken er på tur, gjemmer seg eller er blitt spist. Havforskningsinstituttet sitter på opplysninger om fiskebestanden og de vet en del om hvor mye fisk flytter på seg. Noen mener at bunnfisk er stedsbundne og når de er spist opp så er det slutt. Jeg snakket med havforskningsinstituttet for en stund siden og fikk det inntrykk at for eksempel steinbit beveger seg over store distanser. Jeg har selv sett kamskjell svømme og opplevd at det over helgen var dukket opp et dusin kamskjell en plass jeg drev med skytetrening under vann. I forhold til jakt er spørsmålet når er det mest sannsynlig at fiskene vi ønsker bokstavelig talt å treffe er på besøk på våre favorit dykkeplasser.

 

   

Tore Hugdahl og Mr.Sneaky på en september dag med gode fangst forhold. Det var lett skyet, svak vind og moderat strøm i sundet.

Det vil være av stor interesse for alle uv jegere å samle erfaringer om god og dårlig timing i jaktsituasjoner. Hva får fisken opp på grunnt vatten? Følger fiskene strømmen frem og tilbake? Liker fisken sol eller gråvær og avhenger dette av sesongen? Hvordan påvirker vinden livet i sjøen? Det er mange helt ulike meninger om slikt så det kan være greit å ha litt ekstra fokus på erfaringer fra fangst situasjoner. Fortell oss om dine beste fangst opplevelser og hvilke forhold som lå til rette for suksess akkurat da!

Les mer...

Dykketreff og andre ekspedisjoner

03.02.2014

Tur til Nordfjord Desember 2011 med Ole Eltvik, Robin Berglid og Frivannsliv staben

 Mr. Sneaky fannt ut at det fungerer ganske bra å ta bilder fra pasasjer setet

Etter en kort debatt om fotografering fra førersetet og sikkerhet på veiene overtok Even Hopland rattet på den del av turen som foregikk på dagtid.

Enda et glimt av den mystiske mannen med den gule jakke

          

                Ole Eltvik                          Hans Martin Martinussen                     Even Hopland

Even Hopland stod tidlig opp søndag for et siste dykk før hjemreisen. Den nydelige torsken på 17,7 kilo var nok til å fylle badestampen i første forsøk og vi var da klar til å komme oss hjem etter en nydelig tur til Nordfjord.

Les mer...

Velkommen til Sneaky bloggen

03.02.2014

Hei! Mitt navn er Simon Krüger.

Jeg har drevet med fridykking og undervannsjakt i siden 2006. Det første folk spør om er alltid hvor lenge jeg kan være under vann og hvor dypt jeg går. Jeg er nede lenge nok og jeg går ikke lengre ned enn jeg trenger. 

Jeg er til daglig i et miljø med aktive og erfarne fridykkere som man kan lære mye av men jeg har likevel satset på å prøve og feile for liksom å vite med sikkerhet. Noen vil fortelle deg at det må være kaldt å svømme rundt i en våtdrakt og andre vil si at apparat dykkere er lengre tid under vatten. Jeg er enig i at det er greit å starte med fridykking i sommer halvåret men etter hvert vil rutiner, erfaring og utstyr gjøre det helt greit å dykke året rundt. Det må ikke være kaldt å ha på en våtdrakt, du kan velge å dykke når det er vindstille og gjerne sol. Mine turer varer ofte fra fire til seks timer med ren svømning. Når jeg har med kajakk og proviant varer turene gjerne seks til ni timer hvis jeg har tid nok. Det er helt unikt å oppleve tidevanns skifte to ganger på samme dykketur. Det er interessant å være en del av næringskjeden og følge strøm eller vind i sin søken etter mat. Kommer du for sent tar du neste tidevanns skifte. Å ha god tid er skikkelig undervurdert.

Tore Hugdahl ser seg rundt etter den fantastiske dykkeplassen som er så hemmelig at man bare får reise dit i ruskevær og må over et fjell til fots for å komme dit.

Etter alle turer kjenner jeg at kropp og sinn er renset. Men du trenger ikke dra ut og dykke om vinteren om det ikke helt er din greie. Det skal være trivelig å drive med fri dykking.

 

Det er på dager som denne at man kan være heldig å få oppleve naturen på kroppen.

Det er ikke så kaldt å drive med fridykking som man kunne tro. Man velger å dykke når det er sol eller man velger å tilpasse teknikk og kunnskaper over tid og med erfaring. Selvfølgelig er det det ting du ikke trenger oppleve. Jeg hadde ikke behøvet å se mine tørre klær bli tatt av vinden mens jeg skiftet klær i stiv kuling. Det var ikke nødvendig å oppleve å miste mitt håndkle ned i en klippesprekke under brua. Jeg kunne ha stået i le under brua etter nattdykk om vinteren isteden for å kle om ved bilen da det blåste friskt i sundet. Det var ikke et av mine beste øyeblikke å bli overrasket av en kraftig hagl byge da jeg svømte mot strømmen og ville hjem etter en lang tur. Alle disse opplevelser var ikke nødvendig for at jeg skulle lære noe om naturen som jeg ikke allerede visste men det var ganske bra for min personlige utvikling. Først og fremmest håper jeg at denne tekst og disse bilder kan endre perspektivet ditt på spørsmålet om hvor vidt det er kaldt å ha på en våtdrakt. Jeg er sikker på at det er kaldere uten drakten. Jeg tror faktisk det er trygt å si at uten våtdrakt vil du ganske raskt bli 'et med naturen om vinteren.

 

Sikten er upåklagelig om vinteren og etter hvert får du en følelse av å ha mye plass rundt deg og at du svever rundt i et stort og tomt rom. Om vinteren er det stille og du kan få hele sjøen for deg selv.

Les mer...

Mr. Sneaky`s fiskevenner!

03.02.2014

 

Juni 2013

 

 

 

 

 

 

 

 

Mai 2013

Etter nesten et år med kronisk bihulebetennelse er det godt å komme i sjøen igjen og være i god form.

 

Tore Hugdahl og Anders Brettingen

 

 

en torsk, en luring og en over middels lyr

 

Aleksander Krüger styrer skuta på grunnt vann

 

 

Oktober 2012

Bildene under er tatt fra produksjon av videoen som du kan se her:

 

 

 

 

Riffe No Ka Oi er nå klar for bruk i felten med stabilisatorvinge og kamerafeste. Etter en lang pause fra dykking var det greit å få prøve ut den nye harpunen på et par voksne fisk. I bloggen om utstyr kan du lese om bygging av stabilisator vinge. Harpunen er nå blitt rask å håndtere og har god presisjon og rekkevidde. 

September 2012

Grunnet problemer med utligning ble det ikke dykking i september

 

August 2012

Rongesundet

Ny Riffe harpun - komplett lengde 140cm og 112cm dra lengde. Det er montert en kortere pil på140 cm og 5/8 26" riffe strikke som er lengre enn standard. Når den er ferdig vil den ha 144cm pil med tre tabs og tre strikke, tung stabilisator vinge fremme, gummiert stålwire og to rykkdempere - den ene med snap off lås. Dykkebrillen er den nye Frivannsliv Vision maske og snorkelen er en Omer Slalom som er plassert opp ned. 

 

 Juli 2012

Runde

 

Rongesundet

Foto: Simen Wilberg

Foto: Simen Wilberg

Simen Wilberg og Mr. Sneaky spiser lunsj og ser på delfinene i Rongesundet, Hordaland

 

Sunnhordland

 

Juni 2012 

Harald Hjellum med sin beste fiskevenn

Harald Hjellum og Magnus Parman på tur i Sunnhordland

 

Mai 2012

Rongesundet, Sotra

April 2012

 FosenStraumen, Nordhordland









Stimene er på plass i sundene. Men hvor er stor fisken?

 

Mars 2012 -sesong start

Sogn

Jeg kommer til å trenge en større kajakk..










 

November 2011

Rongesundet

 

-the Sneaky Subway

-dagens rett åpenbarer seg i taren til venstre

Alle som har sett barnefilmen Nemo husker sikkert scenen der en liten gruppe haier har en sammenkomst der alle har med en fiskevenn. En av haiene hadde ved et uhell kommet til å spise fiskevennen sin. Slikt skjer. Fisk er venner, ikke for. Det øker gleden ved dykking å nå en selvbeherskelse der man ikke på død og liv må knerte alle fisk man ser. Noen ganger er det greit å svømme litt med sine fiskevenner mens andre ganger trenger vi noe godt til middag.  

-fastfood grillspyd..

-av og til er det greit å ta seg god tid

November 2011 Fosen strømmen

-du har så store vakre øyne, får jeg invitere deg hjem på middag?

 

Desember 2011 Nordåsvannet, Bergen 

Uten for Kyrkjetangen Badestrand er det steinbunn, blåskjell, krabber, kråkeboller, ørret, torsk, engangsgriller og ølflasker. I dag var det store forekomster av ølflasker.

Her kan torsken være i fred for fridykkere gjennom det meste av året. På 10 meters dybde var det lite alger og enda mindre lys. Når sikten er god er det stort sett is på hele Nordåsvannet.

 

Les mer...

Vikar for den varmrøykte makrellen

03.02.2014

 

 Liker du varmrøykt makrell? Da er den gode nyheten at du også liker dette.


Varmrøykt (badstuerøykt) pale og lyr, smaker nemlig akkurat likt! Salter du dem litt mere enn vanlig, får du også en slags speke-snacks som lett bringer tankene over på noe leskende drikk. Lyr og pale er gjerne ikke den fisken vi feirer mest, men denne varianten bringer smilet frem!


Badstuerøykt er ikke så vanskelig å få til, det er nemlig bare å røyke det midt mellom varmrøykt og kaldrøykt. Skal du bruke en abu-røyker kan du lage mindre flamme ved å dekke til halve brenn-skålen. 


Lykke til, og ikke glem å ha drikke stående klar om du skulle bli tørst.


Skrevet av Nils-Yrje Kirste

Les mer...

Kraftig strandkrabbe kraft

03.02.2014

 

Strandkrabber kan brukes til mere enn å hive i bikinien! -de kan nemlig klype til smaksløkene dine også.
De små grønne krabbene har i mange år vært utsatt for nysgjerrige barn, kanskje de heretter vil få litt oppmerksomhet fra de voksne også?


Strandkrabbekraft er kraftig, den har litt hummersmak - men mest av alt krabbeskalldyrsmak! Det er en del salt i krabbene, så kraften kan godt blandes med litt fløte. Litt cognac passer veldig godt til, dette gir en forsterkning av hummersmaken.


Den kan brukes som den er til både fisk og skjell (som en slags dipp/sky). Men den er også veldig god å bruke som basis i sauser og supper. Fiskesuppen får et helt nytt liv etter å bli beriket med denne kraften kan jeg fortelle dere.


Du trenger 3 - 4 -5 strandkrabber (gjerne litt store)
Fløte, Cognac, eventuelt litt løk/gullerøtter
Et par dl vann


Varm opp en gryte/wok, ha oppi litt smør. 
Knus krabbene (vær rask og grundig, så slipper de å lide), hiv dem så oppi og fres dem rundt litt. De blir raskt røde og fine i fargen. Skal du koke kraft med grønnsaker/løk/hvitløk oppi er tiden kommet for å ta dem oppi. Hiv også litt cognac oppi, om du vil flambere er opp til deg selv (men pass deg for flammene!). Fyll oppi litt vann og la det koke inn. La dette koke inn/putre i 15 til 30 minutter.


Kraften kan brukes til det meste -men kommer til å sette sitt preg garantert!

Vil du se video av ingrediens-sanking


Skrevet av Nils-Yrje Kirste

Les mer...

Hvem er vi ?

03.02.2014

Hei, alle medjegere og fridykkere! Fosen spearfishingteam er en liten gjeng med kamerater som er sterkt tilknyttet havet og hva som skjuler seg under overflaten. Hitill er vi ikke så mange, men har ambisjoner om å få flere venner til å starte med denne utrolig fine hobbyen og få startet en klubb ettervært! I denne bloggen skal vi skrive rapporter fra våre dykk, samt legge ut bilder og videoer av våre dykk. Her skal vi også skrive om turer vi skal på, og blogge om de når vi er på disse turene, slik at dere som ikke har annledning til å dykke selv, kan følge oss ned i havets dyp etter storfisken!                                                                                                                                            

Navnene de fleste forbinder med Fosen spearfishingteam er 18 år gamle, Koen P.Dijkstra og 20 år gamle Espen V. Bjørklund.                                                                         

Koen P. Dijkstra startet med fridykking i en alder av 11 år, hvor han svømte i fjæra med hjemmelagd flyndrespyd og jaktet flyndrer. Koen Dijkstra er en veldig erfaren og dyktig undervannsjeger. Han har blitt norgesmester i juniorklassen 2 år, og vært på landslaget tre ganger! Nå for tiden går han idrettsfag ved Fosen Vidregående Skole, og konkuransene har det blitt mindre og mindre av. Han liker å jakte på dypet, og bunntiden blir bare bedre og bedre. Med tiden har han blitt mer og mer avslappet til konkuranser, for han mener man skal ikke stresse med å skyte mest fisk og vinne premier, heller kose seg i sjøen med venner. Koen har noen imponerende rekorder:

- Torsk : 23 kg.

- Lyr: 6 kg.

- Sei: 7 kg.                                                                                                            

Maks dybde: 26 meter og han har holdt pusten i 3 minutt og 30 sekunder.

 

Espen V. Bjørklund startet med fridykking i en alder av 12 år. Koen Dijkstra var gutten som fristet Espen til å starte med fridykking/undervannsjakt, og Espen og Koen dykker alltid sammen med hverandre og utfyller hverandre på tips og triks når det gjelder utstyr og selve fridykkingen. Espen har også konkurert og var veldig aktiv innen konkuransemiljøet for noen år siden. Han har blitt norgesmester i juniorklassen 1 år, og beste plass induviduelt er en 2.Plass, rett bak den erfarne undervannsjegeren og kameraten Ørjan Dyrnes. Espen har 12 gull, 3 sølv og 2 bronsemedlajer som ett resultat av 4 år med konkurase i undervannsjakt. I vår tok både Espen og Koen fridykkerinstruktør-kurs, og de er nå autoriserte fridykkerinstruktører og har planer om å holde kurs for mennesker i alle aldre. Espen går nå sykepleierutdanningen ved høgskolen i namsos. Espen har også noen imponerende rekorder:                                                          

- Torsk: 22,5 kg.

- Lyr: 9kg.

- Breiflabb: 12,5 kg.

Maks dybde: 24 meter og han har holdt pusten i 4 minutter og 19 sekunder. ( Vi oppfordrer alle til å dykke annsvarlig og ikke presse seg selv. Undervannsjakt og fridykking handler ikke om hvem som er best til å holde pusten, og hvem som tar den største fisken ) Rekordene våre er etter 8 år med fridykking og er på ingen måte en oppfordring til å holde pusten lengst og dykke dypest! ) Dive safe!

 

Da har dere fått en innsikt i hvem vi er, og våre ambisjoner som ''klubb'' og håper på mange lesere og vi kan love dere at denne bloggen blir oppdatert ofte med bilder og videoer. Vi dykkes!

 

 

          '' We are a part of the ocean, and the ocean a part of us ''

Les mer...

Lanzarote med Koen Dijkstra

03.02.2014

Hei alle sammen, det begynner å bli en stund siden vårt bloginnlegg, men nå er altså tiden kommet.

Det er kaldt her i Norge for tiden og selv om jeg ikke er den typen som fryser lett, er det godt å dykke i vann som holder en temperatur på 22 varmegrader, jeg drar til Lanzarote.

Som dere kanskje viste fra før går jeg tredje klasse idrettsfag på Fosen videregående, jeg og resten av klassen begynte for to og et halvt år siden å planlegge en klassetur, denne klasseturen skulle gå til et eksotisk land og etter mange heftige diskusjoner ble vi enige om å dra til Club Lasanta som ligger på Lanzarote, som er en øy utenfor kysten til Afrika, men som tilhører Spania.

Club Lasanta er ett idrett/feriesenter som byr på mange fine aktiviteter, blant disse er dykking på alle nivå, Boksing og sykling.

Selvfølgelig var det første jeg gjorde da jeg ankom å forhøre meg med dykkerinstruktørene på senteret, de lovet meg en fantastisk dykkeropplevelse, dagen etter sto jeg klar en halvtime før resten av gruppa og vi dro til Puerto del Carmen for å dykke, dette er fordi man ikke kan dykke på nordsiden fordi det er for mye vind.

Men la oss komme til dykkingen.

Dette viste dere sannsynligvis ikke, men det er ekstremt strenge regler for uv-jakt der, for å eie en harpun må man ha tillatelse av den spanske regjeringen for å drive med undervannsjakt og man må kjøpe ett fiskekort, med andre ord holdt jeg meg til fridykking denne gangen.

Etter en kort briefing med instruktøren som fortalte oss at det ikke var noe som kom til å stikke eller bite oss der nede, hoppet jeg i vannet.

Den følelsen jeg fikk da jeg dyppet hodet under vann for første gang i Lanzarote var helt fantastisk, det svømte små og store Groupere, Baracuda og andre fisker i alle regnbuens farger rundt meg, de var over alt og det var nesten vanskelig å ikke dunke borti de. Jeg svømte ut og det ble mindre og mindre fisk ettersom jeg svømte, her skal det sies at lite fisk i Lanzarote er mer fisk en du sannsynligvis har sett svømme sammen på en gang før.

Jeg fikk tildelt en brødbit å mate fiskene med, jeg dykket ned og tittet inn i en grotte, der satt det en fargerik fisk med nebb, jeg bestemte meg for å prøve å mate den og vips der var en liten bit av fingeren min borte. Etter ti minutter med banning fortsatte jeg dykket. Jeg svømte enda lengre ut, her var det ca 20 meter dypt, jeg så en fisk på bunnen og jeg så det nesten med en gang det jeg så var en Blowfish, for dere som ikke vet hva en Blowfish er så er det en fisk med pigger som blåser se opp til ti ganger sin egen størrelse, kanskje dere husker den fra filmen finding nemo?

Jeg filmet fisken og like etter så jeg en liten flyndre, denne måtte jeg prøve å fange men jeg mislyktes, dette får dere se på film.

Etter en od stund med fargerike fisker, så jeg et stort og fint skjell på bunnen, jeg dykket ned og plukket opp skjellet, plutselig kom guiden bort til meg og klasket skjellet ut av hånden min og sa at skapningen som lever i dette skjellet har nokk gift i seg til å drepe meg, jeg ble litt skremt og tenkte gjennom det faktum at jeg var i ett fremmed land hvor jeg ikke har dykket før og ikke kjenner til alle skapningene, fra nå av ‘’bare se, ikke røre’’

Jeg svømte videre gjennom noe som for en fridykker er himmelen og for en uv-jeger uten harpun ett mareritt.

Før jeg viste ordet av det var tiden omme og jeg måtte opp. På vei opp så jeg fjesinger, mange fjesinger og de var veldig store i forhold til de jeg har sett i sør Norge og Danmark.

Dykket var over og vi returnerte til Club Lasanta, denne turen va er ett minne for livet.

Nå er jeg tilbake i Norge og det første dykket i tre varmegrader er unnagjort, godt.

Beklager at det ikke ble flere filmer men det ble rett og slett for mye for meg, jeg ble helt overveldet og klarte derfor ikke å filme så mye. Uansett, håper dere liker videoen av meg som ikke klarer å fange en liten flyndre og en Blowfish.

Legg gjerne igjen en liten kommentar om du har lyst.

Vi dykkes!

Mvh Koen P. Dijkstra

Les mer...

Roadtrip Nord-Norge med Fosen Spearfising Team 2011!

03.02.2014

 

Heisann! Tenkte jeg skulle skrive ett referat fra Bodø-turen Koen og jeg hadde sommeren 2011.

En tur til Nord-Norge var noe jeg og Koen hadde siklet etter i mange år. Drømmen om å finne storkveita har vært i tankene våre helt siden vi startet, men uten noe lykke på fagstsiden. Espen Bjørklund har vært heldig å få skutt en på ca 3kg, men han drømmer etter de over 30 kg!
Yea!
I midten av Juli pakket vi utstyret og kjørte oppover i Polo Cross'en til Espens mor. Takk for lånet, morsjann! Vi hadde omkring 70 mil forann oss, men det var ingen pris å betale for å muligens få skutt vær sin storkveite! Under bilkjøringen gikk snakket om alt fra damer, biler, fisker, fridykkerutstyr og hverdagslivet. Første stopp var i Grong kommune for å kjøpe inn litt Red Bull så vi skulle holde oss skjerpet når vi kjørte. Og siden Koen Dijkstra ikke var 18 år når vi dro oppover, betydde dette at all kjøringen måtte Espen stå for... Og den dag i dag, har Koen fortsatt ikke lappen, skjerpings!
Ut i fra klar himmel fikk Koen en telefon fra en av hans beste venner som sa han var i Mosjøen, og lurte på om han kunne ta seg en tur hjem til Koen senere på kvelden, men da ble vi enige om å møte Johannes Ledsaak ved togstasjonen i Mosjøen for å slå av en prat! Johannes Ledsaak er en barndommsvenn av Koen, som også dykker. Men når det er litt ruskete vær skal det myyye til for å få denne gutten til å ta på seg drakta og hoppe i sjøen, desverre.. Etter 1 time med ''sjitsnakk'' bestemte Koen og jeg for å begynne å kjøre videre. Etter ca 15 minutters kjøring ringte Espens bror, Rikard Bjørklund og lurte på hvor vi var i verden. Da sa vi det som det var, at vi nettopp hadde dratt fra Mosjøen, og da sa han at vi måtte ta turen innom Sandnessjøen for å dykke med han der, og det sa vi glatt JA til!
Johannes Ledsaak og Koen Dijkstra.
Vi møtte Espens bror i Sandnessjøen sentrum, og vi fulgte etter han til en plass han trodde det var mye strøm og fisk, noe som stemte VELDIG godt! Det var den sterkeste strømmen både jeg og Koen hadde vært borti, og min bror som er ganske ny innen fridykkingens verden klarte det veldig godt! Vi svømte ut ifra ei kaie og ut mot et skjær. Jeg dykket ned når jeg var halvveis mellom kaia og skjæret, ned til ca 16 meter, og der var det stoooore stimer med torsk. Torskene var ikke så store, så jeg lot de være i fred. Når vi var kommet fra til skjæret mente Espens bror at det skulle ligge et skipsvrak ved skjæret en plass, noe som også stemte bra. Vraket lå på ca 6 meter, og der krydde det med stor og fin lyr, som vi fikk tatt 4 stykker av før vi svømte tilbake og skiftet om. Under dykket skulle Espens bror prøve å skyte en lyr, men som alle fridykker nybegynnere slet han med å holde pusten når han ser storfisken. Men allikevell skulle han ha den lyren. Han skaut, bommet og harpun-pila satte seg fast i bunnen. Espens bror kom opp med store øyne å sa til Espen at harpunen var på bunnen en plass, han hadde ikke nok pust til å hente den. Så Espen dykket ned for å finne igjen en av harpunene han er mest glad i av samlingen sin, en Imersion Triaxx. Det er ikke hvilken som helst Imersion Triaxx, denne harpunen fikk Espen av vinneren av Kr.Sund Cup 2008, og derfor er denne harpunen ganske spesiell for Espen. Etter ca 2 minutter kom Espen opp igjen med både harpun og kropp i behold. Heldigvis ropte han til Rikard Bjørklund! '' Har du mista den harpun der, har æ bættre blitt sur på dæ din, gjøk'' sa Espen i lettelse. Nå var det på tide med mat, så vi dro til en restaurant for å bestille oss mat! Etter maten måtte Koen og jeg finne oss en plass og sove, så vi kjørte dit vi dykket og slo opp telt under en bro, noe som var litt av en opplevelse(bilder lengre nede)
Rikard Bjørklund og Koen Dijkstra skifter.
Espen Bjørklund med Lyr.
Litt av en plass og campe!

Dag 2, BODØØ!

Nå var dagen kommet, vi skulle dykke i selveste Bodø! Espen hadde avtalt på forhånd med matroslærlingen på Kv Barentshav som Espen jobbet sammen med i 1 år at vi skulle møtes, hvor Fredrik Johnsen sto for dykkerbåt! En Rib med 350 HK!! Vi møtte Fredrik Johnesn ved en båthavn litt nord-vest for Bodø sentrum og skiftet om til våtdraktene våre og kjøre ett stykke ut hvor det var ei grunne. Der skulle vi prøve å finne kveita. Det var skjellsand og langrundt(altså fra 6 meter til 20 meter på det dypeste). Etter ca 1 time med leting bestemte vi oss for å gi opp og heller få i oss noe å spise å lade opp til neste dag!

Dag 3, still in BODØØ!

Nå var dagen kommet for å prøve selveste saltstømmen. Vi skulle ikke dykke mitt i selveste strømmen, men en strøm rett ved siden av, nemmlig Sunnastrømmen. Vi kledde på oss det beste klesplagget både Koen og jeg har, nemmlig våre våtdrakter. Koens Frivannsliv Optimal Camo og Espens Mareasub(skreddersydd fra Italia). Vi plumpet i sjøen, og sikten var veldig bra. Det var skjellsand også her, men ingen kveite å se her heller! Vi bestemte oss for å prøve litt lengre bort, og der sto Fredrik Johnsen og fisket mens vi dykket. Etter 1 time med leting var jeg ganske demotivert for å finne kveita, så jeg hopper ombord i Riben, og holder Fredrik med selskap, og tror dere ikke han drar opp ei kveite på ca 4 kg, der vi dykket? Jeg ble så ivrig og hoppet i sjøen med en gang, men fant bare rødspetter. Store rødspetter. De var overalt!! De lå på sandbunnen på ca 19m, og på kanten av grunna gikk det rett ned til 300m, så det var veldig sterk strøm, og en perfekt plass for kveite! Noe Fredrik beviste! Koen begynte å gå lei etter 3 timer med leting, så vi vendte harpun-pilene mot sentrum, skiftet om og takket for oss! Vi skulle hjem! Vi hadde planlagt å kjøre til mosjøen og sove der, så kom vi til mosjøen, men da sa Koen at vi like så godt kunne kjøre til Grong, og da var klokken 0400 på natta, og en veldig trøtt og sliten Koen. Men da var Espen så klar for å komme hjem, så han kjørte hele veien fra Bodø til Bjugn uten stopper. Kun pissepauser og kaffepauser. Takk for en super tur, Koen!
Saltstrømmen!
Ribben!
Espen Bjørklund med Rødspette!
Jadda!
Les mer...

Torskegutta fra kalkutta!

03.02.2014

 

Her er noen bilder av de største fiskene vi har  tatt!


Koen Dijkstra med Torsk på 22,5 kg!

 

Espen Bjørklund med ca 100 kg Torsk!

 

Espen Bjørklund med Trosk 17,5 kg.

Koen Dijkstra med Torsk på 16,5 kg.

 

Koen Dijkstra og Espen Bjørklund med vær sin første stor-torsk!

 

 

Peace out!

- Fosen Spearfishing Team.

 

Les mer...

Lyren, en luring..

03.02.2014

 

Hei alle sammen!

Mange opplever at de får mye fisk den første gangen de dykker på en plass de første tre gangene de dykker der, men den fjerde gangen man kommer til plassen er det bare noen få fisk ,og de drar etter det første neddykket, hvorfor er det slik?

Har fisken dratt for godt?

Nei, det har den ikke. Fisken er der men de kjenner deg igjen, og de gjemmer seg.

Mange middels erfarne jegere kjører båten sin rett på dykkeplassen, hopper i vannet med et plask, svømmer ti meter og dykker rett ned på det stedet hvor fisken bruker å være, denne taktikken fungerer i starten, men fisken har forsvunnet etter 5min og du sitter igjen med en helt grei lyr.

Om du vil ha mye og stor fisk ,er det en helt annen fremgangsmåte som skal til, jeg skal nå gjennomgå en hel dykketur slik den bør gjennomføres for å få svært gode resultater.

Det er en fin sommerkveld, og du og en jaktkamerat skal ut for å jakte.

Vi begynner med å sjekke at alt utstyret er med og klart for bruk, har jeg med snorkel, er pila skarp, er det bensin i båten, etc.

Når alt er dobbeltsjekket kjører vi ut til plassen vår, vi kjører i full fart til vi er ca 1km unna dykkerstedet. Nå skrur vi av båtmotoren og ror den siste biten, dette gjør vi fordi lyd høres veldig godt under vann og fisken kjenner vibrasjonene. (ikke nødvendig om plassen ligger i et trafikkert område)

Vi parkerer båten noen hundre meter unna jaktområdet, setter opp dykkerflagget og sklir rolig og kontrollert ut i vannet.

Vi tar noen dykk for å tøye lungene slik at vi er forberedt på lengre og dypere dykk.

Vi svømmer nå til plassen vår, og gjør oss klare for å dykke ned, dette gjør vi ved å puste lange dype pust og slapper helt av i både kropp og sjel, på denne måten senker vi pulsen vår og dermed klarer vi å holde pusten lengre.

Ikke ligg direkte over fisken, ligg ca 10 meter unna.

Om det er en naturlig skygge hvor du dykker, ligg og dykk ned i den, da ser ikke fisken at du kommer.

Etter at du har tatt det siste trekket med luft tar du ut snorkelen din mens du fortsatt ligger i overflaten, dette gjør vi fordi fiskene er livredde for bobler.

Vi løfter høyre fot opp i luften og får et naturlig og avslappet fraspark, nå synker vi ned og prøver å svømme så lite som mulig.

vi ser fisk, mye fisk men vi skyter ikke. Vi legger oss rolig på bunnen, en fjellhylle eller en stein, helst i skyggen av et fjell eller noe annet. Vi venter, og venter.

Mye småfisk kommer helt bort til oss og en Berggylte smaker på draktene våre. Nå kommer de, vi ser store svarte skygger som svaier rundt over oss, de kommer nærmere.

I denne situasjonen er det en veldig normal tabbe å skyte den første store lyren vi ser, men tro meg det er alltid en større lyr bak.

Ligg helt rolig og pek harpunen mot stimen som nå svømmer fritt rundt deg, i det du peker på fisken er det naturlig at den trekker seg litt tilbake, men husk de er veldig nysgjerrige og kommer alltid enda nærmere.

Det er nå du ser de virkelig store beistene, de kommer nærmere og nærmere og først når du er helt sikker på at du treffer fisken midt i hodet trekker du av.

Jeg venter personlig til fisken er 10cm unna pilspissen før jeg skyter, og på denne måten bommer jeg aldri. Om fisken ikke virker interessert kan du prøve å bevege harpunspissen litt, det vil fange fiskens oppmerksomhet og den vil komme nærmere.

Siden lyren er løs i kjøttet kan det være en god ide å ta fisken med hendene før du svømmer opp, men om du har et rent og godt treff er det ikke nødvendig.

Når du når overflaten svømmer du litt unna plassen din og legger deg i skyggen, her forsikrer du deg om at fisken er død og henger den på lina.

Vi er nå klare for å spenne harpunen på nytt og repetere hele prosessen til vi er fornøyde med antall fisk.

Håper dette hjelper noen av dere!

Lykke til fra oss i Fosen Spearfishing Team !

Av: Koen P. Dijkstra.

 

 

Les mer...

Jakten på stor-torsken!

03.02.2014

 

Fosen Spearfishing Team i Møre!

 

Søndag 18.03.2012 dro Frank Torsteinsen, Koen Dijkstra og Espen Bjørklund(Meg) til Aure i Møre og Romsdal i håp om å finne stor-torsken! Vi lastet opp bilen til Frank og kjørte avgårde!

Det var solskinn og fint vær i det vi kjørte nedover, og alle hadde en bra følelse på at vi ikke dro hjem tomhendte, og helst med torsker på over 15 kg i hendene. Selve bilturen var på ca 3 timer, så fridykker-snakket gikk i ett hele veien, hvor vi gjorde hverandre faglig god og delte opplevelser og teknikker.

Frank Torsteinsen, som nytt medlem i kompis gjengen '' Fosen Spearfishing Team '' har aldri tatt fisk på over 5 kg, så denne turen var dedikert til han, i håp om at han slo sin egen rekord, som var en piggskate på 5,4 kg! Både Koen og jeg har selv tatt torsker på over 20 kg før, så for oss var det ikke så '' Big Deal ''

 

Etter 3 timers kjøring var vi endelig framme, og forventningene store. Vi lastet ut av bilen, og begynte å kle på oss det beste klesplagget en fridykker har, nemmlig våtdrakten! Frank imponerte meg og Koen med sin smarte måte å holde våtdrakten varm på, over lengre tid i transport. Frank hadde nemlig fått i seg ei sildtønne, hvor han hadde fylt oppi glo varmt vann og lagt drakten nedi, så alt han trengte å gjøre var bare å dra drakta rett opp av kokende vann, og smette den på seg! DETTE ANBEFALES PÅ DET STERKESTE, både for de som er allergiske mot såpe, og for oss som vet at vannet man tømmer i drakten fort blir kaldt før man har rukket å dratt drakta over kronjuvelene.

 

Koen Dijkstra hadde vært noe uheldig på sitt forrige dykk, hvor vi dykket i 5 m høye bølger, og når han da skulle opp på land, ble han tatt av en bølge og kastet på land, noe som førte til at det ble ett hull i drakten og noen skrubbsår på albuen. På grunn av hullet i drakten, hadde han tenkt å bruke en Sporasub Diablo( 3mm smoothskin, kjøpt hos frivannsliv) for å ha under 6mm drakten(også kjøpt hos frivannsliv), men han fant fort ut at dette ikke virket, så smoothskindrakta kom like fort av som den kom på, og han bestemte seg for å drite i om det var et hull i drakta, for torsk skulle han ha!                                                                                                                                        15 min vår gått, og alt var klart. Vi hoppet i sjøen og spente våre harpuner. Espen Bjørklund gjorde en liten tabbe da han kjøpte seg skreddersydd vådtrakt fra www.mareasub.it , hvor han valgte å IKKE ha ladeplate på smoothskin drakta. Dette medfører til at Koen som regel må lade harpunen... Koen dro opp det første strikket på Espens yndlingsharpun, en Rob Allen Railgun Carbon, og like fort som strikket var i pilhakket, røyk strikket!! Heldigvis hadde Espen med seg en reserveharpun, en Omer Cayman Carbon, som alltid har vært trofast, så Espen måtte springe på land igjen å hente denne. Harpunen ble spent og alt var klart.

 

Nå, la oss komme til selve jakta! Vi svømte ca 50 meter ut, dykket ned og der var stortorsken. Koen og jeg dykket ned samtidig, og tok oss vær sin kjempe. Under vann så det ut som jeg hadde tatt en torsk på ca 5 kg, men kjente fort at denne var større! Jeg hadde festet harpunen rett til blåsa, men personlig liker jeg best å svømme ned å ta tak i torsken, for å sikre meg at den ikke river seg løs. Først når jeg holdt den i mine hender, merket jeg fort at denne var godt over 10 kg, noe som stemte veldig godt!

 

 

Espen Bjørklund med Torsk på 18,6 kg!

 

 

 

 

 

 

 

 

Koen Kom opp med en torsk som var nesten like stor, hans torsk var på 16,8 kg! Koen tok to torsker, en på 16, 8 kg og en på 14,9 kg. Frank var desverre ikke like heldig, selv om han var overlykkelig over at han hadde tatt en på 7 kg! Målet med hele turen var jo at Frank skulle skyte en fisk som var over 5 kg, og det klarte han! Han kom med noen kloke ord etter neddykket, som ble litt dypere enn han trodde. '' Æ tru faen mæ æ må bynn å bli med dokk ofter å dykk, for dokk ræse jo i fra mæ og æ har ikke sjans til å holdt følge med dokk. Satan æ må træn, guta! ''

Frank Torsteinsen er et mannemenneske på 32 år, jobber som snekker og er mest aktiv som flaske dykker i klubben '' Ørland Froskemannsklubb ''. Denne klubben er en meget sosial klubb, som jeg og Koen har vært medlemmer i siden 2003. Det var her vi møtte denne hyggelige mannen, og han begynte mer og mer med fridykking og han begynner å bli en veldig erfaren undervannsjeger som nå er medlem i '' Fosen Spearfishing Team ''

 

Koen Dijkstra med torsk på 16,8 kg og Espen Bjørklund med torsk på 18,6 kg!

 

 

 

 

Alt i alt var dette en utrolig bra tur, og vi kommer sterkt tilbake til våren, hvor målet er STOOR steinbit og Lyr! På gjennsyn!

Ps: Frank var desverre kameramann, og derfor er han ikke på noen av bildene..

Mvh Fosen Spearfishing Team

We are a part of the ocean, and the ocean a part of us




Les mer...

Vår erfaring med nattdykk.

03.02.2014

 

Nattdykking, noe alle sammen bør prøve!

 

Hei og hopp, våre lesere! Sist uke bestemte Koen og jeg oss for å prøve å nattdykke på plasser hvor det kryr av stor lyr på dagtid. Dette viste seg og være bra på en av plassene, mens på den andre plassen var det helt dødt! Første nattdykket vårt på en av plassene det bruker å være lyr, tok jeg(Espen) en fin lyr på ca 5 kg, og Koen tok en lyr på ca 2 kg. Vi så også fisk vi aldri ser på dagtid, og masse dyr ble tiltrukket av dykkerlyktene våre! Dette er rått!

 

2. Gangen vi nattdykket denne måneden dro vi til en av våre beste jaktplasser på dagtid, denne plassen viste seg å være helt død på nattestid, så Koen kom med forslaget om å dra på fjære å lete etter fisk som kommer helt opp i fjære på nattestid. Dette viste seg og STEMME! Først fikk jeg øye på en flyndre som lå på ca 1 meters dyp, så kom det torsker på 2-3 kg, småsei, sjøørett(disse ble ikke skutt) og masser av krabber og små reker som svømte mot lyset vårt!

Vår erfaring når det kommer til bruk av utstyr på nattdykking, er at man bør helst bruke harpuner på 75-90cm, ikke lengre! Jeg måtte selv trekke harpunen langt bak for at jeg skulle få til å skyte en relativt stor torsk sist vi var ute, og da brukte jeg en 90 cm! Koen brukte hawaislynge uten strikk, og dette viste seg og være nokså bra som en 90 cm harpun!

Så i natt skal vi ut å dykke igjen, og satser på stooore torsker som da er helt opp i fjæra! Vi kommer med bilder!

 

Peace Out!

Mvh Fosen Spearfishing Team.

 

 

 

Les mer...

Hei alle Uv-jegere!

03.02.2014

KJÆRE MEDJEGERE. 

  Her kommer en liten presentasjon av meg selv.

  De harde fakta:

Ørjan Dyrnes 38 år

Jeg holder til i Kristiansund.

  Har jaktet under vann de siste 10 år og betegner dette som min "pensjonisthobby", siden jeg har lagt opp min aktive håndball karriere.(selv om jeg pt igjen har blitt hentet inn i manesjen og hjelper Kristiansund HK i 1. divisjon litt igjen)

Har siden 2005 tatt jaktingen litt mere seriøst, men passer på å ikke la dette ta av. Likevel har jeg de siste tre år rukket og bli både Norgesmester og Norgescupvinner i uv-jakt flere ganger. Jeg har også flere "pallplasser" fra Nordiske mesterskap i Uv-jakt.

Av personlige rekorder har jeg:

Torsk: 25,2.kg

Sei: 15,2.kg

Lyr: 11,95kg

Uv-jakten har gitt meg masser av nye venner. Det er kanskje dette jeg setter aller mest pris på ved denne hobbyen.

Jeg håper gjennom denne bloggen og spre litt av min kunnskap til så mange som mulig. -ønsker mer enn gjerne at ferske såvel som erfarne jegere blir inspirert av det jeg skriver, og ikke nøler med og ta kontakt hvis de er NOESOMHELST dere lurere på eller om det noe jeg kan hjelpe med. Jeg har hvert år besøk her i Kristiansund av jegere fra hele Europa. Jeg legger gjerne tilrette besøk her med overnattingsplasser og tips til dykkesteder rundt på Nordmøre.

Hvis jeg har anledning, blir jeg også med som guide til dere.

Dett var alt for nå. Kommer tilbake med bilder videoer og gode historier etterhvert.

  Til så lenge... - Dive Safe

Ørjan Dyrnes.

Les mer...

Torskejakt om vinteren.

03.02.2014

Sammen med Elias Schnell ble det planlagt en tur ut for å finne noen småtorsk Tirsdag 13 des.

Turen ble planlagt i forhold til vindretning og tidligere observasjoner av torsk.

Første stopp var et sted med tarebunn på ca 10-14 meter.

Har her observert stimer med torsk ved tidligere anledninger, men idag var de ikke "hjemme" og det ble bare en torsk på ca 5 kg på oss.

Vi flyttet oss videre til neste sted hvor jeg sist vinter har observert 10-15 torsker hver tur.

Dette var også i nærheten av stedet hvor jeg tok en torsk på 19,5kg for en drøy måned siden.

Elias valgte og dra mot stortorskstedet, mens jeg svømte mot de "små".

Etter ca 30 min møtes vi ved båten igjen. Elias hadde ikke sett snurten av de store, mens jeg hadde sett iallefall 15 torsker på min tur.

Jeg tok med to hjem herfra.

Elias poserer med torsk og smil.

Takk for en fin tur Elias!

Les mer...

Stortorsk jakt med Elias

03.02.2014
Sist uke ble det endelig tid til litt jakt igjen.

Med "oppvarming" langs land rund Kristiansund -se tidligere blogg.. , friskt i minne, ble det planlagt tur til Tustna og "Stortorskens rike".

Med videokamera og harpunene "ladd", var vi klare for seriøs fangst.

Og det startet lovende.

Allerede på første forsøk fant vi en stor stim med småsei, og noen fine torsk som "gikk" i småseien.

I videoen under ser du Elias "henge" på ca 10 meter mens han sikter inn på torsken.

 

 

Litt lengre ute på ca 18-20 meter kom vi over flere stimer med torsk.

De største her var helt sikkert over 20-25kg.-men de var veldig sky...

Elias fikk en av de store.

En torsk på 19,2kg

Elias strever med og holde oppe Torsken.

Mens jeg fikk kun de "små..." :)

Takker til Elias for en flott tur.

Og folkens.....

God Jakt jul.

Selv gleder jeg meg til og dykke med Einar Vadstein i Trondheim i romjula..

-og kameraet blir med!!

 

Mvh

Ørjan

Les mer...

Bli kjent med oss!

03.02.2014

 

Nils-Yrje Kirste bor ut mot havet, vest for Bergen. Arbeider som landbrukskonsulent i Bergen kommune, og er interessert i alt som kan spises og/eller drikkes.
Med en fot i landbruket og en svømmefot i havet, er det mangt som står på menyen. Motto: "Får jeg ikke mat, kan jeg like gjerne daue".

Tore Hugdahl bosatt nær Nesttun, men har i en årrekke blitt dratt vestover mot Øygarden og havets matfat.  Han liker å lage nye smaksopplevelser, med det beste naturen har å tilby. Det gjelder å være prøvende og uredd i matlaging. Tips: En oppskrift er et forslag, ikke fasit.
Les mer...

Utstyr for UV jakt

03.02.2014

Fra planke til fiskepinne

Den kommende uke skal vi se på hvordan man kan lage en styre vinge som brukes til å styre harpunen med og som minnsker og styrer rekylen, stabiliserer siktet og forbedrer presisjonen. Den nye harpunen som jeg bygger vinge til har herved fått det offisielle navnet: dommedagsharpunen. Hvis fiskene hadde avis ville de skrive om dette.

På bildet ser man at vingen på den ene harpun er dobbelt så stor og munningen er forlenget og har fått et bedre pilspor. Den modifiserte vinge gir ikke dårligere dykketider da den er mere strømlinet og veier mere. Vekten betyr at du bruker mindre energi på å bryte overflaten og styre egenskapene i vannet hjelper deg og til å spare energi. På vei opp er det greit å dra harpunen etter seg på avstand og bruke dødvekten til å styre med slik at man sparer energi på vei opp. Jo beinere opp og ned du svømmer jo mere energi sparer du. Siden harpunen er ekstra tung i tuppen kan du spare litt bly hvilket og sparer energi når under svømming. Når du synker uten å måtte svømme bruker du vingen til å styre med.

 

Litt om treffsikkerhet med strikk harpun

På en riffel vil patronen forlate løpet før rekylen tar effekt. Litt på samme måte vil jeg påstå at nye raske strikke som drar godt fra begynnelsen sender pilen av gårde med mindre effekt fra rekylen. Du trenger ikke være enig i teorien men sett nye strikke på din gamle harpun og se om du i praksis treffer bedre. Gamle slitne strikke mister ekstremt mye effekt når de har stått spennt i et stykke tid. En mulighet er selvfølgelig å ikke svømme i 6 timer om gangen med spennt harpun. Pass på sokker og votter så du har dem i et par sesonger - da kan du heller bruke pengene på å skifte strikkene årlig. Strikke er forbruks vare.

En standard harpun med moderat kraft og håndtaket plassert høgt og i enden av harpunen har forutsetningene for å treffe ganske bra på opp til 5 meter. En kraftigere harpun som kan penetrere en lyr på 9 kilo på 7 meters avstand vil ha mere rekyl pga den tyngre pilen og en kraftigere mekanisme som gjør at håndtaket plasseres lengre nede under harpunen. For å lettere kunne snu en kraftigere harpun er den ofte designet med Midd Handle hvilket gir rekylen enda mere momentum når du må bruke flere strikke for å sende den kraftige pil av gårde. Derfor er metal tech harpunen fra Riffe kjennt for å være ganske upresis. Et video opptak viste at innen pilen har forlatt harpunen er tuppen løftet 10 cm. Det betyr i realiteten at pilen kastes i en ballistisk bue frem over. I tillegg trykkes harpunen mot handen med betraktelig kraft og de bevegelige deler av armen taper kampen. Tommelen og albuen bøyer og harpunen dreier mot kroppens akse. Hvis du bruker høgre hand skyter du 20 cm mot venstre på 5 meter med 5 strikke. Under skytetrening har jeg merket at man kan venne seg til den ballistiske bue og treffe høyden ganske bra men kor langt pilen dras mot siden avhenger av hvor godt dine muskler fanger opp rekylen og dette blir da ganske uforutsigbart. Etter hvert besluttet jeg meg for å skifte til lettere pil og bygge min egen styre vinge.

 

Ansvars fraskrivelse

Før du selv begynner skal du vite at du risikerer å ødelegge harpunen din om du borer på feil plass. Vingen skal være ferdig før du borer i harpunen. Du skal og vite at det tar LANG TID å jobbe med hardt tre. Bruk en kvalitets stikksag med kvalitets klinge som er skarp. Klingen går i alle retninger om den ikke er skarp nokk. Når du borer må du ta deg god tid og jevnlig slippe ut spåner - ellers blir boret varmt og knekker inne i treet du jobber med.

 

 Lørdag 1. sept 2012

Del opp en planke i hard tre i to like stykker. Mine vinger er 5,5 cm breie og 36cm lange. Du kan helt sikkert lage dem halvt så lange og smalere.

Alt skal være beint

Finn punktene der du ønsker å bore skruehuller på både harpun og vinge. Tegn opp en tynn stripe som skal markere senter for borehuller og lag først et tynnt bore hull ved å bore gradvist fra begge sider. Du er selvfølgelig priveligert om du har en bord montert boremaskine som kan gjøre jobben med presisjon. Det er enklere å bore huller mens treet er kvadratisk.

Sag bort tre i beine linjer først. Her etter kan du bedre vri og dreie en stikk sag og få et presist kutt.

Sammenlign med dimensjonene på harpunen. Vurder vekt fordeling og andre faktorer. I dette tilfelle skal det lages en myk liste til å dekke rillen på siden av harpunen

 

De skraverte felter skal sages bort og finpusses

 

Søndag 2. sept. 2012

Nå er tiden inne for å lage innfelte skruehuller og formgi vingen. Undersiden er stort sett flat for å gi retning frem og oppsiden er buet for å lett kunne styre ned og til siden. .

Nå er det veldig greit å ha et presist tvergående styre hull som spissen på denne kan følge.

 

 

Du kan bruke stål sag og slipemaskin og lage Syrefast 6mm skrue i ønsket lengd. Pussemaskin m sand papir fungerer fint mens en slipemaskin lett lager skade på rillene.

Sag bort skraverte felter

 

 Tirsdag 4. september 2012

Nå er det tid for å slipe. Dette tar tid med hardt tre. Det støver og sandpapiret eller tre partikler kan fyke av med ekstremt stor kraft og treffe deg eller andre. Bruk beskyttelse utstyr.

 

 

 

Finpuss med sandpapir, grov, halvgrov og veldig fin. Slipemaskinen lager riper og groper i treet og det må slipes bort. Ta den tid du trenger siden selv de minnste feil vil være synlig. Du kan gjerne bruke gasmaske med partikkelfilter og egnede beskyttelses briller. Jeg bruker et par gamle skibriller som sluttet tett og stopper støv ganske godt. Slipemaskinen er laget for gulv men ved max omdreininger har den svært stor effekt ytterst i sandpapirets kannt. Du kan bruke den som vinkelsliper på tre.

 

Torsdag 6. September 2012

Skruer ferdig gjøres og det skal bores huller i harpun. Det er en fordel med bordmontert boremaskin.

 

Fredag 7. September 2012

Nå er det tid for 2 komponent lim. Jeg bruker araldit og kjenner i grunnen ikke til alternativer. Araldit blir hardt i løpet av få minutter. Du må gå skjematisk frem og være rask og presis. Ta et lite parti av gangen og hold limen varm så den løper raskt. Bland opp små porsjoner lim av gangen. Lim som er begynnt å størkne er langsommere å jobbe med og dette er prekært når limen holder på å størkne og du jobber mot tiden. Du trenger noe på størrelse med en te skjei til å blande og smøre på lim raskt nok.

Flytevinger må vanligvis ikke limes på men denne harpun har en dyp og høg rille på siden som gjør at det kan være vanskellig å få den tett nok. Mellomrommet i skruehullene kan gjerne fylles med lim for å få harpunen massiv og dempe vibrasjoner.

Gjør alt klart og ha system på hvor du har tingene.

Harpunen er slipt ned der det skal limes
Fyll rillen på harpunen med araldit, unngå lim tett ved borehullet og påfør ïkke så mye i høyden at det stikker opp over treflaten siden limen størkner før du får festet vingen.
Sett skruene med låse skive i den ene vinge og påfør lim på vingen der den skal festes til harpunen uten å lime fast skruene.
Kjør skruene gjennom harpunen nede fra og opp - plasser den andre vinge øverst og skru fast skruene mens harpunen ligger på siden i passende høyde.


Nå limes den ene vinge fast og hvis det er lim på en skrue er den i ret posisjon. Unngå lim på mutter og låseskruer på vingen som limes på først. Disse skruer skal av senere så du kan fylle hulrommet med lim hvis det er mulig.

Fjern overflødig lim med en lofri fille. Start med å tørke oppsiden av vingen. Du kan bruke litt sprit. Sprit tørker ut treet. Etter minnst to dager kan du slipe bort tørket lim med pussemaskin.Bruk gassmaske med partikkelfilter.

Når du har rensket bort det meste lim med lofri fille kan du snu harpunen og gjenta rutinen. Før du setter på skruene og låse skiven kan du fylle skruehullene med lim. Kontroller at vingene sitter der de skal og bruk skruene eller løse skruetvinger til å holde vingene på plass mens limen tørker i løpet av et halvt minutt. Det viktigste er ikke å få på skruene men å kontrollere vingenes plassering. Får du ikke skruene på pga lim er det ikke så nøye. Skruehullene kan gjerne plomberes uansett.

Nå sitter vingene der de skal. Når limen er tør ta av skruene på den første vinge og fyll fersk og lett flytende lim i mellomrommet. Du kan risikere at det løper lim igjennom så legg noe papp på bakken. 

 

Søndag 9. September 2012

Påfør byg masse lim i skruehullene med fuge pistol. Når det begynner å størkne kan du skrape med gummiskraper for flis legging. La limen tørke et døgn før du sliper bort rest lim.

 

 

Mandag 10. September 2012

Fjern overflødig lim med slipemaskin. Finpuss med det som skal til av sandpapir.

 

 

Nå er du klar til å olje harpunen. Bruk gjerne vegetabilsk terpentin før de første to strøk. Husk at terpentin kan selvantenne. Oppbevar fille og papir utendørs eller i en brannsikker søppelbøtte.

 

Onsdag 12. September 2012

Harpunen er nå klar for montering av strikke, spyd og line. Mere detaljert beskrivelse følger.

Nå skal harpunen testes i sjøen!

Les mer...

Frivannsliv sin turblogg

03.02.2014

 I en hektisk hverdag med mye jobb og forpliktelser er det viktig å komme seg i sjøen så ofte som mulig. Dette gir energien og balansen en trenger for å komme gjennom en hektisk hverdag. Det gir og viktig kjennskap til forholdene i sjøen og utstyret vi selger fra Frivannsliv.

I denne bloggen legger vi ut korte videoer og innlegg fra hverdagen vår i Frivannsliv. 

 

August 2013 - Test av Predator Camo

Av Simen Wilberg

 

(Video under)

En travel sesong er på hell. Mange tanker og erfaringer skal nå omsettes til handling og produktutvikling før neste sesong. En av de mer morsomme tilbakemeldingene vi har fått fra ivrige uv-jegere er en våtdrakt som er utformet med det samme designet som en predator i vannet.

 

En våtdrakt med lys buk som gir deg en midre synlig siluett når du ligger i overflaten, og mørk rygg for å være godt skjult når du beveger deg langs bunnen. Dette er helt klart en ide som både fenger våre utstyrsorienterte hjerner, men og humoren vi trives så godt med (spesiellt ettersom vår lagermann allerede går under kallenavnet Keiko). På lageret har vi en prototype av de nye smoothskindraktene som lanseres i 2014. Vi finner frem litt neoprenemaling og setter igang. Etter noen kjappe strøk et drakten mørk over ryggen, og lys foran. Skulle vi kanskje montert en haifinne og?

 

Kan vi lære noe av spekkhoggeren?

 

Drakten skal testes i Mjømnesundet, som bare ligger ett minutt unna lageret vårt. Her har vi jaktet hundrevis av ganger. Vi er spente på hvordan fisken vil reagere på drakten. Er vi bare enda mer synlig? Er vi perfekt kamuflert eller handler dette kun om å finne på nye ting for å selge mer utstyr, uten at fisken merker den miste forskjell? Vel, det kan jo den enkelte uv-jeger ressonere litt rundt på egenhånd. For vår del handler det om å utforske nye veier. Alt vi vet er at gjennom evolusjonen er de aller fleste fisk og pattedyr som lever i havet kamuflert på denne måten. Ovenifra og ned, nedenifra og opp.

 

 

Det første vi merker i vannet er at hvitfargen på buken (ja, det heter vel det når vi er i vannet?) reflekterer for mye lys i den sterke solen. Det gjør oss veldig synlig når du beveger deg vertikalt i vannet. Vi må gå for en mørkere buk som reflekterer mindre lys, samtidig som vi ikke danner en for kraftig siluett i overflaten. 

 

Vi svømmer videre mot bropilarene for å jakte. Det er god sikt i vannet, ca 10meter. Fra overflaten ser vi mye pale og patruljerende Lyr. Vi klarer ikke å spore noen forskjell i fiskens oppfatning av oss, men den er helt klart ikke mer varsom enn ellers. Vi trekker pusten og synker ned mot bunnen. Buken vender inn mot bropilaren for å reflektere minst mulig lys. Vi legger oss klistrer til bunnen og venter. Etter vel 10 sekunder på 13 meters dyp kommer fisken tettere og tettere. 10-15 Lyr svømmer fritt i vannmassene foran oss. Så lenge vi ligger helt i ro er det som om vi ikke eksisterer. Som vanlig kommer den største Lyren i gruppen først til syne etter at de mindre individene har utforsket oss. Vi ligger helt i ro og det ender slik det pleier, Lyren er mer opptatt av den blinkende pilspissen enn uv-jegeren som holder harpunen. 

 

 

 

Fin fangst etter test av predator-camo

 

Så det var vår første test av en drakt med predator-camo. Vi lar det være opp til dere. Er dette noe å jobbe videre med eller skal vi la det bli med dette? Gi oss din tilbakemelding i kommentarfeltet. 

 

 

Les mer...

Etikk

05.01.2014

(Richard Ingebrigtsen 2010)

I tidligere tider var våre forfedre og formødre helt avhengige av naturen for å
overleve og byttet våre forfedre skaffet seg var billetten til videre overlevelse.
Jegeren fikk uunngåelig et veldig nært bånd til naturen og naturligvis en dyp
respekt for den og de vesnene som levde der. Slike jeger og sanker kulturer
finnes nesten ikke i dag, men rester av denne levemåten lever videre hos oss
som rekreasjons jakt og sanking. Etter den industrielle revolusjonen har vi blitt
uavhengige av villmarken og alt som lever der, og vi hverken frykter eller er
avhengig av den for å overleve. Den dype respekten for naturen og for byttet
faller oss ikke nødvendigvis så naturlig som den gjorde for våre forfedre.
Fangstetikk, hva er det?
Vi har alle sammen en følelse av hva som er rett og galt og om hvordan vi
generelt bør oppføre oss. Likevel oppstår det gjerne problemer når vi føler
at en handling vi foretar oss er helt rett, mens andre ser på handlingen eller
handlignene våre som noe galt, noe som er uetisk. Hvor står egentlig vi som
undervannsjegere i dette "moralske landskapet"? Og er det ting vi bør være
klarere på for vår egen del og overfor andre som får med seg aktiviteten vår kun
gjennom oppslag i media?
Kjernen i problemet er at mange mener at fisker hverken kan kjenne smerte
eller har særlig god intelligens og dermed ikke har stor egenverdi, mens mange
andre mener det stikk motsatte. Noe fullgodt svar på dette vil vi trolig aldri
få. Trolig kjenner dyr ganske langt ned i systematikken smerte, siden det er
en evolusjonært gunstig egenskap som får dyret bort fra farligheter. Vi vet
derimot ikke hvordan denne smerten føles eller oppfattes for dyret. Det vi vet,
og som fridykkere og undervannsjegere kjenner godt til, er at mange fisk er
overraskene oppvakt og lærer raskt. Så hva skal vi tro? En filosof, Thomas Nagel,
som har jobbet med problemet om bevissthet hos dyr oppsummerte det slik:
om vi har god forestillingsevne kan vi forestille oss hvordan det ville vært
for oss å være en flaggermus, men vi kan aldri vite hvordan det er for en
flaggermus å være flaggermus. Slik er det også med fisk. Vi har ingen som
helst anelse om hvordan det er for fisken å være fisk, men vi må forholde oss til
den likevel, for det er noe som er å være fisk. Noe som er for fisken å være fisk.
Denne erkjennelsen, om man kan kalle det det, er faktisk innbakt i mange lands
dyrevernlover, blant annet i Norge.
I mine øyne har vi som undervannsjegere derfor et helt klart etisk ansvar når
vi tar med oss et våpen i dypet med hensikt å drepe levende vesener for å spise
dem. Et utgangspunkt for en fangstetikk bør være at dyr må behandles med
respekt og ikke lide unødig. Et slikt utsagn er i tråd med ordlydene i den relativt
nye "lov om dyrevelferd", som kom i 2009. Formålet med denne loven er å
fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Ifølge loven har blant annet fisk,
tifotkreps og blekksprut egenverdi uavhengig av nytteverdi for mennesker.
Det slås videre fast at "jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig
forsvarlig måte". I praksis betyr det at vi må gjøre det vi kan for å unngå
skadeskyting, samt avlive fangsten umiddelbart etter at den er fanget. I tillegg
bør vi ikke fange mer enn nødvendig.
Respekt
Men hva menes med respekt for dyr som fisk, tifotkreps og blekksprut? Den
folkekjære filosofen Arne Næss, som økosof, mente at alt liv har egenverdi og
lik rett til å leve og blomstre, samtidig som han mente at vi skulle realisere vårt
potensiale så mye som mulig. Være positive, ikke for alvorlige og å gjøre ting som
vi liker, gjerne i naturen og gjennom dette føle at vi er en del av en helhet, noe
som er en god følelese. De fleste av oss tenker lite på dette til daglig, men føler
det sikkert litt, når vi sitter på en stein med harpunen vår, skuer ut over havet og
føler roen.
Så hvis vi føler oss litt i ett med naturen er det nærliggende å føle at vesener der
har en egenverdi og fortjener respekt. Selv uten å ha tenke over det, føler de
fleste det slik. Bestefaren min, som var fiskerbonde, sa alltid at man ikke skulle ta
mer fisk enn man trengte og at småfisken skulle slippes forsiktig ut, gjerne mens
man sa "kom tilbake når du blir stor". Selv uten å ha opplevd en slik fiskekultur
føler mange at det er galt å ta småfisk, eller omtale fisken stygt. Mange reagerer
f.eks. på at en fantastisk fisk som kveite, en fisk som våre forfedre så på som en
hellig fisk, omtales som "monster", "beist" eller "uhyre". Slike merkelapper kan
ikke akkurat kalles å respektere dyret, selv om det neppe var negativt ment fra
journalistene sin side, eller lett imponerte lesere. Fisken Petter og jeg fanget
ble klekket omtrent samtidig som oss og har all den tid vi har levd, svømt rundt
ute i havet. For meg er det ekstra spesielt, for den har trolig vokst opp i samme
område som meg! Kanskje svømte den mellom tærne mine når jeg vasset rundt
i fjæra da jeg var en liten gutt? Respekt for fisk handler for meg også om å
respektere den ressursen den er og behandle den pent. Vi bør bruke tid på å lære
hvordan man best mulig behandler en fisk som råvare, en maltraktert fillet er
f.eks. ikke god utnyttelse av en flott fisk.
Hva er så undervannsjakt-etikk? Jeg vet ikke, men så lenge vi føler vi gjør det
rette og kan stå for våre handlinger under overflaten er nok de fleste på god vei.
For min egen del vil undervannsjakt-etikk være å handle slik jeg har blitt lært
opp til: jeg må bruke den tiden det tar å behandle det jeg fanger pent, jeg må lage
god mat av all fisken, omtale den med respekt og avlive den raskt under fangst,
samt la småfisken bli stor. Og så lenge jeg følger de enkle reglene for meg selv, da
kan jeg ikke se at noen skulle ha noen som helst fornuftig innvending mot min
undervannsjakt.

 

Fangst og Etikk 

(Børje Møster 2009)

Er det mer etisk riktig å kjøpe fisk på Rema, fremfor å høste den selv fra havet?
En fridykker som tok en stor havål med slynge ved Stavanger (2009), ble meldt til politiet av
NOAH, for brudd på dyrevernloven. Avisene slo opp nyheten, og dermed var sirkuset igang.
I avisenes debattfelt hagler det inn med følelsesladede innlegg om fiskedrap.
Det er tydelig at enkelte synes det er grotesk å ta livet av en stor fisk, med klare
assosiasjoner til varmblodige dyr og jaktmotstand. En lyr på 1 kilo ville neppe vekket særlig
oppmerksomhet, men hva er forskjellen mellom denne og en havål på 25 kg, eller en kveite på
300 kg? Går det en grense et sted, hvor fisken blir forvekslet med et varmblodig dyr?
Så da er det vel på sin plass å reflektere litt rundt menneskets plass i naturen, og hvordan vi
behandler våre medskapninger?
Fiskespisende motstandere av undervannsjakt kan foreksempel stille seg følgende spørsmål:
1. Er det bedre å få en tilfeldig fisk på kroken, trette den ut og dra den på land?
2. Er det bedre å legge ut garn, der fisken vikler seg inn og langsomt dør av
oksygenmangel eller blir spist på av bunndyr mens den lever?
3. Er det bedre å slepe en trål over havbunn der bunnfauna blir rasert, og fisken klemmes
til døde?
4. Er det bedre å stenge inn flere hundre tonn laks i merder, som svømmer som sild i
tønne fra de er smolt til slaktemodne indivder, fisk som er skapt for å svømme over
store havstrekninger for så å returnere til sin barndomselv for å gyte? Fisk som i
fangenskap pådrar seg all verdens sykdommer siden naturen vil tynne ut en unaturlig
høy tetthet?
Som undervannsjeger har man mulighet for å selektivt plukke ut den fisken man ønsker å ta
med hjem for å spise, eller gi til venner.
Vanligvis blir fisken raskt avlivet, bløgget og sløyd.
Til sammenligning foregår avlivingen på oppdrettsfisk slik:
Gjellebuene blir kuttet, og fisken svømmer i et utblødningskar til den er tom for blod.
Folk flest spiser fisk og kjøtt, og vår fangstkultur er like gammel som menneskeheten.
Debatt rundt fangstetikk henger selvsagt sammen med jakt på land. Jeg pleier å si at dersom
du er jaktmotstander men ikke vegetarianer, er du i et moralsk dilemma.
Som kjøttspiser kan man stille seg følgende spørsmål:
1. Er du med å ta livet av en sau dersom du spiser fårepølse?
2. Er det greit å avle frem gris og kylling som aldri ser blå himmel?
3. Er det bedre å forandre genmaterialet til dyr, slik at de påføres lidelser/smerte for å oppnå større melkeproduksjon, store egg, kjøttkvalitet som passer oss best osv.?
Les mer...

Problemer med utligning og tette bihuler

05.01.2014

 

Når sola begynner å varme igjen er det ulogisk nok mange som begynner å bli forkjølet. At lufta fylles med pollen gjør det ikke lettere for mange.

Mellom de luftfylte bihulene i pannebeinet har du noen relativt trange luftkanaler. Veggene i disse luftkanalene har en slimhinne som har en lei tendens til å svulme opp og produsere slim når du er fokjølet.

Vanligvis foregår utligningen av disse hulrommene uten at du legger merke til det. Når luftkanalene blir tette derimot vil du kjenne det fort!

Her er 10 kjerringråd mot tette bihuler:

  1. Ta en kopp saltvann (fra sjø eller kok sammen salt og vann). Legg deg på ryggen og trekk forsiktig saltvannet inn gjennom nesen. Bruk evt. bukkehorn som fåes kjøpt på apotek.
  2. Kok opp vann, for ekstra effekt tilsettes vademecum eller eucalyptus. Ta kjelen av ovnen, legg et kjøkkenhåndkle over hodet og bøy deg over kjelen. Kjøkkenhåndkle er for at dampen ikke skal forsvinne. Pust inn dampen noen minutter til du kjenner det begynner å løsne.
  3. Kutt ut nesespray som påvirker slimhinnene. Nesesprayen er veldig effektiv umiddelbart, men over tid er den helt ubrukelig.
  4. Spis rå ingefærrot. NB! kan påvirke magen.
  5. Smør inn området rundt nesebein og forpannen med peppermynte eller eucalyptusolje. Denne oljen øker blodsirkulasjonen i området den blir påsmurt og bidrar til å dempe produksjonen av slim.
  6. Kutt ut kumelksprodukter (drikkemelk, ost, yoghurt, iskrem). Leger, homopater, ernæringsterapauter og akupuntører vil anbefale deg å kutte dette helt ut for en kort (eller lengre) periode.
  7. Snyt, ikke snufs!
  8. Unngå å gå brått over i annen temperatur. Fra varmt til kaldt eller motsatt.
  9. Spis sunt!
  10. Ta en tur i fjellet og pust frisk luft.
Les mer...

Hvorfor dugger masken?

05.01.2014

Hvordan motvirker man dugg?

Nye dykkermasker dugger nesten alltid, og det har ingenting med kvaliteten på masken å gjøre. 

Nye masker bør først poleres med tannkrem (glassene) og deretter vaskes med oppvaskemiddel på innsiden av glasset for å motvirke dogging. Ved normalt bruk spytter du i masken og gnir godt før du skyller den delvis ren.

Du kan også benytte antiduggmiddel, og la stoffet sitte igjen på glasset under dykking.

En bedre metode er dette: Smør på et tynt lag med zalo eller såpe og skyll bort. Men skyll ikke alt bort! La det ligge igjen en tynn film. På denne måten får du en duggfri maske.

Den beste metoden er å ta på zalo/antidugg/såpe og gni det inn i masken,for så å gnikke det tørt med en klut/håndkle. Ikke skyll!

Ta på masken i tørr tilstand.

 Nyt en duggfri maske!

Les mer...

Flaskepost fra England

05.01.2014

Flying into Bergen, we were met by Hans-Martin from Frivannsliv.no who drove 100km deliver our hire kit to us.  When he saw the size of our already very full car, he very kindly drove with us to the Rorbu where we were staying at Kvernepollen in the Oygarten peninsula and unveiled a cache of perfectly fitting 7mm wetsuits, weights, fins, masks, snorkels, gloves, socks, floats and spearguns along with plenty of spares in case we got into trouble.  With a few tips on local hotspots handed over, he headed back home with a promise to come back in 4 days and collect the gear.  Not the kind of service you would expect from a UK dive company, and enough to make the trip almost entirely hassle free.


The weather was not ideal - but we were further north than the Shetlands, with rain and strong winds on a couple of the days - but it doesn't rain underwater.  The islands of the Oygarten peninsula are so well sheltered that there is always somewhere you can dive in flat conditions, no matter what the weather.  And when the sun comes out it is paradise…..  Visibility ranged from 3 - 10 meters throughout the trip which gave plenty of scope for good hunting grounds.

 

On the first day, we had a quick afternoon dive  to get our bearings and get used to Norwegian water in Selvaagen and found big shoals of Pollack in waters ranging from 3 - 20m.  The bigger fish were happily lurking just at the range of visibility, but with a bit of artful hunting we managed to close in on them by sneaking around the edges of the rocks.  We managed to get a few Pollack, the biggest of which was 3kg and more than enough to feed us for the evening.  Lots of empty scallop shells around, but we didn't find any live ones.

Over the next three days we dived all around the islands in the northern half of the peninsula.  We found good ground marked as sand on the charts which Kvernepollen gave us which turned up plenty of good sized plaice ranging from 1 - 3kg, flounder and a couple of beautiful Halibut up to 4kg.  These were also the scallop grounds and we took enough for three each for the evening, taking care to leave more than half of what we found as the locals do.  There were plenty of big brown crabs and clams which went into the pots as well as a few lobsters that we left well alone - being foreigners, they are the one species we are forbidden to take.

The rorbu huts at Kvernepollen are perfectly kitted out for our needs.... Each one had a well stocked kitchen, are well heated with endless hot water and have a good sized freezer.  The fish processing room where we filleted our fish had a vacuum packer and an essential wall chart showing all the fish that are found in the area.  Most days ended with long discussions around the chart debating with the other guests (from Germany, Russia, Sweden and many more) where the best fish were found and how deep we would have to go to get a good sized ling.


 

As we ranged further afield we found places where, when the tide was right, it whipped around the headlands at 6 - 10 knots.  These were the areas where the Pollack and cod gathered to feed, holding pace with the current letting the food come down to them.  Drift dives down through these areas sometimes let us take big fish by surprise.  Normally the first thing you knew about a big cod approaching was the other fish scattering and suddenly, a huge monster Pollack or wide-headed cod would steam into view, deceptively fast with their long slow tail strokes.  This is the time the adrenaline kicked in - if you could hold it and get your timing right the ultimate prize of a 5kg plus cod could be yours.  Harry managed to stone a horse of a cod early on the second day.... a monster of a fish at least 6-8kg that left him feeling very pleased with himself. as he threaded it on the stronger on his float.  Until 30 minutes later, that is, when he joined up with the rest of us and pulled in his float to revel nothing but a few scales and some slime.....  We looked for it for a while, but as he had popped the swim bladder to keep it away from the gulls, we had no joy.  It took him a day or two to get over that one.  In the mean time, I had manage to miss a sitter of a 5kg cod that was hovering directly below me... The sight of a spear missing by 5mm as it sails past is not one I like to see, no matter how often it seems to happen.

The final day brought strong winds and poor visibility, but we had a morning dive in the Nodra Straumsundet and managed to find big schools of nice 1- 2kg Pollack, a few elusive cod and some fantastic weed and rock swim-throughs to keep us busy.

Hans Martin appeared right on time and took our wet and well used kit away to his store to be dried out ready for the next team of divers, leaving us to head back home with a nicely frozen cool box of vac-packed fillets that would keep us going over the next few weeks while we planned our next mission.  Hans Martin and the frivannsliv team make short trips possible without having to bring vast quantities of kit and even have their own Rorbus further north that we may have to explore next time.

 


Les mer...

Reisebrev fra Kristian, Ny norsk kveiterekord 81 kg

05.01.2014

Kristian skriver:


Lå og dykke på en skrænt der starter på 20 meter og går op til 5 meters. 

Da jeg blev ført ind over det stykke på 5 meter af strømmen, dykkede jeg ned igen for at se efter flyndere da vi året før havde fangede nogle der. 

Lå og drev hen over bunden, da der kom en flynder svømmende mod strømmen på min venstre side. fik hurtigt vendt mig om og gav den et skud i hovedet, men kunne ikke se om spyddet var gået igennem. fisken forsatte med at svømme mod strømmen, så jeg turde ikke trække den til overfladen, men gav slip på harpunen. 

I overfladen fik jeg kontakt med båden som hurtigt kom over til mig, og spurte hvad jeg havde set. Sagde jeg havde skudt en flynder på 15-20 kg men ikke var helt sikker på størrelsen, og skyndte mig at bede om en ny harpun med bøje monteret. Fik svømmet op til min bøje igen og fulgte min bøjeline til harpunen. Dykkede ned igen lidt længere fremme end harpunen og kunne se fisken på bunden, da jeg nærmede mig fisken begyndte den at svømme på tværs af strømmen og jeg fik skudt den lige ved siden af det første spyd. Da jeg var bange for at de 2 spyd ville vrikke hinanden løs. Fik jeg en ny harpun og blev sejlet op til bøjerne. Dykkede ned til fisken igen og gav det tredje skud som gik gennem gællelågene og der var kun en lille del af spyddet der stak ud af fisken. Nu var jeg rimelig sikker på at den sad fas. 

Rune svømmede ned til den og tog fat i spyddet der gik gennem hoved, for at svømme op med den. Det havde han nogle problemer med, da den krummede sig sammen så halen stod vinkelret ud fra ham. 

Rune kom op til overfladen meget forpustet og sagde det er en meget stor fisk. 

Knud havde siddet i båden og ville også meget gerne i vandet for at se fisken. Så Rune og Knud byttede plads. 

Da Knud havde set fisken, besluttede i at trække den stille og roligt op til overfladen. Da den kom op til overfladen prøvede jeg at trykke et af spyddene som ikke var kommet igennem fisken igennem. Det fik den til at slå kraftigt med halen så jeg ikke kunne holde den og den svømmede ned til bunden igen. Vi blev enige om det var beder at svømme de 200 meter ind til land med den. 

Da vi var 10 meter fra land svømmede jeg ned og tog fat på begge sider af spyddet som gik gennem hoved af fisken og begyndte at svømme det sidste stykke ind til land. Da jeg var 2 meter fra land gik fisk amok og jeg var bange for at et af spyddene der sad i den ville spyede mig, så jeg holdte den først ind til mig for at den ikke skulle slippe væk, men efter 10 sekunder hvor jeg var blevet banket ned i stenene og fisken vurderet jeg det var bedst at komme væk fra fisken. så jeg holdte den ud i strakt arm og da den vendte væk fra mig, gav jeg slip på den. Knud råbte at det ene af spyd var røget ud af den, så jeg skyndte mig at lade harpunen og svømme efter fisken. Fisken lå på bunden i en bue der mindede om et C og var helt stille, jeg skød den i hovedet og den reagerede ikke på skuddet. Knud svømmede ned og tog fat i fisken, den gjorde ikke mere modstand og han svømmede ind til land med den. Det var først der det rigtigt gik 

op for os hvor.

Kristian Larsen

Michael Berings Vang 1C 1tv 

2650 Hvidovre 

Danmark 

Kong.kristian@get2net.dk

Les mer...

Med harpun etter Oppdrettslaks

05.01.2014

Av Thomas Guldvik

Oppdrettslaksen truer villaksstammen i mange laksevassdrag i norge. Har den først kommet i elva, vil den fortsette sitt naturlige instinkt, å gyte. alt for mange oppdrettslaks ender opp i elver

 

Uttak av oppdrettslaks

Jobb som klepper i mange år, ivrig laksefisker og fridykker, viste seg som en god kombinasjon for et prøveprosjekt på uttak av rømt oppdrettslaks med harpun. Dette kan være en god metode for å begrense skadene av den genetiske forurensningen oppdrettslaksen står for.

 

 

Genetisk forurensning

Med jevne mellomrom rømmer det store mengder oppdrettslaks, og tall fra nina (norsk institutt for naturforskning) viser at 12-35 % av gytebestanden fra 1989- 2005 har vært oppdrettslaks.

i 2007 ble det innrapportert 618 000 rømte oppdrettsfisk til myndighetene. Oppdrettsnæringen jobber kontinuerlig med å begrense rømmingen, men med slike høye tall er dette for dårlig.

Oppdrettslaksens instinkt fører den oppover i elvene for å gyte, og den kan gyte sammen med villaks. Oppdrettslaksen er skapt for å leve et liv i fangenskap. når denne blander seg med villaksens genetiske materiale, tilpasset forholdene i ei bestemt elv gjennom tusener av år, blir det gradvis blandet ut. Dette reduserer laksens evne til å overleve og i mange elver er laksen allerede utryddet.

 

Organisering

For å motvirke trusselen fra oppdrettslaksen, var fiskeforvalteren i nord-trøndelag interessert i å prøve ut ideen med harpunjakt. Prøveprosjektet ble satt i gang i Moelva i samarbeid med grunneier, en nødvendighet for å gjennomføre et slikt prosjekt. Moelva er ei lita elv på 1,2 km, med klart vann og god sikt. Den har høler på 2-5 meters dybde.

Det ble det også brukt kilenot, ruse og garn for å hente ut rømt oppdrettslaks fra vassdraget.

 

 

Identifisering

Hovedkjennetegn hos oppdrettslaks er avrundede sporer, slitt ryggfinne og noen ganger slitt nese. i tillegg er skjellstruktur og mønster annerledes enn hos villaks. under vann er laksens spore helt utspilt, noe som gjør det lett å se deformiteter og arr.

Kjennetegn som kan være vanskelige å se under vann er kortere gjellelokk og slitte og uregelmessige bryst- og bukfinner.

Noen kan ha tendens til annen oppførsel, dvs. at de står på andre standplasser enn villaksen. Man kan også komme nærmere oppdrettslaks, men dette er ingen selvfølge.

På oppdrettslaks som har gått lenge i sjøen har slitte finner vokst ut igjen, og fisken kan få et delvis villakspreget mønster på skjellstrukturen. Disse kjennes igjen på uregelmessigheter langs spore og finner.

Det er viktig med gode lysforhold for å se forskjellen på villaks og rømt oppdrettslaks. Er du i tvil skal du ikke skyte. Fisk som rømmer som smolt (ungfisk) kan kun identifiseres ved skjellprøver.

For å komme inn på fisken valgte jeg å dykke ved siden av standplasser eller å svømme på skrått bakfra i motstrøm.

 

Uttak og strategi

Laks har forskjellig grense for hvor nært man kan komme. Dette avhenger av ting som rømningsveier, om den føler seg truet, om den skal gyte og av dykkerens oppførsel.

Det varierte stort hvor nærmt jeg kom fisken, enkelte ble ikke skremt før jeg var en halv meter fra, andre svømte vekk når jeg var 10 meter unna. Den idéelle avstanden for skudd er 4-6 meter.

Laks står ofte i grupper og villaks og oppdrettslaks kan stå sammen. Dette gjør faren for feilskyting stor. skyter man en oppdrettslaks med en villaks i skuddlinjen bak, kan man skade begge.

Jeg startet å posisjonere meg etter å ha fått oversikt over hvilken type laks som var i elven. Ved å svømme inn fra forskjellige vinkler så jeg hvor de trakk så jeg kunne unngå skadeskyting. Det er viktig å kjenne harpunen sin godt så man vet hvor pilen går.

Når jeg kom for nær laksen, flyttet den seg noen meter for deretter å trekke tilbake til samme sted. rolig fremferd og samarbeid med strømmen gjorde jobben enklere.

Laksen står som regel helt ved bunnen i kulpene, og skudd ovenifra vil gå rett i bunnen. Derfor er det en fordel å harpunere horisontalt. jeg dykket ned i utkanten av kulpen hvor fisken sto for så å svømme langs bunnen for å få best mulig retning på skuddet.

Med fridykkingsutstyr gikk det fint å svømme motstrøms i elva eller i kanten av elva hvis strømmen var sterk. Der var også mange bakevjer jeg kunne utnytte på tur oppover i hølen.

Etterhvert som jeg ble kjent greide jeg å beregne neddykk i forhold til strøm og standplass, og å gå rett i posisjon for skudd. nede ved bunnen er det generelt mye mindre strøm enn ved overflaten.

 

 

Selektivt uttak

Det er kjent at laks oppretter revir over et gyteområde. stor laks har større revir og kan okkupere mange hunnlakser. Hva om denne store hannen er en oppdrettslaks?

Jeg tok ut en hannlaks på 12,1 kg som hadde stilt seg i et område med mange gytegroper. Denne laksen hadde mange hunnlaks i sitt harem og jaget andre hannlaks.

 

Faremomenter

Harpun er et våpen og må behandles deretter. Dykking i elv kan være risikabelt, og det er viktig at man respekterer kreftene som er i sving. Man må kjenne til stryk, understrømmer, kvasse/store steiner etc. Fiskesnører som har viklet seg sammen kan være skumle å komme bort i, særlig om det henger kroker på disse, noe det oftest gjør. Et kontrolldykk er obligatorisk og man må ha med seg kniv. Det kan være lurt å ha en medhjelper på land eller i vannkanten. jeg brukte ikke line da elva hadde relativt stri strøm og var oversiktlig.

Fordi man ofte skyter nær bunn, må man være oppmerksom på rikosjetter dvs. at pilen kommer i retur. selv ble jeg heldigvis ikke utsatt for dette.

 

Sikt

For å få oversikt, identifisere oppdrettslaks og for å avgi skudd, er det viktig med god sikt. under mørkere forhold som ved overskyet vær eller i grålysningen er det vanskeligere å identifisere oppdrettslaksen selv om man av og til kan komme nærmere enn ved klart vær.

i Moelva var sikten god, og med sol og lite partikler var sikten opp mot 10 meter og lengre.

 

Strømforhold

Strømmen er sterkest i overflaten (0,5 til 1 m). For å få godt handlingsrom lønner det seg å gå litt dypere. Her er også laksen roligere. Det er ikke umulig å jakte i sterk strøm selv om det ikke alltid er like lett å svinge harpunen motstrøms med en hånd.

 

Resultat

Etter 19 dykk skjøt jeg 21 oppdrettsfisk, og jeg kunne med sikkerhet identifisere 28. Dette ble et uttak på 75% av observasjonene. En død oppdrettslaks er en bra oppdrettslaks. Andre interessante observasjoner man gjør under fridykking er bestand, størrelser, andel sjøørret og gyteaktivitet.

Prosjektet viser at uttak av oppdrettslaks med harpun er fullt mulig, og at det kan være en av flere fremgangsmåter.

 

Les mer...

Havpadling og undervannsjakt

05.01.2014

Kombinasjonen havpadling og undervannsjakt er ideell!

På en stille og miljøvennlig måte inntar du skjærgården. Du padler i våtdrakten din, og har med deg alt du trenger ombord. I en romslig kajakk har du også god plass til fangsten på veien tilbake.


Når det gjelder valg av kajakk, må man huske følgende:
  • De raskeste kajakkene er ikke stødige.
  • De stødigste kajakkene er ikke raske.
  • De lettest manøvrerbare er ikke retningsstabile.
  • De mest retningsstabile er ikke lett manøvrere.

En pekepinn for farstegenskaper er:
  • Lang, lett og smal kajakk med glatt overflate gir god fart.
  • En kajakk som er lett å alene håndtere opp og ned fra biltaket, er kort og lett.
  • Når du laster kajakken, husk å få vekten lavt (f.eks. blybeltet) Mye dekkslast gjør både kajakken ustabil og skaper stort vindfang.
Man må altså velge en kajakk ut i fra hvilke bruk den er tiltenkt, og tenke over hva man vil prioritere i forhold til fart, stødighet, lastekapasitet, manøvrerbarhet, vekt, retningsstabilitet, vindfang, håndterbarhet (på land) og prisklasse.

Man kan ikke få både i pose og smekk.

Før man går i gang med havpadling bør man først og fremst lære seg teknikker for selvberging og kameratredning dersom uhellet skulle oppstå med at du velter. Slike teknikker lærer man best ved å ta kurs. Når disse teknikkene sitter som støpt og kan gjøres i blinde, er tiden moden for å lære seg eskimorulle. Da kan man komme seg opp igjen på rett kjøl uten å gå ut av kajakken!

Her ser du noen bilder av den vanligste eskimorullen:

  

Dykkekajakker


For UV-jegeren vil vi spesielt anbefale SIT-ON-TOP kajakker. Enten enmanns eller tomanns. Disse kajakkene er super til å fridykke, fiske eller jakte fra. Du sitter ledig i kajakken, og når lett det du trenger i lukene uten å måtte gå på land (slik du må i vanlige havkajakker). Du sitter ledig og greit oppi, og kan dykke direkte fra kajakken, og fint svømme opp igjen etter dykket.

Disse kajakkene er svært stødige, og har pakkluker der du får plass til både dykkeutstyr, mat og fangst.
På denne måten kommer du bedre til grom-stedene som andre ikke når fra bil. Vi er forhandlere av slike kajakker, som du finner under nettbutikken vår.

Kombinasjonen fridykking og havpadling har mange fordeler:
  • Det er akkurat passe plass i kajakken til å frakte dykkeutstyr og fangst.
  • Flere kajakker går greit på biltaket eller tilhenger og med kajakk kommer du greit ut til "grom-stedene".
  • Du kan padle i våtdrakten, og sparer dermed plass ombord, og slipper vest.
  • Å padle en kajakk gir samme enkle frihetsfølelsen som ved fridykking.
  • Du glir inn i naturen uten bråk og forurensing. I nærkontakt med elementene får du fin mosjon og gode opplevelser. Et fint alternativ til den forurensende og bråkete småbåt-kulturen.

Padlevettreglene:


1) Velg båt som passer til dine ferdigheter og til turen
2) Sjekk at utstyret er i orden, husk sikkerhetsutstyret
3) Kle deg etter vanntemperaturen. Ta med reservetøy!
4) Ha alltid med godkjendt padlevest, gjør det til en vane og ha padlevesten på !
5) Overvurder ikke dine egne ferdigheter. Øv deg på redningsteknikkker!
6) Dersom du velter, forlat ikke båt eller årer.
7) Ha respekt for vær og vind!
8) Hold deg i god avstand til andre båter. Sørg for og bli sett.
9) Lær deg livredning!!!
10) Vær miljøbevist. Vis hensyn overfor naturen. Husk sporløs ferdsel.
Les mer...

Flaskepost Frivannsliv på tur til Volda

05.01.2014

I januar 2013 dro Frivannsliv på tur til Volda for å besøke Robin Berglid og Ole Eltvik. Dette ble en kombinert foto/video tur, og opplevelsene var fantastiske! Se video og bilder under. Med på turen var Harald Hjellum, Robin Berglid, Ole Eltvik, Kristoffer Vold, Hans-Martin Martinussen og Simen Wilberg. 

 

 

 

Klart for avreise. Foto Harald Hjellum

 

On the road again. Foto Harald Hjellum

 

 

Oteren rasker over isen. Foto Harald Hjellum

 

Dalsfjorden Foto Harald Hjellum

 

Hans Martin reparerer utstyr. Foto Harald Hjellum

 

Linselusa Ole Eltvik tester vidvinkelen!

 

Kristoffer gjør seg klar til første fridykk

 

Robin Berglid leder an troppene

 

 

Fangst på pilen

 

Litt frisk luft. Foto Harald Hjellum

 

Ole og Simen etter en lang dag i sjøen. Foto Harald Hjellum

 

Ole nattdykker, vi andre lyser opp vannet. Foto Harald Hjellum

 

En stjerneklar natt. Foto Harald Hjellum

 

Camogutta legger en plan. Foto Harald Hjellum

 

Slush! Foto Harald Hjellum

 

Puuuh. Foto Harald Hjellum

 

Ned igjen. Foto Harald Hjellum

En pustepause. Foto Harald Hjellum

 

Godfangst. Foto Harald Hjellum

 

Middag for en sulten gjeng. Foto Harald Hjellum

 

For noen ble dette redningen på vei hjem, vi sier ikke hvem...

 

Tre slitne karer etter en lang kjøretur hjem

Les mer...

Undervannsjegeren Jacob Hadler

05.01.2014

 

Av Simen Wilberg

 

Vi har tatt en prat med fridykkeren Jabob Hadler fra Stavanger. Jacob har i en årrekke brukt mye av sin tid i havet, både i Norge og andre steder i verden. Dette er en undervannsjeger som ikke bare jakter fisk.

 

Fortell oss kort om deg selv Jacob? 
Jeg er 32 år og bor i Stavanger (er også herfra) Stavanger er en fin plass med tanke på fridykking, surfing, etc. 

Hvordan oppdaget du fridykking?
Jeg har alltid vært glad i alt som har med vann å gjøre. Jeg begynte med å plaske i overflaten da jeg var 8 år. Jeg mistet en svømmefot en sommer og den sank til bunns på sikkert 6 meter eller noe sånt. Sinnsykt irriterende at jeg kunne se den, men ikke få tak i den… Til slutt forsvant den og jeg måtte svømme i ring…neida.  
Jeg begynte vel egentlig for alvor med fridykking på en seiltur fra Panama til Tahiti for 3 år siden. Var innom utrolig mange fantastiske plasser på den 5 måneder lange turen som f. eks. Las Perlas, Galapagos, Marquesas, Tuamotus, Moreea, Tahiti med flere. Det klareste vannet var på Galapagos. Kan anbefale denne plassen her…. fantastisk med liv. Å fridykke uten å møte på X antall sjøløver, havskilpadder, pingviner, haviguana og div. typer hai er HELT umulig.. Med andre ord: SINNSYKT bra med liv! Når du i tillegg har 30-40 meter sikt blir det helt fantastiskt. Kan også anbefale Tuamotus, en gruppe med atoller som før ble brukt som prøvefelt for atombomber… Hvis man har lyst til å møte på en hai er dette plassen å dra. Møtte på fem forskjellig typer under et scuba dive på en dag, det var ganske kult. Tror det er temmelig uungåelig å begynne med fridykking i sånne omgivelser…. da må man virkelig hate vann. 
Hva betyr fridykking for deg?
Fridykking betyr egentlig ganske mye… Er ikke super opptatt av å knerte flest eller størst fisk, selv om det også er dødsgøy. Det beste av alt er å svømme rundt å sjekke ut plasser få eller ingen har vært før. Liker å utforske huler, sprekker og andre sprø plasser. Det gir en god følelse å svømme inn i en mørk sprekk og se lys i den andre enden, kjenne strømmen som drar deg gjennom, spesielt hvis det er litt sjø!  

Nei, jeg vet ikke… det beste med fridykk er vel det å være vektløs… da forsvinner liksom hele dette "opp / ned" konseptet vi har på land. Under vann er det liksom ingen retning, elsker å svømme opp ned å se på overflaten mens jeg tenker at det er bunnen og motsatt… Hvis man gjør dette inni en hule / tunell blir man jo helt forvirret.

Når du går i sjøen, så er det ikke primert fisk du jakter på, fortell oss om din drømmefangst?
Drømmefangst? Hmmm… ideelt sett må det jo være å møte en gjeng med fine havfruer som jeg kan henge ut med på bunnen av havet til evig tid, men utenom det må det være å møte på noe stort… Kanskje en hval? En gang i Filippinene fridykket jeg med hvalhai. Å holde godt fast i ryggfinnen på en 10 meter lang fisk mens den svømmer stadig dypere er en ganske kul opplevelse, i likhet med å svømme sammen med 3 meter breie Manta Rays…HELT fantastisk!!! På en atoll i stillehavet slapp jeg en gang fri en stor Eagle Ray fra en fiskefelle. Det ble mye kjas med åpning av nett og flytting av koraller, men det var ganske så fantastisk å se fisken svømme / fly av gårde til frihet…. Ikke akkurat fangst, snarere tvert i mot, men utrolig givende! Så ja, drømmefangsten er definitivt å møte et eller annet stort som jeg ikke nødvendigvis må harpunere og spise opp. 
Fridykker du mye alene? 
Hvis ingen gidder å bli med meg så fridykker jeg alene.. Sånn er det. Det er jo ikke akkurat til å anbefale, men med tanke på sikkerhet så er det jo ikke noe som kan anbefales.  Synes egentlig det er ganske avslappende å dykke alene også. Da slipper jeg å bekymre meg for de jeg ellers ville vært sammen med. Får liksom litt mere kontroll da, og kan slappe mer av og dermed holde pusten lengre.
Hvilket utstyr bruker du til filmproduksjon? 
Til filmproduksjon bruker jeg bare Go Pro 2 med undervannshus. Kameraet er ganske bra og filmer halv HD i 60 bilder i sekundet. (eller 30 bilder i sekundet med full HD) Jeg har ikke display på kameraet mitt så det kan være ganske vanskelig å vite hva man filmer. I filmene jeg har laget har jeg bare satt opp kameraet på et lite stativ under vann og satset på at vinkel og lys er bra. Litt slitsomt å gjøre alt selv også….. Må dykke ned og plassere kameraet, opp og puste, for så å svømme ned og gjøre ett eller annet foran linsen. Men det gjør jo alt mye enklere når det kommer til rulletekst, trenger bare å skrive et navn.
Til redigering bruker jeg Adobe Premiere og After Effects, to gode programmer som gjør alt fra basics til super advanced. Redigering av filmklipp er utrolig viktig fordi det er her man virkelig kan få frem stemning, lys og ikke minst lyd. En god låt er på en måte det første som må på plass før man begynner. Rytme, bass og breakdowns bestemmer mye av hvordan filmklipp skal limes sammen og hva slags overgang de bør ha. Det gjør det også lettere å ha et slags mål eller et "plot". Ikke det at verken mål eller plot er utrolig bra gjennomtenkt i mine filmer, men det gir en slaks guideline på hvor lang filmen skal bli, slik at man ser et mål i det hele. En gang lagde jeg en sprø foto / animasjonsfilm som verken hadde mål eller mening. Den ble syyyyyykt lang…
Frivannsliv sine brukere har kåret begge dine videoer til de beste videoene i 2012, hva tenker du om det?
Det var jo superkult… takk for det alle sammen! Tror en del som fridykker kan relatere til filmene ettersom 
de egentlig ikke går ut på annet enn å ta det easy og sjekke ut diverse saker og ting under vann.
Som et forsøk på å gjenskape stemning er stort sett alt sammen i slow-motion….digger slow motion,
livet på land går altfor fort, derfor er det (ihvertfall for min del) ganske nice å svømme til bunnen av havet og roe det hele ned.
Den første filmen startet som en slags test av utstyr og redigeringsmuligheter.
Det er jo kanongøy å filme! I og med at det er relativt få innstillinger på kameraet 
ble det hele ganske basic. Å finne fine vinkler og fange lys ble hele utfordringen. 
Redigering er nesten like kult, spesielt det å finne bra musikk. Jeg merket at det var ganske
fint å bare lytte til musikk og se for meg hvordan ting skulle redigeres… Å leve seg inn er superviktig,
det er veldig fort gjort å gå lei og gi opp. Derfor er det også viktig at klippene ikke blir for lange, 
det er MYE bedre med et klipp som varer for kort enn et som varer for lenge.
Men for å være HELT ærlig så er det best å legge kameraet igjen hjemme og hoppe i havet uten, det kan fort bli en distraksjon.
Virkeligheten er for bra til at man kan gjenskape den uansett, så flyt rundt og nyt øyeblikket, slappe av og ikke tenke på at du snart må opp å puste…..

 

 

 


Les mer...

Flaskepost fra Espevær

05.01.2014

Sommeren 2012 dro Frivannsliv til Espevær for å fridykke og nyte livet i havgapet hos en av våre kunder, Andreas Bakketeig. På denne idylliske øyen sør for Bømlo, langt ute i havet, ble vi fortryllende inspirert av krystallklart vann i juli måned. 

Etter to dager med fridykking var tiden oppbrukt, men det var noe som ikke stemte. Vi måtte tilbake og det fort. Aldri før hadde vi sett forhold som dette midt på sommeren. Flat sjø. blått hav, krystallklar sikt, kamskjell i overflod, majestetisk tareskog, skater og krabber på hver en sandflekk. Dette må flere få se!

Innen vi var kommet tilbake til Bergen var de nødvendige telefoner tatt. Vi fikk innvilget ny oppholdstillatelse hos Andreas og fornyet fraværstillatelse fra samboere og reiste tilbake - med kamera i bagasjen. Nå er endelig videoen klar. Håper dere liker den. Har du bilder, video eller historier du vil dele med andre fridykkere? Send de til oss!

 

Mvh Frivannsliv og Andreas Bakketeig

Les mer...

Reisebrev - Frivannsliv på fabrikken i Tyrkia

05.01.2014

En tidlig mandagsmorgen i slutten av januar satte to av Frivannsliv sine medarbeidere på flyet fra Bergen til Tyrkia. Via Oslo, Istanbul og Izmir ble jeg og Even hentet på flyplassen av våre partnere i Tyrkia. Ugur og Cafer styrer en av verdens største og viktigste fabrikker for utvikling og produksjon av utstyr til fridykking.

Det ble tidlig klart at disse karene var minst like oppslukt i fridykking- og undervannsjakt som gutta i Frivannsliv. Selv etter 10 timer med fly og venting på flyplasser gikk praten løst om utstyr og utvikling i en time i bilen til Manisa, hvor fabrikken- og hotellet vårt lå. En sein middag senere, med innslag av kulinariske tyrkiske favoritter som kebab, spesialpølser og kokt lammehjerne, sjekket vi inn på hotellet rundt midnatt.
Neste morgen kl 09 ble vi hentet av Ugur som tok oss til fabrikken. Showrommet deres var fyllt til randen med mange titalls harpunmodeller, drakter og ellers alt av utstyr som trengs til fridykking- og undervannsjakt.
En omvisning senere var det klart at denne fabrikken har vært, og fortsatt ville være, den rette partneren for Frivannsliv både når det gjelder produksjon og utvikling av utstyr.
Kvaliteten på materialene er gode, produksjonsteknikkene er gjennomførte og kvalitetsikringen er solid. Fabrikken legger vekt på å være fleksible, samtidig som våre forslag til endringer skal heve produktet i kvalitet og funksjonalitet. Når vi først kunne velge i forskjellige tilbehør, mekanismer og piler, ble det soleklart for oss at Frivannsliv sine harpuner skulle være bedre enn konkurrentene sine:
Alle 2013-modeller kommer med avtrekker og lineutløser i metall i stedet for plast, og med tre haifinner på alle piler. En av haifinnene er ca to tredjedeler inn på pilen, slik at man kan ta hvilepause når man skal strekke strikket. Dette gjør det enklere - særlig for nybegynnere - å lade harpunen. Alle pilene er håndpusset for å ta vekk grader og sikre at produktet holder den kvaliteten Frivannsliv ønsker å levere til kundene sine.
  
Vi bet oss også merke i at de harpunene som fabrikken solgte mest av på verdensmarkedet, var av billigere kvalitet enn det vi kaller "inngangsmodeller" i Norge. Frivannsliv har satt standarden for harpuner i Norge og vi mener at harpunen skal kunne brukes ofte og ha nok kraft, samtidig som den er smidig i sjøen og pålitelig år etter år etter år.
Enklere, kortere modeller tilpasset barn og til flyndrejakt kommer ila 2013 og vil gjøre at Frivannsliv kan tilby et komplett arsenal til undervannsjakt. Videre utvikler vi egne universelle kamerafester til harpuner, samt feste for lys. Disse blir nok klare til sesongen 2014.
I omvisningen på fabrikken fikk vi se hvor omhyggelig alle harpunstrikk ble testet i en spesiallaget maskin. Strikket skulle tåle 50% mer enn det strikket ville bli strukket på harpunen det var laget for. Alle avtrekkermekanismer ble utsatt for en lignende test. Pilen skulle sitte bom fast selv med dobbel kraft av det som var vanlig maks for harpunen. Karbon- og komposittfinner ble testet med blyvekter for å sjekke at det tålte et ekstremt antall simulerte spark. Avhengig av type finne skal de tåle fra 250.000 til 1 million svingninger.
  
Vi hadde på forhånd sendt ned tegninger og forslag til design på alt fra nye ankellodd, til bøyer og til drakter. Rundt arbeidsbordet ble skisser til prototyper - som gutta på gulvet i fabrikken lagde etter våre spesifikasjoner. Målet vårt er å optimalisere eksisterende produkter i markedet, samt å utvikle nye produkter som kan forenkle hverdagen for fridykkeren. Vår helt egne fangstline er eksempel på en slik oppfinnelse og har ti års utvikling bak seg.
I løpet av to fulle dager på fabrikken har vi fått laget egne ankellodd (sannsynligvis de beste på markedet) tilpasset norske forhold og tykke, norske helårsdrakter. Årets drakter vil være med nytt design på knebeskytterne og lengre brystplate til å lade harpunen på. Det skal bli enklere å få drakten av og på, og å få mansjettene over hansker og sokker. Alt etter summen av egne erfaringer og innspill fra kundene våre. En ny, supersterk bøye vil kommer på markedet i 2013/2014, samt to andre bøyevarianter som Frivannsliv også har vært med på å utvikle.
Frivannsliv kommer med en tøff rød harpun i slutten av mai. Den vil hete Red Fish Hunter og du blir garantert sjefen i strømmen med denne kanonen!
Egne banebrytende og hydrodynamiske blylodd til beltet, samt egen blyvest med plass til 1-5 kg bly kommer også. En del nye kniver tilpasset norske kunders etterspørsel blir tilgjengelig fra mai av, og egne ekstra store fotlommer (48/50 og 50/52) kommer endelig til oss nordmenn med store føtter på høsten.
Noe av det mest interessante med fabrikkens produksjonslinje er at de både designer, lager former og støper gummi- og plastvarene sine selv. Her er ingenting overlatt til tilfeldigheter eller eventuell feilkommunikasjon med underleverandører. Når de, sammen med partnere som Frivannsliv, har kommet frem til et produkt de ønsker å lage, så lager de formene selv med CNC-maskin og tilpasser hele produksjonen etter kundens ønsker.
Unntakene er aluminiumsrør og stållengder til piler som begge blir kjøpt inn i 6-meterslengder og kappet i harpunens lengde. Her er Hunter-harpunene noe de forbedrer ytterligere på fabrikken ved å støpe plast rundt røret, noe som gjør harpunen mer stabil i sjøen og mer smidig i sterke strømmer.
Karbon- og komposittmaterial blir kjøpt inn fra en fabrikk i samme gaten som spesialiserer seg på slike materialer. Kort avstand gjør at de kan kvalitetssikre også denne produksjonlinjen. Alle finner blir omhyggelig testet når de er satt sammen med de egenproduserte fotlommene.
Neopren til drakter og tilbehør kommer i store flak fra Kina. På neoprenavdelingen måles, kuttes og syes alt for hånd og med spesielle symaskiner. Alt med godt trente hender og sylskarpe øyer for kvalitet. Med kvalitetslim, låste sting og presisjon -blir drakter, sokker og hansker sydd sammen med høy kvalitet. Den minste tegn til feil og enheten blir kassert.
Som viktig kunde og med et eget arktisk marked, får Frivannsliv være med å bestemme hva som skal være morgendagens design og får velge egne farger til eget marked. I mai kommer vi på markedet med vår første Frivannsliv 5mm-drakt. Den vil bli kjekk å ha for de som dykker hele året og ønsker egen drakt til sommeren- og èn til vinterbruk.
Frivannsliv har som mål å innen 2014 ha en komplett produktportefølje med alt en fridykker- og undervannsjeger trenger av utstyr på eget merke. Vi kan selvsagt få tak i det meste fra andre leverandører og merker nå, men det er en trygghet for oss å vite at vi kan stå inne for en hel produksjonslinje med Frivannsliv-varer. Både hva gjelder kvalitet og bruksområder. Utstyr tilpasset norske forhold er jo tross alt det beste for norske kunder. Alt våre kunder skulle ønske fra andre leverandører vil selvsagt fortsatt være tilgjengelig. Frivannsliv skal være konkurransedyktig både på utvalg og pris.
Etter å ha kvalitetssikret alle ledd av produksjonen, og blitt enige om design på de nye varene, var det veldig deilig å ta seg et autentisk tyrkisk bad. I et bad som var like gammelt som moskeen det lå vegg i vegg med (fra 1500-tallet), fikk kranglete norske kropper både en real vask og massasje. Som to nye menn fikk vi deilige tyrkiske middager både tirsdag og onsdag på lokale restauranter. Onsdagen ble det fiskerestaurant med delikatesser som blekksprut i forskjellige varianter og hver sin halve fisk med forfriskende tilbehør både i salatskålen og i glasset.
Litt sightseeing innimellom slagene ble det også tid til, og byens marked ble lettet for noen souvenirer før det bar videre til te- og kaffebar. Både vertene våre og betjeningen la merke til hvor imponert vi var over te-servicet de brukte. Det er alltid spennende med nye kulturer og disse te-glassene gikk igjen alle steder vi besøkte. Før vi gikk for kvelden fikk vi hver med oss tre autentiske glass med fat, ferdig pakket i avispapir for å tåle turen hjem. En flott avslutning på siste kveld i Tyrkia og vi kan ikke få understreket nok hvor fornøyd vi var med besøket. 
For de som bare kjenner Tyrkia som badestrender og turiststeder, slik som Alanya og Antalya, så kan vi absolutt anbefale Izmir, Manisa og andre lignende småsteder. Skjønt "småsteder" - Izmir har 4-5 millioner innbyggere, like mye som hele Norge, men sammenlignet med Istanbul er de ikke så betydelige, men har masse sjarm.
Da gjenstår det bare å takke for det fantastiske vertskapet og gjestfriheten i Tyrkia, og håpe at alle våre kunder i Skandinavia blir fornøyd med produktene vi lager. De kommer i nettbutikken vår utover våren og sommeren, så det er bare å følge med på nettsidene. Mer inngående omtale av produktene kommer med jevne mellomrom frem til de er på lager.
Med ønske om å besøke Tyrkia igjen snarlig - og ønske om et godt år for fridykking- og undervannsjakt til alle våre kunder - hilsen fra en smørblid lagersjef og daglig leder.
Even & Hans-Martin
Les mer...

Undervannsjegeren Matti Pykko

05.01.2014

 Av Simen Wilberg

Matti Pykko 39 år og en lidenskapelig fridykker og undervannsjeger fra Uusikaupunki, Finland. Matti reiser mye for å dyrke sin begeistring for havet og livet under havoverflaten. Matti har deltatt i de fleste mesterskap verden rundt, og er en kjent figur i det internasjonale fridykkermiljøet med sin ekstreme karisma og energi. 
Fortell oss litt om deg selv Matti?
Erfaren, ærlig og gal. Det summerer meg fint opp.
Hvordan oppdaget du din lidenskap for fridykking og undervannsjakt?
Jeg har alltid vært interessert i fisking på et generelt nivå. Jeg brukte hele min barndom til å fikle med kroker og snører for å fange fisk. En dag satte jeg en dykkermaske i ansiktet og hoppet i vannet. Siden har jeg ikke sett meg tilbake, jeg var hektet. 
Har du et spesielt minne du vil dele med oss?
Ja. Jeg startet med fridykking når jeg var 23 år gammel. Den første gangen jeg skulle prøve meg på litt større dyp, var på Cuba sammen  med mentoren min Jukka Rapo. Vi hadde ikke med oss harpuner ettersom vi kun øvde på å fridykke. Vi var på den Karibiske siden av Cuba. Vi hadde holdt på i tre dager, da jeg nådde 20 meters dyp. Det var en fantastisk følelse. Jeg husker enda at jeg kikket på dykkeklokken min og oppdaget hvor dypt jeg var. Jeg fikk en lykkefølelse i kroppen der jeg lå på bunnen. Mens jeg lå på bunnen oppdaget jeg en enorm fisk som stirret meg rett i øynene med enorme grønne lysende øyne. Alt jeg tenkte var "this is fucking amazing". Jeg svømte opp til overflaten full av adrenalin  og lykke.   
Fortell oss litt om utstyret du har brukt gjennom din tid som undervannsjeger?
Til å begynne med brukte jeg alt jeg kom over. Gamle drakter fra 60-tallet og en gammel ankerkjetting som blybelte. Det var llitt texas på nittitallet. Sporten var ung, og utstyret har gjennomgått noen fantastiske revolusjoner siden den gang. Heldigvis. Nå bruker jeg Polo Sub drakter og Commache harpun. Jeg har alltid holdt meg til den samme harpunmodellen, slik at jeg og harpunen er ett. Jeg har jaktet med den samme modellen i 12 år nå, og har fortsatt 10 ubrukte harpuner liggende klare.
Hva betyr undervannsjakten for deg, og hvordan påvirker den livskvaliteten din? 
Vi som lever her i nord har et naturlig bånd til naturen og livet i villmarken. Det ligger i blodet vårt. Alle de gamle tradisjonene og religionene er sterkt knyttet opp til naturen. Det er derfor jeg mener undervannsjakt er den beste sporten en kan bedrive. Du tilbringer mye tid i det ville havet, og du lærer å respektere og beundre alt det havet kan gi. Undervannsjakten gir deg en styrke til å si NEI til amerikanske levemåten. Desverre ser vi ikke nok rekruttering blandt unge til sporten, noe som forundrer meg. De velger heller å sitte inne for å spille playstation. Jeg har alltid sagt at etter å ha prøvd undervannsjakt, spesiellt om natten, så vil du aldri mer ha bruk for dataspill. Undervannsjakten er så mye bedre! 
Når jeg ser rundt meg på andre fridykkere og undervannsjegere, så ser jeg mange personer som fremstår som litt rare og annerledes. Akkuratt som meg selv. Jeg er 100% sikker på at denne sporten har en veldig god innvirkning på mentaliteten til et menneske. Jeg vet det av egne erfaringer. Men ser du stort på livet så er det bare en sport, familien er det viktigste i mitt liv.
Vi har sett videoene dine på youtube, og de er jo fra hele verden. Reiser du mye? Hvorfor?
Vel, jeg har sluttet å dra til de sprø plassene i verden. Forhåpentligvis blir jeg far i nærmeste framtid, så nå er det slutt på å ta de idiotiske sjangsene jeg har tatt tidligere i livet. Når du reiser til steder som Eritrea og Papa New Guinea og øyer som ligger milesvis fra kysten så er det alltid risiko involvert. Da tenker jeg ikke på haier, men på infeksjoner eller fysiske skader. Der er det ingen som kan hjelpe deg. Når det er sagt så anbefaler jeg alle unge til å reise rundt i verden for å jakte med lokale undervannsjegere. Da er det viktig å alltid lytte til deres erfaringer og råd. Min beste opplevelse hadde jeg i utenfor noen øyer langt ute i havet utenfor Papa New Guinea. Jeg hadde harpunert noen store tunfisk, og når vi kom tilbake til kysten jublet de innfødte idet vi nærmet oss. De var overlykkelige over at vi hadde fanget mat. Dersom noen planlegger turer ut i verden kan jeg absolutt bidra! (Se videoer nederst på siden).
Fortell oss om din favorittdestinasjon?
NORGE er best i verden. Området fra Bergen til Varangen er fortryllende. Det er derfor jeg alltid gjør mitt beste for å promotere arrangører og miljøet i de nordiske landene. Jeg er og fortsatt positivt forvirret etter å ha sett hvor gode forhold det var Store beltet i Danmark. Det er en av mine topp tre, men du må virkelig vite hvor du skal. Også Papua New Guinea. Det er virkelig et sted å besøke, men du må vite hvor du skal.
Hva er det neste store for deg? 
Det er uten tvil Euro-African mesterskapet som er i Helsinki 29. og 30. Juni 2013. Etter det kommer Nordic Spearfishing Event på Hitra i Norge 13. og 14. September 2013. PÅ Hitra ønsker vi alle undervannsjegere fra hele Norden velkommen. Alle de beste undervannsjegerene fra konkurransemiljøet kommer for å dele sine erfaringer og råd. Jeg setter virkelig pris på at vi alle møtes årlig for å utveksle erfaringer og bygge sporten videre sammen. OM noen har spørsmål, eller vil være med kan de bare kontakte meg på mattispearfish@hotmail.com
Vil du dele litt av din erfaring med andre firdykkere?
Dersom en ønsker å bli en god fridykker er det viktig å jobbe mentalt. Jeg tror det er viktig å fokusere på å glemme at du holder pusten, ikke ligge å kjenne for godt etter. Jeg vil og bruke anledningen til å fortelle alle dere i Norge hvor godt dere har det. Den norske kysten er best i verden. Ikke bare for selve jakten men og for maten. Rå Sei og Kamskjell er det beste du kan servere her i verden. Det samme med Lyr- og Torskeretter. Fisk som lever i kaldt næringsrikt vann gir den beste sushien, ingen tvil. Jeg har prøvd det meste. 
Takk for Praten Matti, og lykke til i de kommende mesterkapene!

Vil du ha kontakt med Matti: mattispearfish@hotmail.com
 
Les mer...

Hvordan lure Lyren

05.01.2014

Av Simen Wilberg

For undervannsjegere i norge er ikke lyren et sjeldent syn. Vi finner den langs hele norskekysten, fra overflaten til langt ned i det mørke dypet og undervannsjakten etter denne fisken kan være svært så spennende. Om våren og høsten kommer storlyren opp på grunt vann for å meske seg i palestimene, men også i sommersesongen finner vi store individer på grunt vann. Dersom du ønsker å bli en dyktig lyrjeger er det viktig å ha god kjennskap til dens egenskaper, jaktteknikker og ikke minst ”lynne”.

 

Lyren er en rovfisk som ofte jakter i områder med store stimer av småfisk som pale, sild og makrell. Her posisjonerer den seg rett under stimen mens den venter på at et uoppmerksomt bytte skal komme nær nok til hugg. Du finner den også patruljerende langs tareskogen og nær vegger og nes. Reaksjonen din avgjør om det blir fangst!

Lyren er en veldig nysgjerrig fisk, men samtidig skvetten og lett å skremme bort. Den har et godt synsfelt, noe som gjør det vanskelig å snike seg inn for harpunering uoppdaget.

Når du har oppdaget en lyr du ønsker å invitere hjem til middag må jaktplanen være klar. i det du observerer lyren er det viktig at din reaksjon ikke avslører dine hensikter. Dersom du gjør en brå bevegelse eller tydelig retter din oppmerksomhet mot fisken ved å svømme rett mot den, se den i øynene eller rette harpunen mot den, kan det være nok til å skremme den bort, og du må innom fiskehandleren på veien hjem. Ditt første valg avhenger derfor av om du er oppdaget eller ikke. Dersom du er uoppdaget kan du med rolige lydløse bevegelser tilnærme deg for harpunering. Dersom fisken er oppmerksom på deg må du handle annerledes, og det er her jaktkunsten begynner.

 

I blikket!

Du er i Lyrens nysgjerrige blikk, og dine bevegelser og intensjoner blir nøye analysert, nå skal en leke katt og mus. utfordringen som undervannsjeger ligger nå i å komme seg i skuddposisjon uten å avsløre din intensjon.

Det første en bør ta hensyn til er lyrens retning og fart. Dersom den beveger seg prøver du å legge opp til en kryssende bane, og du venter til lyren sklir inn i siktet ditt. Dersom den står i ro tilnærmer du deg fisken på skrått, ikke dirkete mot den. Mens du har den i sidesynet posisjonerer du harpunen sakte mot målet mens du hele tiden tenker ”jeg skal ikke gjøre deg noe vondt snille fisk”. når du har lurt deg nær nok kan du ta skuddet.

 

Du er avslørt!

Det er ingen selvfølge å komme seg nær nok til skudd uten at en skremmer byttet, men selv i slike situasjoner kan du bruke din kunnskap om byttet til å igjen få overtaket i jakten. når lyren har oppfattet deg som en trussel begynner den sakte, men bestemt

å svømme vekk. Dersom du setter opp farten og følger etter i håp om å ta den igjen bekrefter du din intensjon, Han ViL ta meg, og fisken setter opp farten. Farvel!

 

 

Det riktige å gjøre idet fisken begynner å vike fra deg er det stikk motsatte, stopp helt opp eller svøm en annen vei. Du blir da ikke oppfattet som en trussel, og lyren ser ut til å tenke: Hei? skulle ikke du liksom svømme etter meg? Best jeg snur og ser hva han driver med. nå kommer lyren svømmende rett imot deg og du har igjen overtaket og kan posisjonere deg for harpunering.

 

Svømme rundt når en ikke må?

En annen måte å jakte etter lyr på er å legge seg i tareskogen og vente. De beste plassene er rett ved siden av stimer, hvor lyren svømmer rundt på jakt. Dersom du ligger 

helt i ro vil fisken ofte ikke se deg, og du kan bruke mothaken på harpunen som agn, blank og fin kan den se ut som en skikkelig godbit i solskinnet. Mens en ligger å ”fisker” med harpunen vil en oppdage at fisk sakte men sikkert kommer nærmere og nærmere, men husk, den største kommer alltid sist... Dette kan være en svært så behagelig måte å jakte på dersom en vil ha en pause fra strømmen, eller rett og slett vil ta det med ro. Men som sagt, den største kommer alltid sist.

God undervannsjakt!

 

 

Fakta om Lyren

Beskrivelse:  torskefisk med utpreget underbitt, store øyner ofte med innslag av brunt. Kraftig buet sidelinje. nyskjerrig av natur. Opptil 13 kilo og 1,3 m.

Utbredelse: Fra italia, Marokko, island, nordsjøen, Britannia og norskekysten.

Biologi:  Opptrer periodevis i stim ved gyting, ellers spredt. Ved fjell, tang, stein og sandbunn, elvemunninger osv. spiser fisk og krepsdyr (slik de fleste fisker gjør...)

UV-jakt og matverdi: attraktiv jaktfisk, god matfisk spesielt steikt og lutet (bedre enn lutet torsk). Leveren er også ofte finere enn hos torsken.

Les mer...

Undervannsjegeren Adrian Dacosta Aase

05.01.2014

 UV-jegeren Adrian

Adrian Dacosta Aase (16)

Bosted: Åsane i Bergen kommune

Går på Nordhordland videregående skole

Tekst/foto: Børje Møster

 

Når ble du et undervannsmenneske, Adrian?

Jeg har alltid likt meg i vannet, og startet med flaskedykking i basseng i 12 års alderen, og så tok jeg apparatdykkersertifikat da jeg var 15. Etter en tid med apparatdykking gikk jeg over til fridykking.

Hvorfor det?

Muligheten for å dykke uten flasker oppdaget jeg på en tur som jeg og min far hadde. Da var nemlig min svoger også med på turen, og han fridykket. Dette så veldig interessant ut, og jeg bestemte meg for å prøve.

Jeg syntes det var genialt å kunne dykke uten å dra på alt det tunge utstyret, og da jeg selv prøvde dette for første gang oppdaget jeg at det var enda gøyere med fridykking! Og helt annerledes.

Det var fantastisk å kunne være helt stille under vann, og komme så mye nærmere fisk som tidligere bare ble skremt av bobler og bråk.

Jeg hadde nok ikke spesielt god teknikk i begynnelsen, men de neste månedene gjorde jeg store forbedringer der jeg raskt kom dypere ned og gradvis kunne holde pusten lengre.

Å være rolig og spare energi er jo helt vesentlig for å oppnå gode dykk.

Det er sjelden jeg dykker med flasker nå, men det hender innimellom. Det er ihvertfall fridykking som uten tvil fenger meg mest.

Og det er undervannsjakt det går i?

For det meste dykker jeg med harpun for å finne fisk. Og det har etterhvert blitt endel torsk,lyr og sei. Jeg liker også veldig godt å sanke kamskjell.

På landstedet vårt i Gulen er det mye skate, men de pleier jeg ikke å harpunere. Det er liksom litt for lett. Men jeg synes nå de er god å spise, så lenge de er tilberedt på den rette måten.

Jeg har forresten filmet endel skater når jeg dykker, og som de fleste andre fisker så forholder de seg mye roligere når man nærmer seg dem under fridykking.

Så da legger du bort harpunen når du filmer?

Nei harpunen er alltid med, og kamera er montert på selve harpunen. Så da blir det jo endel jaktscener også. Endel av disse klippene har jeg lagt ut på Youtube under Addi457.

Det snakkes om at du liker å være lenge i sjøen?

Ja det stemmer. De lengste dykkene har vel vart i 6-7 timer, men da trenger jeg også spisepause.Og hvilken mat har du med deg i nettet?He he, jeg har ikke noe med. Jeg spiser rå kamskjell som jeg finner underveis. 

Hvem dykker du med?

Jeg fridykker endel alene, men også sammen med 3-4 kamerater av meg. Jeg har også fått med meg endel nye kamerater som prøver dette for første gang og som har fått lånt utstyr av meg.

Hva tenker du omkring sikkerhet og det å fridykke alene?

Vel, jeg hadde aldri villet apparatdykke alene. Men for fridykking mener jeg at det er atskillig tryggere så lenge man vet hva man driver med.

Og det vil si...?

Man må bruke helt trygge og enkle pusteteknikker, holde seg godt innenfor sine egne grenser og ikke presser seg utover komfortabel dykking.

Det viktigste for en fridykker er etter mitt syn å dykke på en sikker måte slik at man ikke kan besvime. Da må man aldri pushe grensene eller drive med «hardcore» fridykking.

Hvis ikke man klarer det, bør man dra med seg i sjøen en hel bøling med sikkerhetsdykkere og buddys for hver meter man dykker.

Fordelen å være alene er å kun ha seg selv å konsentrere seg om, og ingen som skremmer bort fangsten du kan få. Du kan også være uti sjøen så lenge du selv vil. Ulempen er selfølgelig at dersom du skulle få problemer av noe slag, så er det ingen andre som kan hjelpe deg. 

Er du bevisst på hva du fanger i sjøen?

Ja jeg plukker ut bare det som jeg vil ha med hjem, og tar hensyn til minstemålsbestemmelsene.Det er vel verre med endel båteiere kanskje? I vår så vi en krabbeteine med en gigantisk hummer i. Vi begynte å hale opp teinen for å slippe ut hummeren, men da kom det en båt i god fart på vei mot oss. Vi bare trakk oss litt unna, og kikket på han mens han dro opp teinen som tydeligvis var hans.Han slapp ikke hummeren uti, men kjørte bare avgårde til neste teine.Da ble vi litt matte og irriterte.

Og nå skal vi ut på nattdykk etter krabbe?

Ja det har jeg faktisk aldri prøvd før, så det skal bli moro! Sunniva og Jens blir med, og vi kjører ut i Fosnstraumen seint på kveld. Etter en time i sjøen, har vi nok krabbe for flere måltider de neste dagene.

Forsatt god høst, Adrian, og takk for praten!

Videoe fra Adrian:

 

Les mer...

Det er mørke dager, tid for nattdykk

05.01.2014

Vinteren er for mange lavsesong for fridykking, men det er inntil man har prøvd et nattdykk i krystallklart vann under en stjerneklar himmel. Du kommer ikke nærmere følelsen av frihet der du flyter vektløs rundt i mørket, kun fokusert på det lille området lykten din lyser opp. Mange fridykkere blir overasket over lengre dykketider sammenlignet med fridykk på dagtid. Hvorfor spør du? Prøv selv og opplev den magiske roen der du flyter rundt som en astronaut i det store intet.

For mange kan og dette være en fin anledning til å legge vekk harpunen. Det kan gi deg mange nye opplevelser og du kan se ting du ikke ser når du er i jaktmodus eller fridykker på dagtid. Dersom du kommer over en fin juletorsk, kan du jo uansett hente harpunen fra bøyen. Torsken står som regel mye i ro på nattestid. 

Den gylde regel for utstyr til fridykking er å holde seg til det enkle. I nettbutikken finner du nå gode lykter til en rimelig penge.

Magisk stemning en kald kveld

Med lykt på harpunen er jakten spennende, du får og lyskilden vekk fra øynene slik at 

du ikke blir blendet av lysrefleksjoner.

Les mer...

Bruk og vedlikehold av våtdrakt

05.01.2014

 

For å få på seg en open-cell våtdrakt, må du bruke mye vann (dusje eller bade den på), og ute i felten vil det derfor være mye bedre å ha med en thermos med 1-2 liter varmt vann tilsatt våtdraktsgel eller hudvennlig såpe (f.eks. intimsåpe uten parfyme). Dersom en ofte driver med fridykking er det viktig å unngå shampo/håndsåpe etc. Ellers kan man etterhvert få allergiske reaksjoner av disse såpene. Dette kan skyldes parfyme og annet «krims-krams» som er tilsatt.

Etter at dykket er over vrenger du av drakten og skyller den umiddelbart i sjøen. Deretter spyles alt utstyret i ferskvann (viktigst med drakt, sokker og hansker). Ikke tørk det i sollys, siden UV-lyset kan bryte ned neoprenet slik at det morkner. Drakten tørkes først med vrangsiden ut, for å unngå bakterievekst. Deretter tørkes den med yttersiden ut. Skulle du være uheldig og få vondt lukt i drakten, kan den vaskes i vaskemiddel med vrangsiden ut.

 

Påføring av drakten:

1. Hell vann blandet med våtdraktsgel eller rikelig med mild såpe i drakten. Ta først på buksen, deretter overdelen. 
2. Ta armene først inn i overdelen.
3. Ta hodet inn i hetteåpningen og dra drakten forsiktig på plass.

 

Avtagning av drakten:

1. Ta tak i skrittstroppen (« beverhalen ») og frontstykket.
2. Bøy deg frem og vri på overkroppen samtidig som du drar jevnt i stropp og front.
3. Drakten vrenges av. Frigjør den ene armen og hjelp hodet ut av hetten.
4. Født på ny !

Les mer...

Hvordan montere og lade en harpun

05.01.2014

Hvordan montere harpunen

 

Slik trer du linen over harpunhodet 

1. Tre linen under festet til venstre på harpunhodet (om lineutløseren er på venstre side monterer du speilvendt).

2. Tre linen videre over pilen og frem på festet i front på harpunen på høyre side

3. Tre linen bak til lineutløseren, frem rundt undersiden av harpunhodet og deretter bak igjen på lineutløseren.

 

 

Hvordan lade harpunen


Les mer...

Våtdrakt til fridykking og undervannsjakt

05.01.2014

Foto: Aleksander Nordahl ©

 
Til fridykking og undervannsjakt i våre farvann anbefaler vi våtdrakter i neopren av OPEN CELL-kvalitet, rundt 7 mm tykkelse. Disse draktene er smidige og påføres med varmt vann (ta med thermos) tilsatt fuktighetskrem eller helst et spesialmiddel. Unngå såpe siden det fjerner det naturlige fettlaget på kroppen, og med parfymetilsetning kan du risikere å pådra deg allergier.

Unngå for all del vannsportdrakter eller våtdrakter av typen semi-dry. Disse kjennetegnes med glidelåser både her og der, samt nylon, plush eller andre tekstiler innvendig. Drakter med metalite/belegg på innsiden er også noe som vi ikke vil anbefale.

Open cell-draktene er tettsittende og holder veldig godt på varmen. De fleste av disse draktene leveres med nylon utvendig (som bør være så fleksibel som mulig) for å styrke drakten mot rifter og slitasje. For de fleste vil det være greit å bruke en 7 mm drakt hele året. Har man god råd, er det også mulig å satse på en 5 mm drakt om sommeren og en 7-9 mm drakt om vinteren.

Noen drakter har skulderseler på buksedelen (long john), mens andre har bukse som stopper over navle-nivå. Første alternativ foretrekkes av noen, men her er ulempen at du må ta av hele overdelen dersom du må på toalettet under dykket. Sistnevnte alternativ er derfor ofte å foretrekke når en skal oppholde seg i timevis i sjøen.

Det er ikke å anbefale å urinere i drakten. Det kan for noen føre til hudeksem, eller at lukten «setter seg» i drakten. Ta deg heller en tur på land.Svært mange av draktmodellene på markedet har for stor hetteåpning. Disse er ikke gode nok for kalde nordiske forhold. Det skal ikke være noe avstand/glipe mellom hettekant ved pannen og masken. Dårlig passform på hetten blir fort et problem på vinter- og vårdykk. Med god passform unngår du bihulebetennelse, og du er bedre skjermet mot brennemaneter.

Bortsett fra dette er det forholdsvis jevn og god kvalitet på de vanligste open-cell draktene på markedet, men noen drakter er mye mer fleksibel og behagelig å bevege seg i enn andre.
 

 
Dersom du har drakt med for liten hetteåpning, kan du bruke kaldtvannshette utenom sommeren. Kaldtvannshetter er dessverre dyre og litt upraktiske. I disse hører du dårlig, de kan føles klaustrofobiske og det er vanskelig å snakke. Et bedre alternativ kan være å bygge på hettekanten vha. saks, lim og neopren.

Hvor godt man holder varmen varierer mye, påvirket av både stoffskifte og kroppsbygning og andre forhold. For å holde varmen bedre når det er virkelig kaldt i sjøen, kan man bruke følgende 2-3 mm neoprenprodukter: Undervest (singlet), bermudashorts body/shorty innenfor eller utenpå drakten.

Ulempen med for tykke drakter er at disse blir stivere å bevege seg i, samt at du får mer oppdrift og da behøver mer bly. Det er også viktig at draktene passer godt og er tettsittende, slik at det ikke sirkulerer vann mellom drakt og kropp, noe som gir varmetap. Mennesker som er i vekst bør skifte drakt ofte.

 Noen fridykkerdrakter har ikke nylon ytterst, men består kun av neopren. Disse omtales som type «Smoothskin». Dette gir god passform og mykhet. Ulempen er at disse draktene må tas på og av med større forsiktighet, og anbefales derfor bare til erfarne fridykkere som har god teknikk med å ta av og på våtdrakter.

I de senere år, har det kommet drakter på markedet med svært elastisk nylon. Disse er like fleksibel som smoothskin, og dermed å foretrekke for de fleste.Noen typer neopren får trykkskader under dypdykking, styr unna slike produkter dersom du dykker dypere enn 20 meter.

Les mer...

Uv-jegerens 7 mål

05.01.2014

 

Vi ser ofte at det er de samme UV-jegerne som finner fisk og får gode fangster, gjentatte ganger. Dette er nok ikke tilfeldig, og vi skal se litt nærmere på hva som kjennetegner en god UV-jeger:

1. Innstilling og fokus

Er man inspirert og gleder seg til å gå i sjøen, har man overskudd til å stå på. Har man en sterk og konsentrert vilje om å finne storfisken, øker sannsynligheten for at nettopp dette vil skje. Et sterkt og godt ønske mobiliserer gode krefter.

2. Harmoni og ro

Er man psykisk avbalansert smelter man lettere sammen med miljøet under vann. Hjerteslagene er rolige, man er avstresset og fullstendig tilstede «i nuet». Man samarbeider med sine dykkevenner for å avklare hvor man skal fordele seg i området, slik at man unngår å «trakke i hverandres bed». Man unngår også å hive på seg utstyret med instillingen «førstemann til mølla»!En god UV-jeger har sterk psyke, er trygg og holder hjerteslagene rolige i spente situasjoner. Han er det motsatte av en «adrenalin-junkie»!

3. God fysikk

En seriøs UV-jeger tar godt vare på kroppen sin. Han dykker så ofte han har anledning, spiser sunn mat og holder kroppen i form. Han unngår alkohol i dagene før dykking, og er forsiktig med å slite ned kroppen med destruktive giftstoffer. Musklene til godt trente fridykkere arbeider godt anaerobt, dvs. uten oksygen, men på melkesyre. Hjerteslagene senkes, for enkelte helt ned mot 20 slag i minuttet (!) under dykket.

4. Planlegging og orden

Dykkestedet er valgt etter hva man forventer å finne i forhold til årstid, vær og tidevann. Utstyret er godt vedlikeholdt. Svake punkt på harpunliner etc. er utbedret, harpunpilen er spiss og rett, og ingenting er glemt igjen hjemme.UV-jegeren roter ikke på land, men har orden «i sysakene sine», og når dykket er avsluttet venter tørre klær, mye vann og god mat.

5. God teknikk

Under jakten er hodet i en konstant og rolig «skanne-modus». Blikket sveiper over bunn og tarestilker. Man slutter å «tenke», men har fullt fokus på omgivelsene. Dette gjør at selve jakten foregår i en meditativ tilstand. Rekreasjonsverdien er derfor svært stor for de som jakter på en slik måte. Undervannsjegeren vil etterhvert opparbeide seg kunnskap og erfaring om hvor han kan forvente å møte på fisk.En god UV-jeger er stille, han unngår å klaske finnene mot hverandre. Utligning av ører og maske gjøres tidlig nok, kontinuerlig og rolig. Neddykkingen foregår med minst mulig anstrengelser og oksygenforbruk. Bevegelsene under dykket er rolige. Han kommer inn fra strategiske vinkler mot sky fisk, og sløyer gjerne fangsten i sjøen for å lage luktspor som tiltrekker seg fisk.

6. God intuisjon («den sjette sans»)

Har du noen gang følt sterkt på deg at noe snart vil skje, sansene blir ekstra skjerpet og sekunder etterpå har du drømmefisken foran deg? Dersom dette skjer såpass ofte at du kan utelukke tilfeldigheter, har du utviklet en god jakt-intuisjon.

7. Tålmodighet

  1. Tåler du å skifte ute når det hagler og snør vannrett, eller når det regner trollkjerringer og blåser smådjevler?
  2. Kan du ligge timevis i sjøen, og ikke kjede deg?
  3. Takler du turer med dårlig sikt og ingen fangst?
  4. Kan du holde på i åresvis uten å gå lei?
  5. Er du målrettet i forhold til hva du ønsker å finne under overflaten?
  6. Har du teft og nysgjerrighet for å finne nye jaktsteder?
  7. Har du fått seks JA, har du et svært godt grunnlag for å bli en dyktig UV-jeger.
Les mer...

Bli en bedre fridykker

05.01.2014

 

Det er flere faktorer som gjør at du ettehvert blir en bedre fridykker:

1. Kroppen øker toleransen for høyt CO2-nivå i blodet

Når man holder pusten, synker oksygenverdiene i blodet, mens CO2-verdiene stiger. Jo høyere CO2-verdiene går, jo sterkere blir pustetrangen. Ved gjentatte ganger med fridykking vil det ta lengre tid før man føler ubehaget av høye CO2-verdier. Man får både en kortsiktig og en langsiktig effekt av dette.

2. Milten frigjør flere røde blodlegemer

Røde blodlegemer produseres i beinmargen og lagres i milten. De binder oksygen, og på samme måte som andre sjøpattedyr er det også for oss fridykkere gunstig med høye blodverdier. Ved aktiv UV-jakt får vi altså en høyere andel av røde blodlegemer. Drikker du tran i tillegg bidrar også dette til å bedre blodprosenten (forsøk fra Haakonsvern ved Bergen). Den økte frigjøringen av røde blodlegemer starter straks man begynner å holde pusten, og flater ut etter rundt 20 minutter. Aktiv fridykking medfører også en langtidseffekt med større milt samt økt produksjon og frigjøring av røde blodlegemer.

3. Brystkassen blir mer fleksibel

Når man driver med fridykking bruker man brystkassen svært aktivt, og etterhvert vil brystkassen bli mer fleksibel. Det vil si at både selve lungene utvider seg, og at vevet mellom ribbeina blir mer tøyelig. Du kan derfor etter en tid klare å trekke inn flere liter luft enn da du startet med fridykking. Som aktiv fridykker kan du på sikt opparbeide deg et imponerende lungevolum. Driver man med annen fysisk aktivitet, sang, blåseinstrumenter osv. vil det også hjelpe godt på.

4. Dykketeknikken forbedres

Når teknikken blir bedre, oppnår du også besparelse av oksygen under dykket. Du blir mer utholdende, kan gjerne svømme over lange strekninger og i timevis uten at du blir helt utmattet. Du blir godt kjent med din egen kropp og dine egne begrensninger og muligheter.

5. Psyken blir sterkere, og du blir tryggere

En erfaren UV-jeger er ikke redd for vaiende tareblad eller det dype mørket. Han opparbeider likevel en respekt for elementene, og er ikke ute etter å beseire seg selv eller naturen. Når man føler seg trygg og «hjemme» i sjøen, senkes også hjerteslagene og du sparer oksygen slik at dykketiden blir god. Føler man seg trygg, er man også som oftest akkurat det. En slik trygghet og styrke som UV-jegeren ettehvert opparbeider seg, kan også ha en overføringsverdi til andre situasjoner på land. Undervannsjakt er det motsatte av aktiviteter som gir «adrenalinkick». Vi vil absolutt ikke ha adrenalin i blodet, noe som øker pulsen og drastisk korter ned dykketiden.

 

Foto: Krzysztof Gregor ©

Les mer...

Undervannsjakt

05.01.2014

 

I vår tid har vi tilgang til moderne fridykkerutstyr som gjør at vi kan drive med denne hobbyen, også i svært kalde sjøområder. Undervannsjakt er en mellomting mellom sportsfiske og jakt, og mange UV-jegere føler stor takknemlighet for å kunne høste rene matvarer direkte fra sjøen. Undervannsjakt gir en egen spenning, og man er hundre prosent konsentrert om jakten. Dette medfører at man får intense og spesielle naturopplevelser. Det er som om man smelter sammen med elementene og blir en del av livet under vann, og ikke et fremmed element. Det er vanskelig å fornekte at vi har jakt- og fiskegener sterkt tilstede i oss. Mange mener at det gir både mål og mening å kunne leve i nærkontakt med naturelementene, og høste kortreist mat direkte fra havet.

UV-jegeren lærer hvordan han skal bevege seg lydløst og rolig i sjøen for å unngå å skremme fisken bort, og kunne lese landskapet for å finne ut hvor det er størst sannsynlighet for å finne ønsket fangst.

UV-jegeren er selektiv og plukker ut den fisken han vil ha. Han tar vare på fisken, bløgger, sløyer og tar fangsten med hjem til familie og venner som tar i mot med åpne armer. I motsetning til «catch and release»-prinsippet, følger undervannsjegeren «catch and eat»-prinsippet. En ansvarlig UV-jeger tar bare livet av fisk som kan brukes.

 

 

Utstyret til UV-jegeren er enkelt og består i hovedsak av: maske, snorkel, finner, todelt våtdrakt, hansker, sokker/votter, kniv, blybelte, harpun, kombinert fangst- og varselbøye, evt. med fangstnett. Aktiviteten krever få forkunnskaper, bare man følger noen enkle sikkerhetsregler, bruker fornuften og kjenner sine egne begrensinger. Det er likevel best å starte med et fridykkerkurs for å få best mulig utbytte av denne hobbyen.

Erfarne og godt trente fridykkere jakter helt ned mot 30 meters dyp, men man kan få solide fangster bare få meter under overflaten. De fleste undervannsjegere dykker sjelden dypere enn 15-20 meter. Relativt grunne steder med strøm og kaldt, klart havvann er ofte de beste fiskeplassene. Langs Norskekysten er forholdene svært gode, med variert undervannsfauna, mye fisk, tareskoger og skjellsandbunn. Å drive med UV-jakt andre steder i verden, blir som å gå over bekken etter vann.

Fridykking er vesentlig mer utbredt i Middelhavslandene, USA og Asia. I Norge har interessen for undervannsjakt eksplodert de siste 15 årene. I den senere tid har stadig flere apparatdykkere fått øynene opp for denne fascinerende og enkle formen for dykking, og mange har gått helt over til fridykking og latt luft-flaskene støve ned med god samvittighet. I 2014 ble det for første gang sertifisert flere fridykkere enn apparatdykkere her til lands!

Som UV-jeger oppnår du mye på samme tid: Spenning, naturopplevelser, vennskap, fangst og mosjon. Snakk om «Kinderegg»! 

 

 

 

Hvorfor tar vi ikke med oss luft, men holder pusten når vi dykker?

Det er ikke alle som skjønner logikken, men det er enkelt å forklare. Fridykking på rekreasjonsnivå har mange fordeler som ikke apparatdykking har.

• Mindre utstyr: Dvs. billigere, lett og tar lite plass. Du får alt opp i en bag eller kajakk. Lite vedlikehold, ingen krav til service/kontroll, raskt å komme i gang og enkelt!

• Smidigere og raskere: Myke våtdrakter og hydrodynamisk formet utstyr. Ingen flasker eller vester/slanger som skaper vannmotstand. Vi er som seler og kan svømme i mot kraftig strøm, mens apparatdykkere passivt «reker» avgårde som maneter (unnskyld fornærmelsen).

• Lengre dykketid: Under normal rekreasjonsfridykking/UV-jakt kan vi ikke få dykkersyke, dvs. opphopning av nitrogen i blodet. En apparatdykker har kun 40 minutter dykketid hvis han er på 20 meters dyp. Da er det «takk for i dag», mens vi kan holde på i timevis. 40 minutter? Det er jo ingenting! Vi får samlet sett lengre tid under vann i løpet av dagen.

• Ingen fare for lungesprengning eller dykkersyke: Vi kan dykke ned og svømme opp så raskt vi vil. Lungevolumet regulerer seg selv på en naturlig måte i forhold til dybde og trykk.• Fridykking er stille: Vi skremmer ikke bort fisk med bobler og bråk.

• Fridykking gir mer mosjon.

Mye av kunsten med UV-jakt er å minimere oksygenbehovet under vann. Derfor vil utøvere tilstrebe å holde lav puls og et lavt stressnivå. UV-jegeren utfordrer med andre ord sin evne til å være trygg og rolig i spennende situasjoner.

For mange UV-jegere er det viktig å kunne dele opplevelsene med andre. Fellesskapet både over og under vannflaten tilfører hobbyen et ekstra moment. UV-jakt er ypperlig å kombinere med båtturer, padling og overnatting i telt.

Det meste av UV-jakt som foregår både her i landet og utenlands, innebærer liten grad av konkurranse. Vennegjenger samles for fellesturer under overflaten. På samme måte som mange andre former for friluftsliv, er fridykking en fin pustepause fra konkurransesamfunnet. Mange av oss er så uheldig å sitte mye på baken i arbeids- og skoledagen, og har mye å kompensere for. Kroppen vår er skapt for bevegelse! Mange driver derfor med tvangsmosjon på helsestudio, asfalt-jogging etc. for å hindre at kroppen skal kollapse, men hvorfor ikke heller gjøre noe kjekt og få treningseffekten med på kjøpet?

 

Foto: Krzysztof Gregor ©

 

Fridykking er stille

: Vi skremmer ikke bort fisk med bobler og bråk.
• Fridykking gir mer mosjon.
Mye av kunsten med UV-jakt er å minimere oksygenbehovet under vann. Derfor vil
utøvere tilstrebe å holde lav puls og et lavt stressnivå. UV-jegeren utfordrer med
andre ord sin evne til å være trygg og rolig i spennende situasjoner.
For mange UV-jegere er det viktig å kunne dele opplevelsene med andre.
Fellesskapet både over og under vannflaten tilfører hobbyen et ekstra moment.
UV-jakt er ypperlig å kombinere med båtturer, padling og overnatting i telt.
Det meste av UV-jakt som foregår både her i landet og utenlands, innebærer
liten grad av konkurranse. Vennegjenger samles for fellesturer under overflaten.
På samme måte som mange andre former for friluftsliv, er fridykking en fin
pustepause fra konkurransesamfunnet. Mange av oss er så uheldig å sitte mye
på baken i arbeids- og skoledagen, og har mye å kompensere for. Kroppen vår
er skapt for bevegelse
! Mange driver derfor med tvangsmosjon på helsestudio,
asfalt-jogging etc. for å hindre at kroppen skal kollapse, men hvorfor ikke heller
gjøre noe kjekt og få treningseffekten med på kjøpet
Les mer...

Klubber

05.01.2014

Det finnes nå mange flotte klubber som dyrker fridykking og undervannsjakt! Frivannsliv oppfordrer alle ildsjeler å stifte klubb i sitt nærområde i samarbeid med NDF (Norges dykkeforbund). Slik kan en bygge et kjekt og bærekraftig miljø rundt hobbyen sin. Som NDF-klubb kan en og nyte godt av finansiering til utstyr, båter, forsikringer, opplæring og mye mer! Kontakt NDF direkte for å komme igang!

Vil du at informasjon om din klubb skal legges ut på denne siden? Send oss en mail på post@frivannsliv.no. Vi samarbeider med alle NDF-organiserte klubber. 

Klubber for fridykking og undervannsjakt i Norge

Bergen og Omegn fridykkerklubb

Besøk klubbens facebookside

www.fridykkeren.no

 

Rogaland UV-jakt og fridykkerklubb

Besøk klubbens facebookside

www.boblefri.no

 

Trondheim fridykkerklubb

Besøk klubbens facebookside

www.trdfridykk.no/

 

Spearos Oslofjord 

Besøk klubbens facebookside

www.spearos.no

 

Arendal undervannsklubb

Besøk klubbens facebookside

www.arendaluvk.no

 

Sogn Fridykkarklubb

Besøk klubbens facebookside 

  

Sjøspretten (Sogdal)

Besøk klubbens facebookside

Besøk klubbens hjemmeside

 

Ørland Froskemannsklubb 

Besøk klubbens facebookside

 

Sunndal Undervannsjaktklubb

Besøk klubbens facebookside

www.suvjakt.no

Les mer...

Sikkerhetsregler for undervannsjakt

05.01.2014

 

1.
Dykk helst sammen med andre,og bare alene dersom du har mange års erfaring. Tilpass dykkingen etter hvem du er sammen med.
2.

Dykk alltid med bøye (m/signalflagg A) og kniv.

3.

Kjenn dine begrensninger og gå gradvis frem. Sett dine egne grenser der du føler deg trygg. Det bør ikke være et mål å dykke dypere enn kameraten, eller å være best til å holde pusten!

4.

Avtal på forhånd hvor du har tenkt deg og hvor lenge du blir borte. Bruk klokke!

5.

Husk at dersom du tar av deg blybelte flyter du lett som en kork. Dersom du blir redd, dropp blybeltet!

6.

Behandle harpunen med respekt. Dette er et våpen og må behandles deretter.

  • Hold harpunen i en sikker retning enten den er ladd el.ikke.
  • Harpunen skal være sikret i nærheten av andre dykkere.
  • Sett el.legg aldri fra deg en ladd Harpun.
  • Harpunen skal spennes og avspennes i sjøen.
  • Husk at harpunen har stor gjennomslagskraft og kan være dødelig på kort avstand.
  • Det er 18 års aldersgrense på kjøp av harpun. Dersom en er mellom 15 og 18 år, må foreldrene godkjenne kjøpet og ta ansvar for bruk og oppbevaring.
7.

Unngå hyperventilering, og ikke ta mer enn 3 dype innpust før du dykker.

8.
Avslutt dykket dersom du blir nedkjølt.
9.
Vær forsiktig med tanngarden til Steinbit og Breiflabb
10.
Sjekk med Næringsmiddeltilsynet (www.snt.no) før du inntar blåskjell og østers. Det kan være giftalger i sjøen.
11.
Dykk aldri etter et apparat-dykk, pga. faren for nitrogenovermetning. Disse ulike dykkemetodene må aldri kombineres.
12.
Husk å utligne ører og maske når du går nedover. Fyll øregangene med sjøvann før du dykker. Dette gjør at påkjenningen på det indre øret blir mindre.
13.
Ikke dykk med for mye bly. Trim blybeltet så du flyter ned til ca.5 mete
14.
Vær ekstra forsiktig når det er dårlig sikt i sjøen eller ved nattdykk. Det kan være garn i sjøen!
15.
Ta ut snorkelen under selve dykket.
16.
Sett av tid til pustepause på overflaten mellom hvert dykk. Doble pustetiden i forhold til dykketiden.
17.
Ikke slipp ut luft under dykket.
18.
Spar på muskler og energi når du dykker, da forlenger du dykketiden og unngår å skremme bort fisken.
19.
Se oppover når du skal opp til overflaten, skru deg rundt og hold gjerne en hånd over hodet.
20.
Unngå områder med mye båttrafikk, og dersom du skal ut i store bølger og områder med mye strøm må du være erfaren eller dykke sammen med noen som "har roen". Ha respekt fornaturkreftene, vær forsiktig i strandsonen så du ikke faller og slår deg i hodet!
21.
Ikke vær stappmett eller skrubbsulten når du dykker.
22.
Som godt trent UV-jeger, bør du sette en grense på maks 20 meter ved UV-jakt og skjellplukking, kombinert med maks 90 sek. dykketid. Da minsker du faren for gruntvanns-besvimelse (SWB) radikalt.
23.
Tenk positivt når du dykker, og bli trygg i sjøen.

24.

Dykk trygt og press deg ikke utover komfortabel dykketid eller -dybde. 

Unngå å dykke med rester av rusmidler i kroppen.

Lær Hjerte-lungeredning (HLR)

Les mer...

Årets juletorsk

02.01.2014

 

 

Største juletorsk 2016!

Desember er her, og tradisjonen tro setter vi igang Juletorsken 2016! Hvem fanger den største juletorsken i år mon tro? Følg med på nettsidene våre fremover.

Undervannsjegeren som harpunerer den største torsken i desember stikker og av med en OrcaTorch D500 lykt!

Hopp i havet, kos deg på tur og hent med litt kortreist julemat hjem! Er du så heldig å finne en skikkelig rugg så send oss bilde og info her på Facebook eller e-post, så er det kanskje du som stikker av med årets juletorsk 2016!

Største torsk så langt:

Uv-Jeger: Børje Møster

Vekt 19kg


Uv-jeger: Peder Tvedt
Vekt: 16.0

 

Uv-jeger: Simen Wilberg

Vekt: 15.0kg

 



Uv-jeger: Peder Tvedt

Vekt: 7,9kg


Største juletorsk 2014!

Så er tiden her igjen, i år starter vi konkurransen 20. november og varer ut desember. Vinneren får i år et gavekort til en verdi på 1.000,- fra Frivannsliv. God jakt! 

Innmelding til post@frivannsliv.no

Husk bilde av undervannsjeger med fangst, der størrelse på fisken kommer tydelig frem. Det skal og være vitne til veiing av fangsten.

Ingen innmeldte fangster så langt.

Siste frist for innmelding er 1. januar klokken 12:00. Alle fangster MÅ meldes inn fortløpende og senest innen 24 timer etter harpunering, slik at den publiserte lederen kan leve i troen om å stikke av med seieren, og vi kan holde konkurransen oppdatert. 

 

Største juletorsk 2014

Leder 2013:

Torsk 16.6 kg 

UV-Jeger: Børje Møster

Sted: Fosnstraumen (Møre og Romsdal) 

Harpun: Frivannsliv Tactical Carbon 115

Dybde: 30 meter

 

Største juletorsk 2013

Konkurransen starter 1.12.2013 klokken 00.01 :-)
  • Gode bilder av fangst og uv-jeger
  • Vekt
  • Harpun
  • Kort fortelling om hvor og hvordan fisken ble harpunert

Vinner 2013:
UV-jeger: Børje Møster
Vekt: 21,5kg
Sted: Masfjorden
Dato: 23.12.2013




UV-jeger: Ørjan Dynes
Vekt: 15,6kg
Dato: 15.12.2013





UV-jeger: Magnus Parmann i bergen og omegn fridykkerklubb
Vekt: 10kg
Sted: Alvøen, Bergen
Dato: 14.12.2013




Vinner av konkurransen - største juletorsk 2012!

UV-Jeger: Ørjan Dyrnes
Vekt: 15,5 kg
Harpun: Picasso
Sted: Vikaneset, Kristiansund
Dato: 22/12/2012

Fisken ble skutt på rundt 20 meter, under småsei.


Tidligere leder av konkurransen 2012

UV-Jeger: Adrian Sunde
Vekt: 15,3 kg
Harpun: Omersub Cayman Hf Camu 95
Sted: Kristiansund
Dato: 08.12.12

"Torsken kom svømmende opp på ca 5m dyp rett under meg mens jeg lå i overflaten og lada harpunen, så var det bare å dykke rolig ned og skyte."

 

Største juletorsk 2011

UV-jeger:Elias Schnell -Vinner
Vekt: 19.3 kg
Harpun: Omer Cayman Carbon 95
Dato: 16.12.2011
Tidligere leder av konkurransen 2011
UV-jeger: Even Hopland, Hordaland.
Vekt: 17.7 kg
Harpun: Riffe Euro X 100
Dato: 11.12.2011
Annet: Fisken ble harpunert på 21 meter.

Hvem finner juletorsken?

Frivannsliv sin årlige juletorskkonkurranse er igang!

Siktkartet viser nå at tosken for alvor er kommet opp pågrunnere vann, og fangstene er gode!

Reglene er enkle

  • Torsken skal fanges under fridykking
  • Vekt skal sendes på epost sammen med fangstbilde med jeger og fangst til post@frivannsliv.no
  • Største torsk i perioden 14.november til 1.Januar vinner gavekort til en verdi av 500 kr i nettbutikken.





Konkurransen starter 1.12.2013 klokken 00.01 :-)
  • Gode bilder av fangst og uv-jeger
  • Vekt
  • Harpun
  • Kort fortelling om hvor og hvordan fisken ble harpunert
Premie: Gavekort fra nettbutikken, verdi 500 kroner.
Les mer...

Regelverk rekordliste i undervannsjakt

01.01.2014

Gå til rekordlisten 

1. Fangstregler

a. Norgesrekorder i undervannsjakt kan settes i Norge og norske farvann
b. Fisken skal tas med harpungevær,hender, kniv eller lyster, og i form av fridykking.
c. Det er ikke tillatt å ta fisk som er kultivert eller er i fiskeoppdrett.
d. Innmeldte fisker skal være over 300 g.

 

2. Veiing og måling

a. Fisk under 25kg skal veies på digitalvekt. Fisk over 25kg kan veies på fjær-vekt. Juryen kan kreve å få vekten tilsendt for kontroill. Fortrinnsvis skal fisken veies på en vekt som er godkjent for kjøp og salg.
b. Angi vekttype og veiested
c. Det kreves et mål av fisken fra snuten til ytterste kant av sporden.

 

3. Bevitnelse

a. Riktig vekt og lengde skal bevitnes av to personer (i tillegg til uv-jegeren selv) som har vært til stede ved veiingen.
b. Det skal også være en skriftlig bekreftelse på at gitte opplysninger er riktige av en myndig person.

 

4. Foto/Identifikasjon

a. Bilde av fisken skal vedlegges, hvor størrelsen på fisken klart fremgår. Fisken bør legges på bakken sammen med en meterstokk, eventuelt en annen kjent gjenstand (harpun, svømmefot etc.)

Det er også ønskelig med bilde av jegeren med fangsten. Bildene skal være i god oppløsning.

b. Når det gjelder fiskeslag som kan forveksles med andre, må detaljfoto også vedlegges.
c. Fisken bør dypfryses inntil rekorden er godkjent av juryen

 

5. Spesielle bestemmelser

Rekordlisten gjelder fiskeslag som av UV-jegeren vurderes som matfisk. Nye fiskeslag og fangstopplysninger skal allikevel godkjennes av juryen. Det er forbudt å harpunere eller stikke laksefisk her i landet, og hummer er totalfredet i forhold til dykking (skalldy

Les mer...

Norsk rekordliste i undervannsjakt

01.01.2014

Dette er den offisielle norske rekordlisten for undervannsjakt. Det er viktig å lese nøye gjennom reglene først og ikke slurve med å gjennomføre kravene det stilles. Ellers er det vanskelig å få rekorden godkjent gjennom den strenge juryen.

Les regelverk for registrering i norsk rekordliste for undervannsjakt


Dersom du har tatt andre store fisker som enten ikke er rekord, eller er godt nok dokumentert, kan du allikevel sende oss fangstopplysninger og bilde som vi kan legge ut på våre nettsider. 

Ål og Piggå er fredet, de oppførte fangstene på disse artene ble innmeldt før fredning ble iverksatt. Det er ikke mulig å registrere rekorder på fiskeslag som er fredet. Vi fraråder sterkt våre lesere å fange fisk som er fredet. 

Les regler og meld inn fangster  

Berggylte

Vekt 2,05 kg
Lengd49 cm
Fangststed Horgo, Hordaland
Dato 02.09.06
UV-jeger Robin Jarnes
Harpun Frivannsliv Powerpoint 90




 

Blåstål

Vekt 0,72 kg
Lengde 36,5 cm
Fangststed Steinestø, Hordaland
Dato 20.08.06
UV-jeger Endreas Emblem
Harpun Cressisub 75





Breiflabb

Jeger: Eirik B. Vika

Harpun: Picasso Asegai 90

Sted: Radøy nord

Veiested: Rossnes

Vekt: 28 kg

Lengde: 121 cm


Skjellbrosme

Vekt/lengde: 1.77kg og 57cm

Sted: Ulsteinvik

Dato: 19.05.2018

Uv-jeger: Enno Swets

Harpun: Omer Cayman HF 100

Vitne: Linda Platerink



Fjesing

 

Vekt/lengde: 0,32 kg/37 cm

Sted: Hellisøy, Øygarden (Hordaland)

Dato: 11.juni 2016

Uv-jeger: Peder Tvedt

Harpun: Riffe M3

Vekt: Berkley

Vitner: Børje Møster, Daniel Derajik

Glassvar

Vekt 1.44 kg
Lengde  56 cm
Fangststed Nordre Bjorøyna
Dato 27.02.2016
UV-jeger Vidar Vold
Harpun Frivannsliv RedFish Hunter 100





Havabbor

Vekt 4,7 kg
Lengde 75 cm
Fangststed Kragerø
Dato 12.07.2016
UV-jeger Sjur Torve
Harpun Pathos Laser 85





Havål

Vekt 25 kg
Lengde 193 cm
Fangststed Mekjarvik, Rogaland
Dato 10.07.09
UV-jeger Frode Engen
Harpun JBL Slynge


Horngjel

Vekt 0,81 kg

Lengde 92 cm

Fangststed Sunndal

Dato 

UV-jeger Ola Gjøvik


Hyse

Vekt 5,32 kg
Lengde 73 cm
Fangststed Rovde i Vanylven
Dato 03.03.2018
UV-jeger Otto Hauge Hellebust
Harpun Frivannsliv Hunter 95





Knurr

Vekt 0,33 kg
Lengde 35 cm
Fangststed Sandvågen, Rogaland
Dato 29.08.05
UV-jeger Håvard Øye Svendsen
Harpun Hawaislynge







Kveite (All kveite over 200cm er nå fredet, fangster vil ikke bli registrert)

Vekt 156 kg
Lengde 229 cm
Fangststed Rolla, Harstad
Dato 24.08.2016
UV-jeger Raivo Saknitis
Harpun Teaksea Azimuth 115





Lange

Vekt 12,70 kg
Lengde 123 cm
Fangststed Fosnstraumen, Hordaland
Dato 1.05.07
UV-jeger Sverre Kjevik
Harpun Riffe Competitor S3







Lomre

Vekt 1,44kg
Lengde 47,5 cm
Fangststed Tjeldsundet, Troms
Dato 9.06.2013
UV-jeger Erlend Hammari
Harpun Frivannsliv Senior 90







Lyr

Vekt 12.20 kg
Lengde 107 cm
Fangststed Fosnstraumen, Hordaland
Dato 01.05.03
UV-jeger Rolf Iversen
Harpun JBL Magnum 450xHD





Lysing

Vekt: 4,39kg

Lengde: 87 cm

Fangststed: MOldefjorden

Dato 24.07.2016

UV-jeger Adrian Sunde

Harpun: Laser Open 90

Makrell

Vekt 730g
Lengde 43 cm
Fangststed Aure, Møre og Romsdal
Dato 27.08.2015
UV-jeger Bo Vad Sørensen
Harpun Omer Cayman 90



Paddetorsk

Vekt 0,31 kg
Lengde 30,5 cm
Fangststed Karmøy, Rogaland
Dato 08.06.08
UV-jeger Helge Fredrik Johnsen
Harpun Sporasub Aspic 90









Pigghå - NÅ FREDET - Ikke åpent for registreringer!

Denne arten er for øyeblikket rødlistet, og vi tar derfor ikke imot rekordinnmeldinger på denne arten.
Vekt 5,28 kg
Lengde 104 cm
Fangststed Karmsundet, Rogaland
Dato 29.12.05
UV-jeger Sigbjørn Toskedal
Harpun Totemsub Aqua








 

Piggskate

Vekt 9,75 kg
Lengde ukjent
Fangststed Sandøy, Møre og Romsdal
Dato 18.10.03
UV-jeger Tor Sæther
Harpun Sporasub Black Viper 110

 







Piggvar

 

Vekt 17,30
Lengde ukjent
Fangststed Hellesøy, Hordaland
Dato 1997
UV-jeger Bjørn Allan Hoven
Harpun ukjent


 



Rognkjeks


Vekt 6,3kg
Lengde 60 cm
Fangststed Færøy (Askøy)
Dato 24.02.2011
UV-jeger Håkon Stang
Harpun Tatt med hendene



 


 

Rødspette


Vekt 5,57 kg
Lengde 73 cm
Fangststed Heimarkstraumen, Austevoll, Hordaland
Dato 04.05.07
UV-jeger Michael Elholm
Harpun ukjent


 

Sandflyndre


Vekt 0,60 kg
Lengde 39 cm
Fangststed Straume på Radøy, Hordaland
Dato 13.11.03
UV-jeger Miriam Nordanger
Harpun ukjent


 

Sei

Vekt 19,2 kg
Lengde 123 cm    
Fangststed Bodø
Dato 5.7.2009
UV-jeger Michael Byø
Harpun picasso century carbontitanium 110cm



Sild

Vekt 0,51 kg
Lengde 39 cm
Fangststed Fosnstraumen, Hordaland
Dato 13.05.07
UV-jeger Alexander Førde
Harpun ukjent



Skrubbe


Vekt 3,60 kg
Lengde 49 cm
Fangststed Dalsfjorden, Møre og Romsdal
Dato 28.12.06
UV-jeger Trond Egil Madsen
Harpun ukjent



Slettvar


Vekt 3,90 kg
Lengde 68 cm
Fangststed Randaberg, Rogaland
Dato 04.06.10
UV-jeger Øyvind Nesheim
Harpun ukjent




 

Steinbit


Vekt 16,9 kg
Lengde 125 cm
Fangststed Fosnstraumen, Radøy
Dato 06.05.06
UV-jeger Joar Laksy
Harpun ukjent



 

St.peter`s fisk

Vekt 2,78kg
Lengde 54 cm
Fangststed Byfjorden, Stavanger
Dato 11.09.2016
UV-jeger Frode Engen
Harpun Slynge

Taggmakrell

Vekt 1,12 kg
Lengde  
Fangststed Fosnstraumen, Hordaland
Dato 05.05.2017
UV-jeger Hans-Christian Knudsen
Harpun Tactical Carbon 115



Torsk

Vekt 28,00 kg
Lengde 118 cm
Fangststed Volda, Møre og Romsdal
Dato 18.01.09
UV-jeger Børje Møster
Harpun ukjent




 


 


Tykkleppet Multe

Vekt 4,09 kg
Lengde 73 cm
Fangststed Tromøya, Aust Agder
Dato 26.07.07
UV-jeger Johnny Martinsen
Harpun ukjent



 

Tunge

 

Vekt 1,550
Lengde 54 cm
Fangststed Mandal
Dato 4.05.2013
UV-jeger Nicolai Hofstedt
Harpun Silvimar voodoo rail 75



Ål -  NÅ FREDET - Ikke åpent for registreringer!


Vekt 1,47 kg
Lengde 94 cm
Fangststed Bjørkheim, Hordaland
Dato 02.10.05
UV-jeger Helge Løvskar
Harpun  

OBS: Dette fiskeslaget står for tiden på rødlisten over truede arter, og det oppfordres derfor til unngå beskatning av disse.

 

 

 

Les mer...

Nordic Spearfishing-event Frøya 2013

01.01.2014

Fotograf Harald Hjellum © 2013

Det er onsdag morgen, og en 14 timers biltur står for tur. Vi starter på Mjømna i Gulen, setter kursen raskt mot Bergen for å plukke opp Harald Hjellum og Henrik Sylta. Så er det strake veien til Frøya, nordvest for Hitra. Nordic spearfishing-event står for tur. 

Fotograf Harald Hjellum © 2013

 

Turen gikk raskt og nesten smertefritt. Foruten noen korte dikusjoner om disposisjon til vannlatingspause gikk turen i ett strekk. Klokken 02.12 triller vi inn på havfiskecampen på Frøya hvor vi skal tilbringe de neste 4 dagene sammen med noen av de beste undervannsjegerene i Norden.

-

Fotograf Harald Hjellum © 2013

-

Tidlig neste morgen (så tidlig at Henrik fortjent gikk under kallenavnet Grinchen resten av turen) var det klart for rekognisering av havområdet. De finske utøverene har allerede holdt på en uke, så vi må bruke tiden godt! Området rundt frøya er kjent for svært godt fiske av Lyr, Torsk og Kveite, så her er det bare å glede seg!

-

Fotograf Harald Hjellum 

 

 

Torsdag kveld var det samling og forbredelser til konkurransen som startet fredag morgen. Regler, premier, pokaler og konkurranseområder ble presentert! 

 

 

Reglene for konkurransen var enkle.

  • Fisk under 2kg gir ikke poeng. 
  • Hvert gram fisk gir 1 poeng (maks 5000 poeng pr fisk)
  • Hver fisk gir 1000 ekstrapoeng.
  • Fra startskuddet går har du 5 timer til å jakte før du skal være tilbake til målområdet. Det er kun lov å svømme (kajakk, båt etc er ikke tillatt)
  • All fisk skal leveres til innveiing og filetering tilbake på land. 

På konkurransens første dag kunne du velge mellom 3 forskjellige startpunkt. Vi i Frivannsliv startet fra punkt B, og kom over store mengder kamskjell, men vi traff ikke de beste fiskeplassene... Det gjorde derimot det danske laget som tydligvis hadde gjort rekogninseringsjobben svært godt! Det ble harpunert  550kg fisk iløpet av dagen.

Foto Frivannsliv

-

På kokurransens andre og siste dag dro vi leger ut i havet, på et område med mye skvalpeskjør og åpent hav. Vi kunne velge mellom to ulike startpunkt. Idag var vi i Frivannsliv mer heldig med fangsten, vi kom over områder med mye lyr og torsk, men fisken viste seg å være veldig sky. Danmark viste igjen hvem som var best forberedt og kom opp med noen imponerende fangster! Også denne dagen ble det harpunert rundt 550 kg fisk. 

Frivannsliv prøver å hjelpe litt til med vekten i håp om noen ekstra poeng... Fotograf Harald Hjellum

-

 

 

Fotograf Harald Hjellum

-

Til slutt sender vi en liten oppfordring til alle dere undervannsjegere der ute; Å delta på arrangement gjennom klubber og konkurranser er en flott måte å holde sporten vår i live! Det å dele erfaringer og engasjement med undervannsjegere fra hele verden er virkelig noe å anbefale!

 

Se flere bilder under resultatene. 

-

Resultater individuellt:

1. Johan Nielsen 150.800 poeng (Danmark)

2. Thomas Brogaard 128.300 poeng (Danmark)

3. Kim Westergaard 98.200 poeng (Danmark)

Beste normann er Atle Skaug på 14.plass  med  45.600 poeng. 

-

Resultater lag:

1. Danmark 1  -  357.100 poeng

2. Finland 1  -  208.200 poeng

3. danmark 2 - 183.200 poeng

-

Største fisk:

Joonas Lasslia - Torsk 7150 gram 

-

 

Video fra Matti Pykko:

-

Alle foto er av Fotograf Harald Hjellum og kan ikke brukes uten tillatelse.

-

Fotograf Harald Hjellum 

 

 

 

Les mer...

Årets største fangster

28.12.2013

Hvert år presenterer Frivannsliv de største fangstene fanget under fridykking. Her vil vi presentere de største fisker som er tatt i løpet av året, innenfor disse fiskeslag. 

Torsk, sei, lyr, steinbit, breiflabb og en fisk fra flyndrefamilien. Se regler for innmelding og registrering nederst på siden. 

 

Største fangster 2018

Lyr: 9.71 kg

UV-jeger: Afif J.Tabbara

Sted: Austevoll

Harpun: Arcus 107 wood


Breiflabb 9.68 kg
UV-jeger: Jan Roald Wolff
Sted: Volda
Harpun: Tactical Carbon 115

 

Hyse 5,32 kg
Lengde: 73 cm
Fangststed: Rovde i Vanylven
Dato: 03.03.2018
UV-jeger: Otto Hauge Hellebust
Harpun: Frivannsliv Hunter 95

 

Torsk 23,5 kg
UV-Jeger: Peder Tvedt
Sted: Volda
Harpun: Frivannsliv Tactical Carbon 115
Dato: 2. februar 

 

Steinbit 12.35kg

Uv-jeger: Audun Røine

Sted: Aure

Dybde: 15m

Harpun: Rebel Eliptic 95

 

Største fangster 2017

Torsk 20,1kg

UV-Jeger: Michael Byø

Sted: Saltstraumen

Harpun: Rob Allen Tuna 100

Dato: September 2017

Lyr 10,7 kg

UV-Jeger:Peder Tvedt

Sted: Rongesundet, Hordaland

Harpun: Frivannsliv Tactical carbon

Dato: 2.7.2017

 

Breiflabb: 28 kg

UV-Jeger: Eirik B. Vika

Sted: Radøy Nord

Harpun: Picasso Asegai 90

Dato: 14.07.17

 

Sei 5,80 kg

UV-Jeger:Roy Kristiansen

Sted: Volda

Harpun: Frivannsliv Tactical Carbon 115

Dato: 04.02.2017

 

Kveite 115kg (etter tabell)

UV-Jeger: Rene Sethereng (assistert av Magnus Pollestad)

Sted: Engleøya, Steigen

Harpun: Riffe M-Tech og Frivannsliv Tactical Carbon 115

Dato: 03.06.2017

Flyndre (Piggvar): 7.87kg

UV-Jeger: Emilis Pocius

Sted: Stavanger

Dato: 15.04.2017

Steinbit: 11.34

UV-Jeger: Rimas Šteimantas

Sted: Kjerringøy

Dato: 04.04.2017

2016

Lyr 10,72 kg

UV-Jeger: Krzysztof Gregor

Sted: Fosnstraumen

Harpun: Frivannsliv Njord

Dybde: Ca. 19 meter

Dato: 13.05.2016

Torsk 19,8 kg

UV-Jeger: Børje Møster

Sted: Saltstraumen

Harpun: Frivannsliv Tactical Carbon 115

Dybde: Ca. 12 meter

Dato: 13.11.2016

Steinbit 14,9 kg

UV-Jeger: Axel Schüller

Sted: Tromsø

Dato: 17.06.2016

Sei 10,78 kg

UV-Jeger: Ardian Sunde

Sted: Moldefjorden

Dybde: 10-meter

Dato: 15.06.2016

 

Breiflabb 14,53 kg 

UV-Jeger: Kjetil Frantzen

Sted:Skorpo utenfor Strøno

Harpun: Frivannsliv Senior 90

Dybde: Ca. 5 meter

Dato: 27.11.2016

 

Flyndre (Kveite) 156 kg (ny norsk rekord!)

UV-Jeger: Raivo Saknitis

Sted: Harstad

Dato:24.08.2016


Største fangster 2015

Torsk 17.8 kg

UV-Jeger: Atle Skaug

Sted: Aure

Harpun: Frivannsliv Hunter 95

Dybde: Ca. 18 meter

Dato: 27.08.2015

Lyr 10.59 Krzysztof Gregor

UV-Jeger:Krzysztof Gregor

Sted: Bognøystraumen

Tatt med: Frivannsliv Njord

Dato: 16.10.2015

Steinbit 12kg

UV-Jeger:René Sethereng

Sted: Fosnstraumen, Hordaland

Tatt med: Riffe Metal Tech

Dato: 1. mai 2015

 

Sei 14.82kg

UV-Jeger: Mindaugas Lesinkas

Sted: Bergen

Dybde: 19 meter

Dato: 8.august

Flyndre 66.5 kg (kveite)

UV-Jeger: Andrius Maliauskas

Sted: Lofoten

Dato: 15.17.2015

 

Breiflabb - ingen registreringer

 


Største fangster 2014 

Sei 13.1 kg

UV-Jeger: Ørjan Dyrnes

Sted: Klubbneset, Kristiansund

Tatt med: Picasso 100

Dybde: 8 meter

 

 

Lyr 9.3 kg 

Uv-Jeger: Børje Møster

Sted: Bognestraumen, Hordaland

Harpun: Frivannsliv Tactical Carbon 95   

 

 

 

Flyndre: Kveite 40 kg 

UV-Jeger: Kristoffer Raun

Sted: Saltfjorden

Tatt med: Harpun (Se video) 

Dybde: 6 meter 

 

 

Breiflabb 23.7 kg 

UV-Jeger: Børje Møster

Sted: Austrheim

Dato: 7.november 2014

  

Torsk 16.6 kg 

UV-Jeger: Børje Møster

Sted: Fosnstraumen (Hordaland)

Harpun: Frivannsliv Tactical Carbon 115 

Dybde: 30 meter

Steinbit 11.8 kg

UV-Jeger: Jan Banan Thalman

Sted: Fosnstraumen, Nordhordaland

Harpun: Frivannsliv Hunter 95 camo

Dybde: 13 meter

 


 

Største fangster 2013

 

Lyr:  8,25 kg

Undervannsjeger Atle Skaug harpunerte denne Lyren på Tusna 8.Oktober 2013.

 

 

Kveite 75 kg

Børge Ousland harpunerte denne kveiten på hele 75 kg! Kveiten ble harpunert i Steigen med en Frivannsliv Powerpoint harpun. Kveiten er og til godkjenning som ny norsk rekord. Rekordlisten for undervannsjakt finner du her. Gratulerer til Børge!

 

 

 

 

Torsk:  21,50 kg

Undervannsjeger Børje Møster harpunerte denne torsken 23 desember med en Frivannsliv Hunter 105 harpun .

 

 

Breiflabb: 15kg

Gøran Kjær Eriksson og Nicholas Reeves-Tyler tok i samarbeid denne breiflabben på 14,5 meters dyp 5. juni ved Karmøy i Rogaland.


Største fangster 2012

Torsk:  22 kg

Uv-jeger: Atle Skaug

Harpun: H-desholt

Sted: Kristiansund
Dato: 18.12.2012


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lyr:  11,8 kg

Uv-jeger: Baard Hansen

Harpun: Frivannsliv Hunter

Sted: Øygarden
Dato: 14.11.2012  

 

 

 

Sei:  13,2 kg

Uv-jeger: Ørjan Dyrnes

Harpun: Picasso

Sted: Vikaneset, Kristiansund

Dato: 22.12.2012

 

 

 

Flyndre:  81 kg (Kveite)

Uv-jeger: Kristian Larsen

Harpun: JB Esclapez Exium 100

Sted: Saltstrømmen, Bodø.
Dato:  18.08.2012

 

Breiflabb: 12.5 kg

Uv-jeger: Espen Bjørklund

Harpun: Omer Cayman Carbon

Sted: Tromsø

Dato: 30.07.2012

Steinbit :  16.4 kg

Uv-jeger: Koen P Dijkstra

Harpun: Riffe Metal Tech #3

Sted: Tromsø
Dato: 30.07.2012

Her vil vi presentere de største fisker som er tatt i løpet av året, innenfor disse fiskeslag.

Torsk, sei, lyr, steinbit, breiflabb og en fisk fra flyndrefamilien.

 


Største fangster 2011

Torsk: 22 kg

Uv-jeger: Ørjan Dyrnes
Harpun: H.Dessault Carbon 105
Sted: Kristiansund
Dato: 17.01.2011

 

Lyr: 9 kg

Uv-jeger:  Kenneth Strand Stubø
Harpun: Sporasub Aspic 90
Sted: Kristiansund
Dato: 3.12.2011

Sei: 14.2 kg

Uv-jeger: Ørjan Dyrnes
Harpun: Picasso 100
Sted: Klubba
Dato: 25.11.2011

 

Flyndre: 38 kg (Kveite)

Uv-jeger: Anders Karlson
Harpun: Ulusub 145 Mid-Handle
Sted: Tromsø
Dato:2.09.2011

 

Breiflabb: 13.5 kg

Uv-jeger: Erik Matre
Harpun: Picasso
Sted: Ervikane,Hordaland
Dato: 22.04.2011

 

Steinbit : 4.2

Uv-jeger: Nils Yrje Kirste
Harpun: Frivannsliv 90
Sted: Øygarden
Dato: 5.05.2011 - video her

Viktig: Bilde skal tydelig vise størrelsen på fangsten. Feks ved å legge den sammen med harpunen. Fisken skal og veies på en digitalvekt med et vitne. Fangster skal rapporteres innen en uke fra harpunering.

Regler for årets største fangster

1.Oppgi hvilke type vekt som er brukt, og helst bruke en vekt godkjent for kjøp og salg. Ikke godkjent med badevekt etc.

2.Dykkested og dato.

3.Vekt og lengdemål oppgis 

4.Foto av uv-jeger og fisk på samme bilde, og i tillegg et bilde der fiskens lengde kommer tydelig frem, f.eks. med en svømmefot eller meterstokk.

5.Minst ett vitne for veiing

6.Frivannsliv står fritt til å godkjenne fangsten.

Dersom fisken er større en registrert Norgesrekord og man ønsker å få den registrert der, må de strengere reglene for Rekordlisten følges. Les mer om dette her.

Breiflabb 9.68 Jan
Les mer...

Beste filmer

28.12.2013

Det å fange de beste opplevelsene under vann på film kan være svært utfordrende, selv om utstyret blir bedre og bedre, og kameraene mindre og mindre. Likevel hagler det inn med filmsnutter fra ivrige undervannsjegere og fridykkere året gjennom. I 2015 vil Frivannsliv samle de beste innsendte videosnuttene, og våre brukere kårer den den videosnutten som fenger, imponerer eller inspirerer mest! Last dine beste filmsnutter opp på youtube eller vimeo og del de med oss. Frivannsliv utnevner en jury som plukker ut de beste videoene som går videre til stemming.

Det stilles ikke krav til at videoinnholdet er fra 2015, og filmen må sendes inn til Frivannsliv senest 1.februar 2016, slik at en kan bruke Januar til å fullføre redigeringsarbeid dersom det er behov for det. 

Videoer til 2016 konkurransen