Rask levering
Til kassen
Totalt: 0
Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter

Vi anbefaler

Til kassen
Total: 0,-
Fridykking Undervannsjakt

Sikkerhet og fridykking

I denne artikkelen gir vi deg en gjennomgang av de sikkerhetshensynene en bør ivareta om en vil ha fridykking og undervannsjakt som en trygg og kjekk hobby. Denne artikkelen er ikke ment for deg som praktiserer APNEA (konkurransefridykking) der fokus ligger på prestasjon i dybde og tid. For APNEA gjelder egne sikkerhetsregler.

Måten man ivaretar sikkerheten på varierer i ulike deler av verden. I noen miljøer kan det se ut som at sikkerhetstiltak er totalt fraværende. Som eksempel finnes det miljøer der det praktiseres hyperventilering som pusteteknikk, og fridykking uten egen sikring (line). At dette øker faren for ulykker er det ingen tvil om. 

Da vi startet med å holde kurs i fridykking og undervannsjakt i Norge rundt år 2000 var fridykking en så godt som ukjent hobby i Norge, kun et fåtall personer var aktive. Etter 20 år med kursing og opplæring har det vokst frem et miljø og en kultur vi kan være særdeles stolte av. Ulykker blant fridykkere og undervannsjegere er så godt som fraværende. De få episodene vi kjenner til er resultat av manglende opplæring eller klare brudd på de enkle sikkerhetsreglene du får presentert i denne artikkelen og som er obligatisk læring på våre kurs.

 

Å dykke alene

Det tryggeste og kjekkeste er å alltid dykke sammen med noen du liker å være på tur med, og som du stoler på. Da har du noen med deg dersom noe skulle skje. Vi hverken kan eller vil oppfordre til å fridykke alene. Allikevel er det slik at mange fridykkere, og da spesielt undervannsjegere dykker i egne områder eller drar på tur alene. I slike tilfeller kan en ytterligere øke sikkerheten ved å redusere dykketider og dybder. Dette er spesielt aktuelt for undervannsjegere. De søker ofte mot områder der de kan jakte i fred. I forkant av dykket avtaler en hvilke områder og svømmeruter en ser for seg, og holder gjerne kontakt med hverandre visuelt i overflaten mellom dykkene, der det er mulig. 

Etterhvert som en blir en erfaren undervannsjeger søker en og mot områder med kraftigere tidevannstrømmer. Dette i kombinasjon med varierende siktforhold og kraftige harpuner gjør at mange foretrekker å være alene i området de jakter i. 

Dersom du ønsker å komme igang med denne hobbyen men mangler personer å dra på tur med kan du søke opp de ulike dykkeklubbene til Norges Dykkeforbund. Her treffer du gode miljøer og holdninger, og du kan bli med erfarne fridykkere ut på tur. Det er uansett en fordel å være med i et klubbmiljø som søker det samme som deg. Trygge og gode opplevelser i sjøen.

 

Den største trusselen: båter

Som fridykker beveger du deg i og like under havoverflaten og uønsket nærkontakt med båter blir dermed et viktig sikkerhetshensyn. Her er det du som har det største ansvaret med å gjøre deg så synlig som du kan. Bøye, flagg, line, hodemarkører og markeringslys er helt grunnleggende sikkerhetsutstyr. Vi kan ikke anta at en båtfører er obs på at det er fridykkere i vannet, vi kan heller ikke stole på at de vet hva bøyen og dykkerflagget betyr. 

Vurder derfor alltid båttrafikken i de områdene du er i. Å holde seg nært land er alltid en god måte å holde avtstad til båter. Om du under et dykk brått hører en båt kan du returnere til overflaten helt inne ved land og være trygg. Dersom du ikke er nærme land svømmer du rett opp under bøyen din.

Vær spesielt oppmerksom dersom du beveger deg i åpent vann eller skal krysse på tvers av sund. Sjekk at du har god sikt, har krefter nok til en effektiv krysning. Ikke ta unødvendige sjanser. 

 

 

Illustrasjon: Frivannsliv® ©

 

Man kan også dykke parvis, der begge har line til samme bøye og bytter på å bruke den samme harpunen. Den ene er oppe og observerer/følger med mens den andre dykker. Man kan da enten bruke samme line som går løst gjennom en ring i bøyen, eller dykke med hver sin line koblet til samme bøye. I en slik situasjon er det viktig at begge hele tiden har full kontroll på å peke harpunen i en ufarlig retning. Denne løsningen passer ekstra godt når man dykker sammen med ungdommer/nybegynnere på opplæringsjakt.

 Illustrasjon: Frivannsliv® ©

 

Selv om dagsformen vil variere mye, er det lurt å sette noen grenser for seg selv. Hvis man hele tiden skal slå sine egne rekorder, utsetter man seg for unødvendig risiko i forbindelse med undervannsjakt. Du må hele tiden ligge godt innenfor ditt maksimale ytelsesnivå, slik at du kan takle uforutsette hendelser.

Her følger noen anbefalte sikkerhetshensyn som man bør sette seg inn i før man går i gang med undervannsjakt. Selv om man kan lese seg til mye kunnskap omkring UV-jakt og fridykking, er det best å begynne med et fridykkerkurs. Deretter dykke sammen med erfarne undervannsjegere, som kan gi gode tips underveis.

  

Rutiner for god sikkerhet under fridykking og undervannsjakt

1. Ikke press deg utover sikker fridykking i forhold til dybde og tid. Ta ingen sjanser på dette. Familien din skal ikke måtte være bekymret for at du har undervannsjakt som hobby.

2. Det er sikrere å dykke sammen med andre, der man passer på hverandre. Tilpass dykkingen etter hvem du er med.

3. Dykk alltid med kniv og bøye med dykkeflagg, som er koblet til harpunen via blybeltet.

4. Kjenn dine begrensninger og gå gradvis frem. Sett dine egne grenser der du føler deg trygg og komfortabel. Det bør ikke være et mål å dykke dypere enn kameraten, eller å være best til å holde pusten. 

5. Avtal på forhånd hvor du har tenkt deg og hvor lenge du blir borte. Bruk klokke!

6. Husk at dersom du tar av deg blybelte flyter du lett som en kork. Dersom du føler deg utrygg, dropp blybeltet !

7. Behandle harpunen med respekt:

• Hold alltid harpunen i en sikker retning.

• Harpunen skal være sikret i nærheten av andre dykkere.

• Sett eller legg aldri fra deg en ladd harpun.

• Harpunen skal spennes og avspennes i sjøen.

• Skyt ikke mot bakgrunn du ikke har oversikt over

8. Unngå hyperventilering, og følg råd for trygge pusteteknikker. Eksperimenter aldri med egne pusteteknikker.

9. Avslutt dykket dersom du blir nedkjølt.

10. Vær forsiktig når du håndterer stor fisk som kveite, havål, steinbit og breiflabb.

11. Sjekk Blåskjellvarselet før du inntar blåskjell og østers. Det kan være gift-alger i sjøen.

12. Foreta aldri fridykking før eller etter et apparat-dykk, pga. faren for nitrogenovermetning.

13. Husk å utligne ører og maske når du går nedover. Fyll øregangene med sjøvann før du dykker. Dette gjør at utligningen blir mer skånsom for øret.

14. Ikke dykk med for mye bly. Trim blybeltet slik at du flyter helt ned til ca. 6 meter.

15. Vær ekstra forsiktig når det er dårlig sikt i sjøen eller ved nattdykk. Det kan være garn eller annen redskap i sjøen !

16. Ta ut snorkelen under selve dykket.

17. Sett av tid til pustepause på overflaten mellom hvert dykk. Det beste er å minimum doble pustetiden i forhold til dykket. Da lufter du ut igjen hele CO2 -mengden som har bygget seg opp i blodet.

18. Ikke slipp ut luft under dykket.

19. Spar på muskler og energi når du dykker, da forlenger du dykketiden og unngår å skremme bort fisken.

20. Se oppover når du skal opp til overflaten, se deg rundt og hold gjerne en hånd over hodet.

21. Unngå områder med mye båttrafikk, og dersom du skal ut i store bølger og områder med mye strøm må du enten selv være erfaren, eller dykke sammen med noen som er det. Ha respekt for naturkreftene, og vær også forsiktig når du beveger deg på land!

22. Ikke vær stappmett eller skrubbsulten når du dykker.

23. Som topptrent UV-jeger, bør du sette en grense på maks 20 meter ved UV-jakt og skjellplukking, kombinert med maks 90 sek dykketid. Da minsker du faren for gruntvanns-besvimelse (SWB) radikalt. Er du på grunnere vann f.eks. 10 meter, kan du øke dykketiden utover 90 sek dersom du føler for det. Driver du med UV-jakt helt ned til 30 meter, bør du korte ned på dykketiden.

24. Tenk positivt når du dykker, og bli trygg i sjøen. Føler du deg utrygg, er hele situasjonen også blitt utrygg.

25. Unngå å dykke med rester av rusmidler i kroppen. Spor av alkohol og en del medikamenter/narkotiske stoffer svekker dykkerefleksene, og kan føre til

besvimelse/drukning. Rester av alkohol fører også til raskere varmetap samt høyere puls.

26. Lær Hjerte-lungeredning (HLR), og strakstiltaket ved besvimelse ; Blås-klapp-snakk ! (BTT)

28. Gjør deg så synlig som du kan. 

29. Sett deg inn i lokale strømforhold og planlegg dykket etter tidevannstabeller hvis du dykker i områder med sterk strøm eller strømsund.

 

Faremomenter

Dersom man dykker ufornuftig, bruker farlige eller tvilsomme pusteteknikker, kombinert med det å presse seg over evne, kan det føre til fenomen som direkte black-out (besvimelse) eller gruntvannsbesvimelse (shallow water blackout). De fleste som driver UV-jakt skal fridykke på en trygg og god måte. Innenfor sporten apnea der man konkurrerer om å dykke dypest mulig, lengst mulig, eller holde pusten lengst mulig, er det svært viktig å ha gode kunnskaper om hvilke faremomenter ekstrem fridykking medfører.

Undervannsjakt skal ikke være noen ekstremsport, og familien din skal ikke ha noen grunn til å være bekymret når du går i sjøen. Derfor skal du holde deg godt innenfor dine egne maksimalgrenser når det gjelder dykkedybde og dykketid, og aldri manipulere kroppens egne sikkerhets-signaler. UV-jakt og apnea er ikke det samme.

 

Hyperventilering

Hyperventilering betyr overdrevet pusting samtidig som akvititetsnivået i kroppen er lavt. Noen fant en gang ut at dette var lurt å gjøre, slik at man klarte å holde pusten lengre. Det dukket etter hvert en stygg bakdel med denne teknikken. Det førte nemlig ofte til at man besvimte! Dette er altså en måte å narre kroppen til å tro at man har nok oksygen. Hyperventilering er farlig, og må for all del ikke gjøres i forbindelse med fridykking. Å besvime under vann kan lett føre til drukning. Det har skjedd stygge ulykker både i basseng og sjø pga. dette, også her til lands. For alle som driver med fridykking, er det viktig å ha en basiskunnskap om dette temaet. Derfor er dette også noe man lærer på et fridykkerkurs. 

Når vi holder pusten, senkes O2-nivået, samtidig som CO2 nivået stiger. Det er CO2 -nivået styrer pustetrangen vår. Jo høyere dette nivået er, jo mer ukomfortabelt blir det å holde pusten. Dersom vi i en ufrivillig situasjon måtte holde pusten maksimalt, vil til slutt CO2-nivået komme så høyt at det er umulig å undertrykke innpustingen. De kraftige pusterefleksene fører til at man trekker inn, enten man vil eller ikke. Dette skjer altså før man besvimer av O2-mangel. Slik er vi konstruert, og dette er helt naturlig. Vi kan altså ikke føle at vi har lite O2, men vi føler tydelig når vi har mye CO2. 

Risikoen med hyperventilering kommer av at CO2-nivået i blodet senkes dramatisk under denne overdrevne pustingen. Dersom man deretter holder pusten, vil kroppen bli narret til å tro at den har nok oksygen. Man kan altså besvime (O2-nivået har blitt for lavt) før CO2-nivået har steget så høyt at det gir tydelige signaler om pustebehov.

 

 Illustrasjon: Frivannsliv® ©

  

Gruntvannsbesvimelse (shallow water blackout) 

En annen risikofaktor er i direkte sammenheng med trykkets effekt på gassutvekslingen, og er dermed større jo dypere dykkeren går. Jo dypere man dykker jo mer øker trykket i lungene, og dette fører til at mer O2 tas opp i blodet. Under oppstigningen synker trykket i lungene raskt og om trykket blir mindre enn trykket i blodet reverseres gassutvekslingen og O2 passerer fra blodet til lungene. Samtidig trekkes CO2 ut fra blodet (pga lavere trykk i lungene) og et lavere CO2-nivå i blodet registreres og pustetrangen blir svakere, dette gir dykkeren en falsk følelse av at dette går bra rett før bevissløshet inntreffer. Dette fenomenet kan altså skje på grunt vann like før man når overflaten, derav navnet gruntvannsbesvimelse (SWB). Risikoen for SWB øker hvis man puster ut under dykket eller stanser på veien opp fra et dypt dykk. (Kilde : Erika Schagatay, forsker ved Dyklaboratoriet ved Zoofysiologiske Instituten, Sverige) 

Som topptrent UV-jeger, bør du sette en grense på maks 20 meter ved UV-jakt og skjellplukking, kombinert med maks 90 sek. dykketid på samme dyp. Da minsker du faren for gruntvanns-besvimelse (SWB) radikalt. Det er fridykking dypere enn 20 meter i kombinasjon med lang dykketid, som spesielt øker faren for gruntvannsbesvimelse. (Kilde : Terry Maas, Freedive). Dykker du altså på rundt 10-15 meter dyp kan du godt overskride tiden på 90 sekunder uten at dette trenger å være farlig. Om du er nede i både to og tre minutter kan være helt trygt så lenge du praktiserer trygge pusteteknikker før dykket, at du føler deg vel, og er på grunnere vann. Dersom du driver med UV-jakt helt ned mot 30 meter, kan dette være greit, så lenge du korter ned på dykketiden. Dykkedybde og tid bør altså stå i motsatt forhold til hverandre. Og det kan vel ikke nevnes for ofte at undervannsjegeren må holde seg langt innenfor sitt maks potensiale i forhold til dybde og tid.

Dagsformen vil for de fleste variere, og mange foretrekker å lytte til kroppen/intuisjon/følelse fremfor å følge informasjoner/alarmer på dykkecomputeren. Noen enkle rettesnorer kan allikevel være en stor fordel. Siden vi bruker line og fangstbøye under undervannsjakt, har vi på forhånd en linelengde som indikerer vår ønskede maksdybde. Når linen er stram, vet vi at vi i alle fall hvor dypt vi er.

En dykkecomputer for UV-jakt kan være nyttig. Etter dykket kan man se hvor mange ganger man har foretatt neddykkinger, hvor dypt/lenge man var nede, sjøtemperatur. osv. Når man dykker kan det være distraherende å kikke på computeren, fremfor å kjenne på kroppens egne signaler og fokusere på roen. I overflaten kan det derimot være interessant å måle overflatetid (surftime) for å sikre at man har lange nok pustepauser før neste dykk.

Det mest fornuftige en UV-jeger kan gjøre, er å sette grenser for seg selv. Nybegynnere vil ha en stor fremgang den første tiden i forhold til dybde og tid. På et tidspunkt bør man slutte med å slå sine personlige eller andres « rekorder ». På denne måten kan man drive sin hobby på en trygg måte. De gode opplevelsene under UV-jakt handler ikke om selvpining eller konkurranse. 

 

Sikkerhetsutstyr

Det finnes en rekke gode produkter som er med å å gjøre fridykking til en trygg hobby og fritidsaktivitet.

• Markeringsbøye med signalfarget line gjør deg synlig for båter og meddykkere. Du kan gjennomføre beltedropp uten å miste utstyr og duhar en livline til havoverflaten.

• Ved nattdykk markeres overflatebøyen med synlige lys og reflexer. 

• En kraftig signalfløyte i bøyen gjør det lettere å få kontakt om en nødsituasjon skulle oppstå

• Hodemarkør - et signalfarget tekstil som festes på maskestroppen.

• Vanntette mobilposer - ha mobilen med deg om du vil kunne varsle fra sjøen og der du er.

 

APNEA+UV-jakt = Økt risiko
 
Apnea og undervannsjakt bør ikke kombineres. Dette er to ulike måter å praksisere fridykking på og kan føre med seg unødvendig risiko dersom de kombineres.

Fokus som "Ta et apnea-kurs og bli en bedre undervannsjeger" underbygger at de dyktigste undervannsjegerene er dyktige som et resultat av lange dykketider og dype dykk. Når dybde og tider blir fokus, stiger risikoen. Å bruke sine  maksdybder eller makstider fra apnea i UV-jakten, kan være en uheldig måte å flytte ens egne grenser på og dermed øke risiko.

De flinkeste undervannsjerene vil fortelle deg at det er på grunt vann de finner fisk, og at de svært sjelden har behov for å jakte dypere enn 15 meter. Å bli en dyktig undervannsjeger bygger på erfaring, jaktteknikk og om å være på rett sted til rett tid. Vil du bli en bedre undervannsjeger? Praktiser undervannsjakt, bli med erfarne undervannsjegere på tur og les undervannsjegerens 7 bud.

 

Statistikk - Er det trygt å fridykke?

Om vi ser på miljøene for undervannsjakt utenfor Norge ser vi en helt annen sikkerhetskultur enn den vi har her i Norge. Undervannsjakten foregår ofte i varmere vann, og på større dyp. Det jaktes i stor grad uten sikkerhetsliner, markeringsbøyer eller med kompetanse fra kurs og opplæring. Det blir derfor helt feil å trekke frem statistikk fra utlandet om en ønsker å gjøre en troverdig vurdering av sikkerheten blant norske undervannsjegere og rekresjonelle fridykkere. Skal en vurdere dette må vi se på vårt eget miljø. 

I løpet av de nesten 20 årene vi har holdt kurs og jobbet med fridykking og undervannsjakt i Norge har vi sertifisert ca 3000 personer. Kursene gjennomføres innenfor CMAS og Norges Dykkerforbund sine rammeverk. Dette danner et viktig grunnlag for sikkerheten i den fine hobbyen vår.

 

Historisk sett kjenner vi til fire alvorlige ulykker i Norge, hvor det i alle fire enten ikke var tatt kurs eller ble tatt stor risiko som ikke er i tråd med det du har lest i denne artikkelen. Kilde: Norges Dykkeforbund.

Om vi skal se på det større bildet kan vi sammenligne apparatdykking (dykking med lufttanker) mot fridykking. I perioden 1999-2018 har det omkommet 97 personer under apparatdykking mot 3 innen fridykking (Kilde NDF.) I 2016 ble det for første gang i historien sertifisert flere fridykkere vs. apparatdykkere gjennom Norges Dykkeforbund, en trend som vedvarer. Poenget her er ikke å trekke apparatdykking frem som en farlig hobby, men som et perspektiv på at rekreasjonell fridykking er en trygg hobby gitt at en bruker sunn fornuft, og aller helst tar til seg kunnskap gjennom kurs.

Statestikk er hentet fra Norges Dykkerforbund frem til og med 2017. 

 

 

Produktet du valgte er lagt i handlekurven